44 rådmenn kjøpt ut av kommuner på under fem år

På knapt fem år har minst 44 rådmenn fått sparken, sluttet, blitt presset til å si opp eller gått av etter intern strid. Med seg ut døren har de fått fallskjermer på alt fra 500.000 og til 2,9 millioner kroner.

Til sammenligning kvittet norske kommuner seg med 21 rådmenn mellom 2005 og 2010, viser en tidligere gjennomgang av VG.

I snitt har kommunene betalt over 1,2 millioner kroner av skattebetalernes penger for å skille lag med rådmannen.

Sluttsummen for kommunene er høyere enn det som kommer frem i oversikten (se faktaboks). 42 av 44 av de tidligere rådmennene har kunnet heve dobbel lønn etter å ha sluttet i jobben.

19 av sluttavtalene har dessuten lagt inn taushetsklausuler, slik at partene forplikter seg til å holde tett om hvorfor rådmannen sluttet i jobben.

Aller farligst lever rådmenn i de små kommunene. Kommunene med under 5000 innbyggere utgjør halvparten av Norges kommuner, samtidig som de står for 70 prosent av sluttpakkene etter 2014.

Etter denne saken ble publisert, så er det lagt til nye sluttavtaler i oversikten.

Sier kommunestyret ble holdt utenfor

Den siste i rekken av rådmannen som har fått sluttpakke, er Svein Aannestad, som ble avskjediget av kommunestyret i Notodden 5. juli. I sluttavtalen forpliktet partene seg til ikke å kommentere saken offentlig, og med seg ut døren fikk rådmannen en fallskjerm på 1.845.000 kroner. Da er ikke lønnsveksten tatt med i beregningene.

– Jeg må helt ærlig si at jeg ikke vet hva som er begrunnelsen for at rådmannen måtte gå, selv om jeg er leder for opposisjonen, sier kommunestyremedlem Tonje Harbek Brokke (H).

Rådmannens sluttpakke ble vedtatt med 25 mot 16 stemmer. De 16 personene som stemte mot sluttpakken, erklærte at de ikke hadde tillit til ordføreren på grunn av håndteringen av rådmannssaken.

– Problemet når vi ikke vet hvorfor rådmannen går, er at det blir spekulasjoner. Jeg tror nok de fleste er klar over at samarbeidet mellom ordføreren og rådmannen har vært anstrengt tidligere. Rådmannen har selv sagt at han ønsker åpenhet rundt avgangen, sier Harbek Brokke.

Ryktene har fått en god grobunn etter rådmannen i Notodden fikk sparken, forteller innbyggerne i telemarkskommunen (se bildekarusell).

Ordfører i Notodden, Gry Fuglestveit (Ap), ønsker ikke å kommentere saken eller si hvorfor kommunen holder årsaken hemmelig. Tidligere rådmann i Notodden, Svein Aannestad, har ikke besvart VGs henvendelser. Aannestads advokat, Else Bugge Fougner, viser til avtalen med kommunen, som sier at partene er enige om å ikke kommentere saken ut over å vise til sluttavtalen.

Sprenger statens rammer: – Oppsiktsvekkende

Statens retningslinjer for sluttavtaler sier at ledere i offentlig sektor ikke burde få mer enn det som tilsvarer 12 måneders lønn. 35 av kommunene i oversikten sprenger disse rammene. Retningslinjene gjelder i utgangspunktet ikke for kommunene, men i mange tilfeller, som når ordførerens lønn skal fastsettes, så har kommunene ofte brukt statens retningslinjer som rammer.

– At såpass mange får over 12 måneders uavkortet etterlønn er oppsiktsvekkende, mener Jan Fridthjof Bernt, som er professor emeritus i jus ved Universitetet i Bergen.

Sluttpakkene skal sikre dem som mister jobben økonomisk. Statens retningslinjer sier at sluttpakkene bør være avkortet, som vil si at utbetalingene reduseres dersom personen avtalen gjelder får ny jobb. Kun to av 44 kommuner har hatt avtaler med avkorting, slik at 42 av rådmennene i teorien har kunnet heve dobbel lønn etter å ha mistet jobben.

– Spørsmålet er om sluttavtalene burde være gjenstand for en nasjonal regulering, sier Bernt, som har kommunalrett som spesialfelt.

19 av de 44 avtalene har egne klausuler i sluttavtalene som innebærer at kommunen og den tidligere rådmannen ikke kan kritisere hverandre offentlig.

– Hemmelighold av de underliggende forholdene i en slik konflikt kan absolutt være svært uheldig, sier Bernt.

Bernt understreker at åpenhet er vanskelig å regulere rettslig, fordi det er vanskelig å avgjøre hva slags informasjon som skal være offentlig.

– Men den folkevalgte ledelsen må gjøre seg opp en mening om hva borgerne vil tro. Å si at rådmannen går av på grunn av samarbeidsproblemer er isolert sett et saklig argument, og det er vanskelig å kreve at kommunen skal brette ut samarbeidsproblemene i detalj.

Bernt mener rådmannen som oftest vil ønske åpenhet.

– Hvis en rådmann forlater jobben uten en begrunnelse, så oppstår det fort spekulasjoner om hva de har gjort galt, og da kan det bli vanskelig å få en ny, tilsvarende stilling.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker ikke å uttale seg i saken, og viser til at kommunene har ansvar for egen arbeidsgiver- og personalpolitikk.

Tynn grunn – fet sluttpakke

Bernt mener spenninger mellom rådmannen og politisk ledelse ofte er årsaken til at rådmannen må gå av.

– Noen ganger kan det skyldes at rådmannen ikke er dyktig nok, mens andre ganger kan det være at politisk ledelse ønsker mer kontroll over rådmannens saksforberedende rolle. Rådmannens oppgave er å gi en faglig basert og objektiv fremstilling av en sak, og ikke holde tilbake kritiske motforestillinger mot politikernes ønsker, sier Bernt.

KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har representert kommunene på arbeidsgiversiden i flere av sluttpakkeforhandlingene.

– Er det mye å kritisere rådmannen for, vil kommunen som regel få rådmannen ut for en lavere pris. Dersom saken mot rådmannen er tynnere, så går prisen ofte opp. De fleste kommunene synes at de betaler dyrt, men likevel så tenker de vel at dette er det beste alternativet, forklarer advokat Frode Lauareid i KS.

I VGs oversikt er det kun Sør-Aurdal hvor konflikt mellom rådmannen og kommunen gikk til retten. Kommunen vant i tingretten, men for å unngå en anke til lagmannsretten, så inngikk partene et forlik på 550.000 kroner til rådmannen. I tillegg dekket kommunen rådmannens saksomkostninger på 282.000 kroner.

Her kan du lese om helsetoppenes millionavtaler.