UNDERGRAVER TILLIT: Helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i SV vil ha slutt på helsetoppenes «luksusavtaler».
UNDERGRAVER TILLIT: Helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i SV vil ha slutt på helsetoppenes «luksusavtaler». Foto: GORM KALLESTAD/ NTB scanpix

Krever gjennomgang av lukrative lønnsavtaler i Helse-Norge

INNENRIKS

SV, Sp og KrF vil kreve en full gjennomgang av helsetoppenes kontrakter og etterlønnsavtaler i Stortinget.

Publisert:

Det sier Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson i SV til VG. Han forventer støtte fra de andre Stortingspartiene.

– Vi må få en slutt på slike luksusavtaler. Når vanlige folk gjør feil, får de sparken. Når ledere i helsevesenet gjør feil, får de i praksis betalt ferie, sier Wilkinson.

VG har vist hvordan toppledelsen i norske helseforetak har millionlønninger, lukrative etterlønnsavtaler og fete tilleggsgoder.

– Et svært høyt lønnsnivå undergraver tillit. Spesielt hvis det samtidig er gjort avtaler som sikrer en høy kompensasjon hvis en leder må gå eller velger å slutte. Du kan ikke forvente at leger, sykepleiere og helsefagarbeidere skal ta ansvar for sine egne feil, hvis ikke lederne gjør det, sier Wilkinson til VG.

Forslaget om å gjennomgå alle helsekontrakter skal stemmes over i Stortinget i mai. Wilkinson mener lukrative avtaler er et problem i flere sektorer, men at forskjellene mellom toppledere og ansatte er spesielt store i helsesektorene.

– Forskjellene øker dramatisk, og vi trenger pengene til å ansette flere sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Svekker tilliten

Senterparti-politiker og første nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe, reagerer også på avtalene, og mener det har utviklet seg en ukultur i helsevesenet hvor toppledelsen har høye lønninger og lukrative betingelser, mens det kuttes i andre avdelinger.

– Det er en uting, som jeg mener svekker tilliten til det norske helsevesen, sier hun.

Senterpartiet har nylig fremmet forslag hvor de har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om en oversikt og gjennomgang av alle eksisterende avtaler.

– Det burde ikke være nødvendig å be om dette. Det burde allerede finnes en klar oversikt over dette, med full åpenhet til Stortinget, sier Toppe.

Helseministeren vurdere tiltak

Helseminister Bent Høie (H) sier til VG at mange av avtalene ble inngått da Ap, SV og Sp styrte sykehusene, og viser til at han ba helseforetakene følge statens retningslinjer for offentlige ansatte allerede i 2015.

Ifølge VGs oversikt er 12 av 28 kontrakter inngått etter 2015, mens fem kontrakter er signert i 2015.

– Toppledere på sykehusene må være forberedt på å gå på dagen. Derfor kan de få lønnsavtaler som inneholder en kompensasjon hvis dette skulle skje, men omfanget av denne kompensasjonen skal være innenfor statens retningslinjer, sier Høie

Helseministeren understreker at «avtalene bør være på et moderat nivå og skal tåle dagens lys».

– Vurdere helseministeren å iverksette tiltak?

– Jeg stilte tydelige krav for tre år siden, men jeg vurderer å stille nye krav til helseregionene når det gjelder inngåelse av slike avtaler i fremtiden.

Riktig å be om redegjørelse

Helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet mener det ikke bør være for stor avstand mellom ledelsen og de ansatte:

– Det må være en anstendighet i lederlønnssjiktet i helsetjenesten. Selvfølgelig må man ha et lønnsnivå og et sett med sosiale goder som gjør det attraktivt å jobbe som leder i spesialisthelsetjenesten, men det må være et konstant fokus at man ikke legger opp til ordninger som starter en galopp, sier hun.

Kjerkol mener det er riktig å be statsråden redegjøre for Stortinget om hva slags policy han stiller seg bak vedrørende lederlønningene:

– Vi vet at det ikke bør være for stor avstand mellom ledelsen og de som er ansatt om man vil sikre et godt samarbeid. Det må være et opplevelse av felles ansvar for en felles jobb. Til syvende og sist er det statsråden som eier helseforetakene, og bør redegjøre for dette. Selv om jeg har inntrykk av at man nå har avskaffet de voldsomme fallskjermkontraktene man så hos de første lederne etter foretaksreformen, sier Kjerkol.

– Offentlige penger

Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Frp sier han har forståelse for at god ledelse koster penger, men sier han ikke er glad i lukrative etterlønnsavtaler:

– Slike avtaler oppleves som umusikalsk for mange. Jeg mener at man kan og bør få en god lønn om man har en jobb med mye ansvar og gjør en god jobb, samtidig som jeg mener man ikke bør belønnes i etterkant, og fortsatt få godt betalt, hvis man har gjort en dårlig jobb.

Han sier han mener sykehusstyrene bør være ekstra bevisst på at det er offentlige penger:

– Dette er penger som skal drifte sykehusene og sikre god pasientbehandling. Da er det viktig at man ikke kaster seg med på en galopp for høye lønninger, men er bevisst at dette også handler om tilliten til helsevesenet, sier Hoksrud.

Her kan du lese mer om