Fuskesaken: Krever at skolen omgjør utestengelse
Advokat Magnus Stray Vyrje mener utestengelsen en student fra Høgskolen i Innlandet (HINN) er ugyldig, og må omgjøres.
Kortversjonen
- Advokat Magnus Stray Vyrje mener utestengelsen av en student ved Høgskolen i Innlandet (HINN) er ugyldig og ber skolen omgjøre vedtaket.
- Studenten ble utestengt i to semestre for å ha gjenbrukt to avsnitt av sin egen tekst fra en tidligere eksamen, som hun strøk på.
- Vyrje hevder at det er paradoksalt at lærere og professorer ikke rammes av samme regelverk om gjenbruk av tekst som studenter.
- Professor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen støtter Vyrje og mener tingrettens dom ikke kan bli stående.
Torsdag sendte Vyrje en begjæring til HINN, hvor han anklager dem for saksbehandlingsfeil, blant annet fordi flere sentrale momenter i saken ikke ble vurdert.
Han ber derfor skolen omgjøre vedtaket.
Vyrje er ekspert på opphavsrettopphavsrettBeskyttelsen av kreative verk, og har gitt råd til forskerforbundet i siteringspraksis og rettigheter til forskerresultater.
Lørdag skrev VG om en student ved HINN som ble utestengt i to semestre for å ha gjenbrukt to avsnitt av sin egen tekst fra en eksamen hun hadde strøket på semesteret før. Studenten tapte i april et søksmål mot staten i Oslo tingrett.
Saken har fått stor oppmerksomhet. I et åpent brev til HINN og Felles klagenemndFelles klagenemndNasjonal klageinstans i fuskesaker undertegnet flere hundre universitets- og høyskoleansatte til støtte for studenten.
I helgen anket studenten dommen til lagmannsretten. Det er opprettet en spleis til støtte for henne.
– Paradoks
Advokaten poengterer i begjæringen at studentens gjenbruk i utgangspunktet var fullt tillatt.
– Problemet var bare at hun ikke henviste til seg selv. Hadde hun gjort det, hadde alt vært greit, sier han.
Vyrje understreker også at hun ikke snyltet på noen andre.
Han kaller det et paradoks at de som dømmer studentene ikke rammes av samme regelverk.
– Lærere og professorer ved HINN bør se seg i speilet. Vil vi virkelig ha det slik, at studentene skal utvises i to semestre bare fordi de unnlater å opplyse om gjenbruk av tekst som de ikke har fått noen uttelling for?
Advokaten slår fast at gjenbruk av egne tekstavsnitt ikke rammes av forskningsetikken, og heller ikke av opphavsretten.
– Man kan ikke plagiere seg selv. Munch lagde fire versjoner av Skrik. Munch har blitt beskyldt for mye, men aldri for selvplagiat.
Les hele brevet her:
I en kommentar til VG påpeker HINN at saken er behandlet i skolens klagenemnd, Felles klagenemnd og i Oslo tingrett, og at alle har kommet frem til samme resultat.
– Vi kan ikke gå inn i en diskusjon om en enkeltsak, som heller ikke er avsluttet, og vi avventer den videre behandlingen av saken, skriver de i en e-post.
Trakk seg fra nemnd: – Føler ansvar for å si fra
– Dommen kan ikke bli stående
Vyrje får støtte av jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen, som også ber skolen omgjøre vedtaket. Han er tidligere leder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning.
– Tingrettens dom kan ikke bli stående, sier Giersten.
Også han reagerer på at reglene for akademisk skriving er strengere for studenter enn for professorer.
– I akademia er gjenbruk av tekst helt vanlig. Det sier seg selv at når man forsker på et bestemt fenomen så vil man ofte gjenbruke det man har skrevet tidligere.
I forskningsetikkloven, som professorene må forholde seg til, er det ikke noe som heter fusk, men derimot uredelighet.
For å ha opptrådt vitenskapelig uredelig kreves det «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer», forklarer Giersten.
– Man kan ikke sette likhetstegn mellom uredelighet og gjenbruk av egen tekst, som HINN gjør her.
– Kan ikke håndteres bokstavelig
Giertsen mener høyskolen burde ha vurdert om studenten i besvarelsen hadde dokumentert tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter, heller enn å opprette fuskesak.
– Gjenbruken gjaldt kun ti prosent av besvarelsen. Hvis teksten hun har gjenbrukt er relevant for oppgaven hun skulle svare på, så har hun oppfylt dette kravet.
Han mener måten HINN har formulert forskriften, gjør at de ikke skiller mellom uredelighet og slurv.
– En slik forskrift kan ikke håndheves bokstavelig.
Ber statsråden svare
Rødt-politiker Sofie Marhaug stilte denne uken skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
«Vil statsråden ta initiativ til en klargjøring av loven slik at den ikke benyttes til å omdefinere uskyldige og hederlige studenter til kjeltringer?» spør hun.
Moe har foreløpig ikke svart.
