Legger ned i Russland: − Handlingsrommet er blitt svært lite
Barentssekretariatet stenger sine tre kontorer nordvest i Russland: – Vi ser ingen annen utvei. Det er selvsagt en trist dag, sier Lars Georg Fordal.
Sekretariatet han leder, finansierer norsk-russiske samarbeidsprosjekter for å skape gjensidig forståelse på begge sider av grensen.
Coronapandemien og krigen i Ukraina endret barentssamarbeidet fullstendig.
– Pandemien stengte grensen for fysiske møter. Krigen førte til sanksjoner og restriksjoner som gjorde samarbeidet stadig mer komplisert, sier Fordal til VG.
Fem russisk ansatte ved sekretariatets kontorer i byene Arkhangelsk, Murmansk og Narjan-Mar blir sagt opp fra 1. februar neste år.
– Mindre samarbeid
Tilbake i Kirkenes sitter ti norske ansatte og ser at fremtiden er usikker.
– Det er ingen tvil om at handlingsrommet er blitt svært lite. Det vil bli mindre samarbeid. Jeg er ikke overrasket om vi får kutt i bevilgningene, sier Fordal.
Barentssekretariatets virksomhet er finansiert av Utenriksdepartementet. Det eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark.
Bredt samarbeid
Barentssekretariatet har siden 1996 hatt kontor i Russland. Før pandemien var det 150–200 grenseoverskridende prosjekter hvert år.
– Siden tidlig nittitall har det brede samarbeidet involvert 35.000–40.000 russere og nordmenn hvert år. Vi har vært en døråpner for dialog, sier Fordal.
Det har vært et samarbeid mellom organisasjoner innen det sivile samfunnet i nord, med hovedvekt på kultur, idrett og utdanning.
Norske og russiske journalister, kulturarbeidere, skoleklasser og studenter har møttes, idrettsutøvere har konkurrert. Konserter og teater har vært arrangert.
Sekretariatslederen mener folk-til-folk-samarbeidet også har åpnet for å ta opp mer kompliserte tema, som politiske uenigheter.
Russiske stemmer
– Etter invasjonen av Ukraina 24. februar, er samarbeidet med offisielle russiske institusjoner stoppet. Vi støtter ikke reiser til Russland og har ikke aktiviteter der.
Fordal ser likevel åpninger for enkelte former for samarbeidsprosjekter. Ikke med offisielle russiske aktører, gjerne med russere i eksil.
– Svært mange russere er mot krigen, men løper kanskje en personlig risiko ved å vise sin motstand. Vi vil legge til rette for at russiske stemmer også blir hørt.
I 2019 – siste året før pandemi og krig – hadde Barentssekretariatet et budsjett på 22,6 millioner kroner, mot knapt 13 millioner i år.
