Student: − Tjener mer, men sitter igjen med mindre

Erica Kunz-Skrede (28) opplever en helt annen økonomi nå enn da hun begynte å studere. Flere dropper å være sosiale for å spare penger.

Studenten er en av dem som opplever at ting er dyrere, nå planlegger hun alle kjøp. Det er hun ikke alene om.

Halvparten av oss bruker mer tid enn før på å planlegge innkjøp. Det viser en ny undersøkelse blant hele befolkningen, utført av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– Nå sliter jeg med å klare de samme utgiftene som da jeg begynte å studere, sier Erica Kunz-Skrede (28).

Hun flyttet fra Lillehammer i 2017 for å studere i Oslo, og merker at student-budsjettet er endret.

– For fire år siden jobbet jeg i butikk og fikk rundt 3000-4000 kroner utbetalt i måneden, i tillegg til studiestøtten. Da hadde jeg penger til å spare og bruke etter alle utgifter var betalt. Nå tjener jeg mer, men sitter igjen med mindre.

28-åringen tar master i anvendt folkevitenskap på Høyskolen Kristiania. Hun har et verv som studentleder som gjør at hun har utbetalt en inntekt ved siden av studiestøtten.

– Vi hører mye fra våre studenter om at de nå blir nødt til å stramme inn på områder som bekymrer oss, på områder som vi tenker at det er usunt å stramme inn på, sier Maika Marie Godal Dam som er leder for NSO.

I undersøkelsen svarer 1 av 3 at de har kuttet i sosiale aktiviteter og kulturtilbud.

Kunz-Skrede er veldig glad i å dra på restaurant, spille minigolf og bowling.

– Men det er også noe som koster mye, og jeg merker at jeg nedprioriterer det.

– Det tenker jeg er veldig synd, for vi vet at mange studenter er helt avhengige av å ha et eksternt sosialt nettverk. De har ofte flyttet hjemme fra familie og barndomsvenner, sier NSO-lederen.

Student Kunz-Skrede kjenner seg igjen.

– I løpet av det siste halvårene har jeg gått mindre ut, og vært mer hjemme for å få økonomien til å gå rundt, sier hun.

Dropper legebesøk og medisin

Litt over 1 av 10 oppgir i undersøkelsen at de har latt være å oppsøke nødvendige helsetjenester og innkjøp av medisiner.

Av de som dropper å dra til legen viser undersøkelsen at de fleste er i aldersgruppen 18 til 39 år, og med inntekt på under 300 000 i året.

– Studentene overrepresentert i disse gruppene. Det er ikke bra å ikke gå til legen, sier NSO-lederen.

Student Kunz-Skrede er plaget av astma, og må prioritere medisiner og legebesøk.

– Jeg må følge opp en operasjon jeg hadde tidligere i høst. Det jo litt kjipe utgifter, men det må gjøres, sier hun og legger til:

– Det gjør at jeg må planlegge mer, og tenke mer over hva man bruker penger på, og hvor man kan spare inn ting. Jeg må finne andre ting å kutte ned på.

Hun kjenner flere som dropper å dra til legen eller optikeren. For litt siden var hun hos tannlegen, og møtte på en ny utgift.

– Prisen gikk opp med 500 kroner mer enn det jeg planla. Så det var litt sånn, oi, der gikk det veldig mye penger.

Jobber mer enn før

Studenter jobber over 20 prosent mer nå enn for fem år siden. Det viser Studiebarometeret for 2022, som ble lagt frem i februar.

– Jeg får det akkurat til å gå rundt, sa NTNU-student Kevin Heiberg (23) til VG da tallene ble presentert.

23-åringen i Ålesund er fulltidsstudent med to deltidsjobber.

Studentorganisasjonene har i lengre tid krevd at støtten som utbetales fra Lånekassen økes.

– Pekt på en løsning lenge

NSO har tidligere fremmet krav om at studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. NSO-lederen mener kravet er blitt enda mer aktuelt det siste året med den prisøkningen som har vært.

– Det å knytte den til grunnbeløp i folketrygden som justeres i takt med prisen i samfunnet er den beste løsningen, sier Godal Dam.

Regjeringen har de siste dagene vært samler for budsjettkonferanse for å diskutere neste års statsbudsjett.

– Selv om studiestøtten fikk en økning over statsprosjektet i 2023, så ser vi at den langt på vei spises opp av den inflasjonen som har vært i samfunnet.