MER ERFARING: Elin Ørjasæter mener dagens ungdom trenger arbeidserfaring ved siden av skolen for å komme lettere inn på arbeidsmarkedet.
MER ERFARING: Elin Ørjasæter mener dagens ungdom trenger arbeidserfaring ved siden av skolen for å komme lettere inn på arbeidsmarkedet. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Flere unge tror de vil oppleve arbeidsledighet: – Grunn til bekymring

INNENRIKS

Norsk ungdoms tro på egen fremtid er svekket. Et dårligere jobbmarked er blant bekymringene.

Publisert:

Det viser rapporten Ungdata som ble lagt frem denne uken. Den baserer seg på svar fra 249.100 elever på ungdomstrinnet og på videregående skole, og er utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, ved OsloMet.

Blant annet viser årets tall en nedgang i andelen ungdom som tror de vil komme til å leve et godt og lykkelig liv. Dette gjelder både gutter og jenter, og særlig elevene på videregående utdanning. Andelen som ser for seg et godt og lykkelig liv har gått ned flere prosentpoeng på få år.

– Det er mer fremtidspessimisme enn for bare et par år siden. Det virker som om dagens unge har flere bekymringer rundt eget liv, sier Anders Bakken, forsker ved NOVA på OsloMet.

Flere tror de blir arbeidsledige

Det har også skjedd store endringer i hvordan ungdom ser på utsiktene for å komme seg i jobb. Ifølge undersøkelsen er endringene spesielt markante på ungdomsskolenivå, der tallet på elever som tror de aldri vil oppleve å bli arbeidsløse har gått raskt nedover på bare få år.

– En del svarer «vet ikke», men andelen som svarer «nei» har hatt en tydelig nedgang i løpet av de siste seks, syv årene, sier Bakken.

Blant ungdommene på 8. til 10. trinn har nedgangen vært så mye som ti prosentpoeng. Og undersøkelsen viser også en nedgang blant elevene på videregående skole.

Bakken tror en av årsakene kan være frykt for at teknologi skal erstatte menneskelig arbeidskraft, og at det da kan bli vanskeligere å få fast jobb.

Mener det er grunn til å være mer usikre

Redaktør for Arbeidsnytt, Elin Ørjasæter, mener at ungdommen har all grunn til å være bekymret.

– Norsk ungdom har absolutt grunn til å være mer bekymret og mer usikre i forhold til kullene før dem, sier Ørjasæter.

Mandag lanserte hun, sammen med medforfatter Line Eldring, boken «Løsarbeidersamfunnet», som uttrykker en bekymring for arbeidsmarkedet i Norge.

Hun mener blant annet at arbeidsinnvandring og færre faste ansettelser kan gjøre det vanskeligere for ungdommen.

– Det er også synd at ikke flere unge får arbeidserfaring ved siden av skolen. Arbeidsinnvandrere fortrenger de norske som har lav kompetanse, mener hun.

Også Ørjasæter tror teknologi kan gjøre at stadig flere jobber erstattes.

– Det er en megatrend at teknologi kan splitte opp arbeidsprosesser slik at arbeidskraften i større grad blir en vare, og at en del jobber derfor blir borte.

Nye jobber vil dukke opp

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank er enig i at den teknologiske utviklingen vil føre til en endring i arbeidsmarkedet, men mener at det ikke er noen grunn til å «svartmale».

– På kort sikt er det konjunkturene i arbeidsmarkedet som bestemmer. Som for eksempel at oljekrisen førte til masse ledighet. Dette er nå på vei tilbake. Men på lang sikt er det grunn til å tro at arbeidsmarkedet blir annerledes.

Jullum trekker frem algoritmer og roboter som hovedårsakene til dette, og at hvilke yrker de erstatter vil bli en langsiktig usikkerhet.

– For 20 år siden var det ingen som kunne se for seg å leve av å være blogger. Den teknologiske utviklingen vil føre til at det dukker opp nye type jobber. Noen arbeidsoppgaver forsvinner og noen kommer til, sier Jullum, og legger til:

– Jeg tror ikke at de skal være for pessimistiske med tanke på at det vil bli betydelig større arbeidsledighet, men jeg skjønner usikkerheten på grunn av den store teknologiske utviklingen. Det er blitt mer utfordrende, men økonomien er i en dynamisk utvikling og jeg ville ikke vært for pessimistisk hverken på kort eller lang sikt.

Mer usikkerhet rundt høyere utdanning

Undersøkelsen viser at det også at det kan ligge an til et trendskifte blant unge når det kommer til høyere utdanning. Årets tall viser en nedgang i antallet både gutter og jenter som tror de vil gå på universitet eller høgskole.

– Akkurat hva det betyr er vanskelig å si. Det kan være en sammenheng med orientering mot yrkesfag, så det er ikke nødvendigvis fremtidspessimisme, sier Bakken.

Årets førsteinntak til videregående opplæring viste at antallet elever som rettet seg inn mot yrkesfaglig utdanning hadde økt, særlig innenfor helse- og oppvekstfag. Blant studiespesialisering og påbygging var det imidlertid en nedgang.

– I fremtiden vil det bli viktigere med rett utdanning. Det kan være en kortere og smartere vei å ta en fagrettede utdanning, enn for eksempel seks år på universitet, mener Jullum.

Her kan du lese mer om