HAR TÅLT UVÆRET: KNM «Helge Ingstad» i opprørt sjø onsdag kveld. Skipet skal ha tålt to døgn med uvær og bølger, men hevingsarbeidet fortsetter når været bedrer seg.
HAR TÅLT UVÆRET: KNM «Helge Ingstad» i opprørt sjø onsdag kveld. Skipet skal ha tålt to døgn med uvær og bølger, men hevingsarbeidet fortsetter når været bedrer seg. Foto: Kystverket

Fregattskroget er lite skadet: Slik skal KNM «Helge Ingstad» heves

INNENRIKS

Her er planen for hvordan den havarerte milliardfregatten KNM «Helge Ingstad» skal heves. Skroget skal foreløpig være lite skadet av oppholdet i fjæresteinene.

Publisert: Oppdatert: 01.12.18 08:19

En av de svært tidkrevende oppgavene er å få ut nærmere 10.000 kubikkmeter med sjøvann.

– Vi har stor løftekapasitet, men ikke til å løfte både skipet på ca. 5000 tonn, og ytterligere ti tusen tonn med sjøvann. Så dette må vi få ut underveis – vi har anslått at vi kanskje kan ha 500 kubikkmeter igjen når vi tar den opp, sier kommandørkaptein Arild Øydegard – som er prosjektansvarlig for hevingen i Forsvarets innkjøpsorganisasjon Forsvarsmateriell.

Skroget lite skadet

Den gode nyheten er at selve det 134 meter lange skroget har tålt å ligge delvis nedsunket helt inntil land nord for Stureterminalen der skipskollisjonen skjedde natt til 8. november.

– Bortsett fra flengen på 45 meter – som delvis går ned under vannlinjen – er skroget nokså intakt. Det vil si, vi har stabilisatorfinner som stikker ut for å redusere rulling som er skadet, vi har skade på ror og slikt, men dette er et krigsskip hvor skroget har tålt påkjenningene hittil, forklarer Øydegard.

Selv om skroget er OK, er det langt fram til beslutningen om hvorvidt dette skipet får leve videre. To arbeidsgrupper er i sving for å vurdere dette – en som skal forsøke å berge materiell om bord, og en som skal planlegge reparasjon.

Må lirke kjetting under

På grunn av uvær og storm som satte inn fra onsdag, er operasjonen med å trekke kjettinger for heving satt på pause. Men det ble festet en grov kjetting akter og en forut, rundt skipet, og festet i flere nye og forsterkede fester på land.

Det er festet bevegelsessensorer på skipet som gir melding direkte om skipet har bevegelser – noe tilsvarende det utstyret som brukes på fjellpartiet «Mannen» i Møre og Romsdal, forklarer Øydegard.

Fredag morgen ble det meldt at skipet hadde tålt nattens kraftige vind fint, og det samme ble meldt torsdag.

Det skal trekkes hele 16 tykke kjettinger under og rundt skipet – og alle disse kan ikke strekkes slik skipet ligger nå:

– Vi kommer ikke under alle steder. Så planen er å heve noe, og så komme under med de siste kjettingene, forklarer prosjektlederen.

Svinger i vinden

Kjettingene trekkes i flere operasjoner: Innleide sivile arbeidsdykkere går under med tau, som festes til vinsj på land – og som så trekker forhalere – vaiere – under skipet. Når vaierne er på plass, brukes de enorme kreftene i kranlekteren «Rambiz» til å dra de mange tonn tunge kjettingene under skipet og på plass.

Øydegard forklarer at når kranlekteren ikke opererer i sterk vind, er det ikke på grunn av vindfanget i de høye kranene, men fordi selve de enorme løftekrokene vil svaie i vinden og gjør det umulig å bruke dem.

Praktikere og ingeniører

– Vi har en stadig prosess hvor hver detalj blir studert og vurdert av både norske BOA Management – som står for operasjonen – og risikospesialister fra Veritas-eide internasjonale DNV-GL, og fra det belgiske kranselskapet Scaldis.

– Det er en god blanding av meget erfarne praktikere og dyktige ingeniører som arbeider med disse to kranlekterne «Rambiz» og «Gulliver». Tilbakemeldingene fra Scaldis er at de føler seg komfortable med planleggingen så langt, sier Øydegard.

Sjøvannet må ut

Han innrømmer likevel at dette er en komplisert operasjon:

– Skipet skal vris så det står rett, og så skal det heves til vannrett stilling, før selve hevingen begynner. Og dette må to kranlektere samarbeide om.

Deretter begynner en møysommelig prosess med å få ut anslagsvis ti tusen kubikkmeter – ti tusen tonn – med sjøvann.

– Skipet vil ikke tåle å bli løftet med alt sjøvannet. Så vi vil prøve å få det drenert via mest mulig naturlige åpninger i skipet, og muligens med pumper. Vi ønsker å lage minst mulig nye hull.

Alt spyles med ferskvann

Når dette er klart, vil skipet bli hevet til om lag 70 cm over normal vannlinje – før flytedokken Boabarge 33 i nedsenker tilstand skyves under, og sakte hever seg under fregatten.

– På flytedokken er det plassert spesialtilpassede puter som passer skroget til KNM «Helge Ingstad» – og hvor det vil stå trygt. Så vil det hele bli transportert til Haakonsvern, og denne operasjonen er over, sier Øydegard.

Det er også avsatt tid til desarmering av skipet – fjerning av alle våpen og ammunisjon. Så snart som mulig skal så mye som mulig av skipets indre spyles med store mengder ferskvann for å få bort skadelig sjøvann, som vil starte oksidering når utstyret kommer i kontakt med luft.

! Rent formelt heter operasjonen «heving og transport» – og ikke «berging». Det er fordi begrepet «berging» i sjørett innebærer at skipets eier har gitt opp skipet, og at andre berger det for egen regning. Det er ikke situasjonen med KNM «Helge Ingstad» – her er det den norske staten som tar vare på egen eiendom.

Her kan du lese mer om