NATO-øvelsen: «Murinus» angriper - Norge forsvares av 53.000 NATO-soldater

BRUSSEL/BEOGRAD (VG) Tenk deg at Norge kommer under angrep og invaderes av en gruppe land under ledelse av den fiktive nasjonen Murinus. Dette er plottet som omlag 53.000 NATO-soldater skal trenes på i Norge fra 25.oktober.

– Vi øver for en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, der vi trenger å øve i store formasjoner og forflytning av store styrker, og at landmakt, sjømakt, luft og cyber virker sammen, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til VG.

For å få dette til, flytter NATO nå store tropper fra flere land til Midt-Norge og Trøndelag. Det vil garantert merkes godt av de som bor i områdene, og ikke minst de som skal ta seg fram langs veiene mellom 25.oktober og 6.november.

Dårlig norsk høstvær

– Vi kan lære mye av å øve på skrivebordet. Men ingenting er mer lærerikt enn å plassere store styrker i Trøndelag og Midt-Norge i dårlig norsk høstvær, og få det til å fungere, sier NATO-sjefen.

Mange av troppene er allerede på plass ulike steder i øvingsområdet, og flere kommer. Logistikken er komplisert med mer enn 10.000 kjøretøyer inn og ut. Den siste utenlandske soldaten forlater norsk jord på julaften, etter planen.

Sender hangarskip

USA sender det enorme hangarskipet USS Harry S Truman nordover til norske farvann under øvelsen, ifølge øvelseslederen, den amerikanske generalen James G. Foggo. Hangarskipgruppen består av flere støtteskip og tilsammen 6000 soldater.

USA oppgir å sende å sende 18.500 kvinner og menn til øvelsen. Norge deltar med 6800 soldater, til sammenligning.

– VI hadde en stor øvelse i NATO også i 2015, men denne øvelsen i Norge er enda større, sier Stoltenberg.

Murinus - det latinske ordet for musegrå - er navnet på den fiktive angriperen.

Angrep nordfra

I den første delen av øvelsen kommer «murinerne» og angriper Norge nordfra.

Denne angrepsstyrken består av den norske Brigade Nord, som flyttes fra Indre Troms og til Trøndelag for øvelsens skyld, sammen med brigader fra Canada og Sverige, og støttet av fly og fartøyer.

Også det amerikanske marinekorpset US Marines vil delta i denne «nordalliansen» med amfibiestyrker som opererer både til sjøs og på land.

Utløser artikkel fem

Det er i en slik situasjon at Norge alarmerer NATO og utløser artikkel fem, NATOs solidaritetspakt. Dermed sender NATO allierte styrker for å komme fedrelandet til unnsetning:

De som går i nasjonens forsvar er de samme som vil bli tilkalt først, i tilfelle en virkelig invasjon: NATOs hurtige reaksjonsstyrke under tysk og nederlandsk ledelse, med brigader fra Tyskland, Italia og Storbritannia, er «søralliansen».

– Styrker fra mange ulike land skal øve sammen. Det er ingen enkel oppgave å få dem til å virke sammen i et uvant miljø for de fleste. Men vi skal vise at NATO behersker dette. Hensikten med NATO er at vi aldri skal komme i en slik situasjon. Formålet med en sterk forsvarsallianse er jo å hindre krig, men samtidig skal vi vise hva NATO kan om det er påkrevd, sier Stoltenberg.

Likeverdige styrker

Det er et eget poeng at de to hovedstyrkene som skal øve mot hverandre, er noenlunde likeverdige:

– De siste årene har NATO trent for oppdrag med mindre styrker, for eksempel i Afghanistan og på Balkan. Men det er en enorm forskjell på å slåss mot Taliban i afghanske fjell, og å møte en likeverdig motstander i vårt eget territorium, sier NATO-sjefen.

– Men vi øver også evnen til å få sivilsamfunnet til å samvirke med de militære. Det er nødvendig for å sikre forsyninger, men også at forflytningene skjer til minst mulig ulempe.

Tester cyberforsvar

– Skal NATO demonstrere nytt materiell under øvelsen?

– Cyberforsvar er et stort element i enhver militær øvelse i vår tid. Vi skal også øve det nyeste av teknologi, for eksempel med F35 kampfly som flere land nå kjøper, og de nyeste dronene.

– Hva venter dere av spionasje og andre angrep rettet mot NATO under øvelsen?

– Vi opplever hele tiden at andre prøver å trenge seg inn i vår kommunikasjon og våre kommando- og kontrollsystemer. Det opplever vi stadig i Baltikum, så det må vi være forberedt på. Enhver militær operasjon vil måtte håndtere det, sier Stoltenberg.

Vil få konsekvenser

Trident Juncture 2018 vil følge et manuskript som NATO har laget på forhånd. Halvveis i øvelsen bytter de to partene, slik at de trener både offensivt og defensivt.

– Hva er din beskjed til dem som bor i området og får øvelsen tett inn på livet?

– Det er ikke mulig å gjennomføre denne øvelsen og flytte så mye materiell uten at det merkes, og at det får noen konsekvenser. Men å ikke øve, er ikke noe alternativ. Folk vil merke det, selv om vi prøver å begrense det mest mulig. Men mitt inntrykk er at det er et sterkt ønske og vilje i landene vi øver, til å få dette til å gå så smertefritt som mulig, sier Jens Stoltenberg.

PS: I ukene etter Trident Juncture, fra 14. til 23.november, går NATO og medlemslandene inn en ny såkalt kommandoplassøvelse, en skrivebordsøvelse hvor staber og kommandoer skal trenes på hvordan man skal forsvare Norge mot landet Murinus. Denne øvelsen vil ha et langt mer detaljert scenario som skal ligge tett opp til en tenkt sikkerhetspolitisk krise, men ingen soldater på bakken eller fly i luften.