Valgforskere om hovedmotstanderne: Ikke lett å se forskjell

Høyre tjener på å la kritikken mot Støre-regjeringen gå sin gang og ikke være for konkrete på egne alternativer, mener valgforskere. De forstår at vanlige folk sliter med å se forskjell.

– Det er veldig mange som er kritiske til regjeringen. De som tjener på det er Høyre, som ikke har en politikk som er radikalt forskjellig fra regjeringen. Men velgerne går til dem, ikke til partier som har veldig alternative løsninger, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Denne helgen samles Høyre til landsmøte på Gardermoen. I månedene som har ledet opp til det, har de sust fram på alle meningsmålinger.

På VGs partimålinger har de ligget over 30-tallet helt siden september, sist i mars.

Og så lenge det fortsetter sånn, er Høyre tjent med å ikke gå alt for konkret inn i hva som er deres alternativer, mener Stein.

– Tjener på å ikke være for konkrete

Stein ramser opp noen av de største sakene regjeringen har stri med i år:

• Strøm
• Ukraina
• Prisstigningen
• Skatteøkningene fra regjeringen

– I strømpolitikken, som mange er veldig opptatte av, er det ikke sånn at Høyre står for en veldig radikalt forskjellig politikk fra Ap. Når det gjelder spørsmål om Nato og Ukraina er det jo ikke noen uenighet, sier han.

Han viser videre til Høyres alternative statsbudsjett, der de beholdt 36 milliarder av regjeringens skatteskjerpelser, først og fremst for kraftbransjen.

– Høyre vil si at som opposisjonsparti kan man ikke endre alt i regjeringens budsjett. Det er nok noen forskjeller på innretning og omfang av skatt, men de har også langt på vei sagt at de som har de bredeste skuldrene må bære mest.

Partiet har blant annet vært kritiske til lakseskatten. Men de har også sagt at de vil ta endelig stilling til regjeringens forslag om en slik skatt når den blir lagt frem.

– Jeg tror velgerne har en grei forståelse av hva Høyre mener om skatt. De tjener på å komme med et generelt ønske om mindre skatt uten å være for konkrete. Hvis du begynner å snakke veldig konkret må du også begynne å snakke om hvilke utgifter som skal bort, mener Stein.

– Det som kanskje er en rimelig antakelse er nok at høyre nok ville vært mer lydhøre for innspill fra næringslivet, legger han til.

«Sosialistisk Høyreparti»

Aslak Versto Storsletten er historiker og rådgiver i Civita. Han mener det ikke er tvil om at Høyre har beveget seg i mer sosialdemokratisk retning etter at Erna Solberg tok over.

– Jeg pleier litt flåsete å karakterisere høyre som sosialistisk høyreparti, fordi jeg ikke alltid klarer å se forskjell på Ap og Høyre, sier han og utdyper:

– Hvis man for eksempel ser på offentlig pengebruk ble den rekordstor under Erna Solberg - det har mye å gjøre med oljeinntektene som vokste proporsjonalt. Men Høyre som et gammelt prioriteringsparti er litt borte, mener jeg.

Samtidig sier han det er noen klare forskjeller mellom de to hovedmotstanderne: Offentlig versus privat drevet velferd, og skatt på eiere - det vil si formuesskatt og utbytteskatt.

– Paradoks

– Det er vel ikke slik at man ser veldig skarpe forskjeller mellom Høyre og Ap, sier valgforsker og professor emeritus Bernt Aardal.

Han kaller det et paradoks at lekkasjene fra Høyre til Ap har vært såpass store som de har vært.

– Det er betydelige overganger fra Ap til Høyre, men på flere av områdene hvor man tenker at regjeringspartiene har blitt rammet - som strøm og inflasjon - har ikke Høyre nødvendigvis stått frem med helt andre løsninger. Tvert imot har jo Erna Solberg sagt at de ikke ville ført en veldig annen politikk på noen av disse feltene.

Han peker på at folk var fornøyde med Erna Solbergs krisehåndtering under pandemien, og at hun fikk relativt sett lite kritikk også fra andre partier. Til sammenlikning sier han regjeringspartiene nå får kritikk fra alle kanter.

Samtidig trekker han frem at opposisjonspartier som Venstre og Frp nå har kommet med mye kritikk av regjeringen - nettopp på områdene der det ikke er så stor forskjell på Høyre og Ap.

– Det kan godt være at vi vil se en litt annen situasjon fremover hvor Høyre ikke bare kan kritisere regjeringen, men kan få en form for flankeproblemer både til høyre og venstre for seg selv.

– Men inntil videre er de tjent med å sitte stille i båten?

– Så lenge meningsmålingene viser det de viser, så er det klart at det er vel ingen grunn til at de ikke skal gjøre det.

«Performance-politikk»

Stein beskriver mange av de store problemene Norge står overfor i dag som valenssaker - det vil si saker der det ikke handler om at partiene er for eller imot noe, men at man er enige om målet - og litt uenige om veien dit.

Det samme peker statsviter Anders Todal Jensen ved NTNU på:

– Vi er over på noe som kalles «performance-politikk». Veldig mange velgere er i utgangspunktet enige i de grunnleggende målene i politikken, og så blir det en konkurranse mellom de store partiene om hvem som mest effektivt kan levere på de målene. Da er den store fordelen å sitte i opposisjon, i alle falle når regjeringen leverer dårlig i forhold til det som er forventningen.

Og når velgerne ikke ser store forskjeller på de største partiene, samtidig som de oppfatter at regjeringen leverer dårlig, sier han det blir Aps problem:

– Hele problemet for Ap er at et ikke er noen forskjell lenger. Hvis det finnes en forskjell har det blitt en veldig godt skjult hemmelighet.

Vinner på å la det gå

Også valgforsker Johannes Bergh sier noe av det som går best for Høyre om dagen, er når alle andre snakker om regjeringens problemer.

– De har sånn sett ikke noen stor interesse av å få oppmerksomheten bort fra det. Men i spørsmålene hvor velgerne er misfornøyde med den nåværende regjeringen er det ikke sikkert forskjellene er så veldig store til partiet Høyre. Og det er ikke sikkert at velgerne ønsker en tydelig ideologisk endring av politikken i retning høyresiden.

Han mener Høyre kan komme unna med å vente med å komme konkrete alternativer i store saker, som innretning og nivå på de store nye skattene regjeringen har kommet med, inntil videre.

– På kort sikt tror jeg Høyre vinner veldig på å bare la kritikken av regjeringen gå sin gang. Men i et lengre perspektiv er jo ikke det en holdbar strategi for et politisk parti, da må man presentere egne løsninger.

Han mener Høyres suksess på meningsmålingene handler mer om styringsdyktighet enn om politikk. Han peker på at folk var fornøyde med Erna Solbergs krisehåndtering under pandemien, og er misfornøyde med regjeringens krisehåndtering nå.

– Det store flertallet mente at Høyre gjorde en god jobb under håndteringen av pandemien. Så husker man kanskje ikke så godt de tingene som var mer konfliktfylt under hennes regjeringsperiode.

Høyre: – Belærende

Høyre-nestleder Henrik Asheim svarer at han mener det er noe «belærende» over eksperter som «nærmest fremstiller fremstiller det som at folk stemmer Høyre fordi de vil ha mer Ap-politikk».

– Da tror jeg man undervurderer velgerne. Jeg tror velgerne ser hvordan regjeringen styrer, og så ser de på Erna og tenker at det ville vært både tryggere og mer forutsigbart.

Han svarer på kritikken bit for bit:

I strømpolitikken sier Asheim Høyre skiller seg ut ved at de før nyttår foreslo tolv konkrete tiltak for økt kraftproduksjon

– De har kommet oss i møte på to, men ti av grepene gjenstår fortsatt.

I Ukraina-politikken sier han Ap og Høyre står sammen om hovedlinjen slik den har blitt, men peker på at Høyre har vært svært kritiske til regjeringens sendrektighet i startfasen.

– Senest denne uken fremmet Høyre i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget kritikk av regjeringens innledende Ukraina-håndtering.

Når det gjelder skatt sier han at Høyre kutter skattene med over ti milliarder i sitt alternative statsbudsjett opp mot regjeringens budsjett.

– Vi vil fjerne den økte arbeidsgiveravgiften og vi er mot grunnrenteskatten de har foreslått. Vi har også vært tydelige på hvilke utgifter som skal bort, vi vil blant annet øke effektiviseringen i offentlig sektor og ikke bruke store summer på å oppløse kommuner og fylker.