KATASTROFE: I 2003 eksploderte romfergen «Colombia» før den rakk å lande på jorden, etter et 16 dagers langt oppdrag i verdensrommet. Syv astronauter mistet livet i den fatale ulykken. Foto: KARL RONSTROM, REUTERS
KATASTROFE: I 2003 eksploderte romfergen «Colombia» før den rakk å lande på jorden, etter et 16 dagers langt oppdrag i verdensrommet. Syv astronauter mistet livet i den fatale ulykken. Foto: KARL RONSTROM, REUTERS

Romfergenes forbannelse

INNENRIKS

Fra månelandingen i 1969 og frem til i dag har den amerikanske romfartshistorien gitt verden utrolige oppdagelser. Men den har også ført med seg enorme tragedier og tap av menneskeliv. Dette er de verste romfarts-katastrofene.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 15.02.18 08:57

Det er formiddag 1. februar i 2003. Fra himmelen over de amerikanske delstatene California, Texas og Arizona begynner metallbiter å falle fra himmelen. Noen små, mens andre på flere hundre kilo.

Fra bakken ser sjokkerte amerikanere en av romfartshistoriens største katastrofer utspille seg over hodene deres.

VG i 2003: NASA innstiller alle romferder etter «Columbia»-ulykken

Etter flere minutter med intense forsøk på radiokommunikasjon mellom romfartsorganisasjonen NASA ved kontrollsenteret i Houston i Texas, og Rick Husband – som var kommandør på romfergen «Columbia» – ble det klart at noe var helt galt.

De syv astronautene ombord på «Columbia» var på vei til å avslutte et 16 dager langt vitenskapelig oppdrag, og var på en rutinemessig flyging tilbake til jorden.

På vei tilbake kunne Rick Husband melde om at romfergen hadde problemer med de hydrauliske systemene, at temperaturen steg og at flere sensorer hadde sviktet.

Les også: Elon Musk – mannen med de ville ideene

Klokken 09.52 lokal tid mistet NASA forbindelsen med besetningen på romfergen midt i en setning. Selv om det var langt fra uvanlig med avbrytelser i kommunikasjonen, skal flere på bakken ha fått en dårlig følelse over hva som kunne ha skjedd – det skulle vise seg å være med rette.

Romfergen dukket ikke opp på landingsbanen på Kennedy Space Center i Florida da den skulle. I stedet fikk flygelederen meldinger om at en TV-stasjon viste bilder av «Columbia» som falt fra himmelen i et flammehav.

På dette tidspunktet var en av historiens største romfarts-katastrofer en realitet. «Columbia» var ødelagt og brant opp før den rakk å lande på jorden, med syv besetningsmedlemmer ombord.

Talte til befolkningen

4. februar 2003 holdt USAs daværende president George W. Bush en tale til befolkningen i ly av katastrofen:

– Nasjonen deler deres sorg og deres stolthet, sa han til de pårørende.

– I dag minnes vi ikke bare et øyeblikks tragedie, men syv liv fylt med målsettinger og store resultater, sa han videre.

Da støvet hadde lagt seg begynte et møysommelig arbeid. Årsaken til ulykken skulle kartlegges.

Dette var nemlig ikke den første store katastrofen i det amerikanske romfartsprogrammet. I 1986 eksploderte romfergen «Challenger» etter bare 73 sekunder i luften.

Syv besetningsmedlemmer var ombord og mistet livet i eksplosjonen.

Les mer: 30 år siden Challenger-tragedien

Etter et stort kartleggingsarbeid kom man fram til at kilden til romfergen «Columbias» ødeleggelse var noe som skjedde kun 82 sekunder etter at den ble skutt opp fra Kennedy Space Center 16. januar 2003.

Et stykke isoleringsskum på størrelse med en liten trillekoffert hadde løsrevet seg og ført til ødeleggelsen av varmeskjoldet på den venstre vingen. NASA visste om problemet med skummet, men det skulle i utgangspunktet være en harmløs feil at noe av dette ble løsrevet fra romfergen.

VG i 2003: Columbia-ulykken oppklart

Tross kraftig kritikk i en etterfølgende rapport ble ingen stilt rettslig ansvarlig for tragedien.

Enorme krefter for å unnslippe gravitasjonen

Knut Robert Fossum er forskningsleder ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet (CIRiS) ved NTNU Samfunnsforskning.

Han forteller at det, i likhet med vanlig luftfart, er størst fare for ulykker under start og landing.

– Innenfor romfarten skal det enorme krefter til for å unnslippe jordens gravitasjon, og enorme energimengder når man skal tilbake gjennom atmosfæren. Der er det den mest akutte faren for at ulykker skal inntreffe, forklarer han.

Det kommer blant annet av den korte tiden astronautene har på å gjøre noe med en situasjon som oppstår. Når romfergen er høyere oppe har man som regel noe mer tid for å korrigere avvik, mens det ved start og landing kan være sekunder som skiller liv og død.

Kometer og asteroider: Farene som truer jorden

Ifølge Fossum er det også flere andre romferder som har opplevd fatale ulykker.

– I forkant av månelandingen i 1969 var det blant annet to dødsfall under testing på bakken. Det var i 1967 da kapselen til Apollo 1 ble testet. Det oppsto en brann mens astronautene satt inne i kapselen, og på grunn av designet var det vanskelig å komme seg ut på kort tid, og astronautene omkom.

Under Apollo 13-ferden i 1970, unnslapp astronautene ombord en katastrofe med et nødskrik da det oppsto en elektrisk feil som førte til at en oksygentank eksploderte. Mye kan gå galt under en romferd, men under dette oppdraget kom astronautene seg trygt tilbake til jorden.

– Vi vet i dag at man var heldig på de første romferdene til månen. Da visste man ikke hva som kunne være konsekvensen av solstormer. Det var ingen slike hendelser på solen da, men hvis det hadde skjedd kunne både mennesker og utstyr blitt skadet av strålingen,

forklarer Fossum.

En brutal død

De syv astronautene ombord på «Columbia» kan ha opplevd en brutal død. En rapport offentliggjort av NASA etter katastrofen kunne ikke med sikkerhet fastslå dødsårsaken, men de skal enten ha blitt kvalt av det fallende trykket i kabinen, eller ha mistet livet da romfergen ble revet fra hverandre oppe i luften.

Hverdagen i verdensrommet: – Det finnes garantert liv i rommet

Døden inntraff ikke øyeblikkelig. Mens alarmene hylte, lyset ble borte og romfergen ble kastet rundt – kjempet minst en av astronautene for å gjenvinne kontroll over fartøyet.

Det desperate forsøket varte i et halvt minutt, før bevisstløsheten eller døden avbrøt det hele, kom blant annet frem i NASAs rapport.

«Columbia»- katastrofen ble begynnelsen på slutten for en lang rekke suksessfulle, amerikanske romferder. Etter katastrofen stanset NASA nye oppskytninger i to år, mens George W. Bush la nye planer for romprogrammet.

Det var ikke lenger plass til de mange oppdragene med bemannede romferger.

Les også: Slik ville NASA forklare menneskeheten for romvesener

Da oppskytningene igjen begynte, ble romfergene i hovedsak brukt til flyginger til den internasjonale romstasjonen (ISS).

Den første romfergen som tok av etter katastrofen var «Discovery», som lettet fra Kennedy Space Center i 2005, mens opp mot en million nysgjerrige tilskuere hadde samlet seg i nærområdet for å følge med på oppskytingen.

«Discovery» hadde vært i bruk i lang tid – siden 1984 – og var i sin tid romfergen som fraktet det velkjente «Hubble»-teleskopet ut i bane rundt jorden.

VG i 2005: NASA utsetter «Discovery»-oppskytning igjen

«Discovery» ble tatt ut av bruk etter sitt siste oppdrag i 2011, etter 27 år i aktivt bruk for NASA på 39 forskjellige oppdrag og etter å ha fraktet til sammen 252 besetningsmedlemmer fra jordens overflate og ut i verdensrommet.

Jakten på vrakdeler

Like etter at det ble en realitet at «Columbia» hadde gått tapt, satte NASA i gang letingen etter vrakdelene. Et gigantisk areal på mer enn 70.000 kvadratkilometer ble kartlagt og gjennomsøkt.

Skremmende teori: Derfor har vi ikke oppdaget romvesener

Da søket var gjennomført hadde man funnet hele 84.000 forskjellige deler. Dette var om lag 40 prosent av romfergen. Man fant også levninger fra samtlige av de syv besetningsmedlemmene som mistet livet i ulykken.

Men, de syv astronautene som mistet livet i 2003, var ikke de eneste som ble ofre for romfergen «Columbia». Den hadde nemlig vært i bruk helt siden 1981.

Les også: Damen som reddet månelandingen

I løpet av halvannen måned tilbake i 1981, mistet tre mennesker livet mens de arbeidet på romfergen nede på landjorden. 19. mars var fem teknikere til stede i et av «Columbias» motorrom, da det ved en feil ble pumpet nitrogen inn i motorrommet de arbeidet i – et stoff med en kvelende effekt.

En av teknikerne døde omgående, mens en annen mistet livet etter to uker i koma. De tre andre teknikerne ble reddet ut fra motorrommet.

Det neste dødsfallet inntraff 5. mai det samme året da en 22 år gammel ansatt falt over 30 meter, fra romfergen og ned på bakken, under forberedelsene til en av oppdragene.

Fremtidens trusler: Nå kan USA få egne rom-soldater

Etter katastrofen i 2003, mistet ytterligere to helikopterpiloter livet, da de styrtet under kartleggingen av det store området.

Kilder: space.com, cbsnews.com, funeralwise.com, nasa.gov, discovermagazine.com, history.com, cnn.com, wired.com, smithsonianmag.com, Wikipedia (Discovery), rummet.dk

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »