MISFORNØYD: Næringsminister Monica Mæland (H) ble ikke imponert over mandagens redegjørelse i skatteparadis-saken fra DNB-styret. Foto: Eskil Wie Furunes VG

Næringsdepartementet sendte nytt brev til DNB tirsdag kveld: Her er Mælands nye spørsmål til Rune Bjerke

Statsråden er ikke fornøyd med svarene fra konsernsjefen

I dette brevet, som ble sendt klokken 23 tirsdag kveld, stilles det svært mange nye og uhyre kritiske spørsmål til DNBs konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er statsråd Monica Mæland (H), med hjelp fra eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som nå ber om mer utfyllende og presise svar om DNBs engasjement i skatteparadiser.

Ikke fornøyd

På forhånd sa Mæland rett ut at hun ikke var fornøyd med Rune Bjerkes 13 sider, pluss vedlegg, lange redegjørelse. Samtidig ba næringsministeren DNB om å vurdere å koble inn eksterne granskere.

Les også: Solberg: Ikke godt nok av Bjerke

Her er brevet, som departementets byråkater jobbet med på spreng gjennom hele kvelden, i sin helhet:

«DNB Luxembourg – redegjørelse fra styret – oppfølgingsspørsmål

Nærings- og fiskeridepartementet viser til DNBs redegjørelse datert 11. april 2016. Departementet har følgende oppfølgingsspørsmål:

- Det fremgår av redegjørelsen at det har vært flere brudd på konsernets interne retnings-linjer i DNB Luxembourg og at verken styret, konsernledelsen eller konsernrevisjonen avdekket disse. Etableringen av det aktuelle tjenestetilbudet med selskapsstrukturer innebar jf. redegjørelsen to brudd på retningslinjene, ved at produktet i seg var brøt med disse og ved at etableringen skulle vært sendt på høring i konsernet, hvilket ikke skjedde. Hvordan forklarer styret at dette kunne skje? Hvilket arbeid var gjort med å implementere retningslinjer i konsernet, inkludert i datterselskaper? Kan disse forholdene indikere manglende kontroll og etterlevelse av interne rutiner mer generelt i konsernet?

- Gitt henvendelsene og oppmerksomheten over tid på DNBs aktiviteter i Luxembourg og skatteplanlegging generelt: Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på DNB Luxembourg og hvilke saker om datterselskapet er behandlet i styret? Burde DNB-styret hatt særskilt oppmerksomhet på DNB Luxembourg og de produktene som ble tilbudt derfra samt på governance-strukturen (inkl. organisering, ansvarsforhold og rapporteringsnivå) i disse?

- Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på andre utenlandske datterselskaper, datterselskaper for øvrig eller filialer?

- Når sluttet DNB Luxembourg å tilby de aktuelle tjenestene?

- Har styret vurdert om det er eller har vært en annen bedriftskultur i DNB Luxembourg, og/eller i private banking-virksomheten generelt enn i konsernet for øvrig? Hva gjøres for å påse at det ikke får utvikle seg kulturer i DNBs virksomhet i utlandet eller andre steder som avviker fra DNBs verdier?

- På hvilken måte var styret i DNB Luxembourg involvert i utformingen av stillings-instruks, mandat og strategiplan for internrevisjonen? Hvordan og til hvem rapporterte styret i DNB Luxembourg på sitt arbeid?

- Hvilken rolle har DNBs kontrollkomité hatt med å føre tilsyn med at styret og konsernsjef har hatt tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene, særlig DNB Luxembourg? Har komiteen mottatt styredokumenter fra DNB Luxembourg?

- Konsernledelsen og DNB-styret var ifølge redegjørelsen ikke kjent med de kritikkverdige forholdene. Har styret vurdert hva det kunne eller burde gjort annerledes for å avdekke disse?

- Har spørsmål knyttet til etablering av virksomhet i såkalte skatteparadiser på noe tidspunkt vært drøftet i DNB-styret?

- Hvordan har styret i perioden vurdert konsernrevisjonsfunksjonen, jf. at det på s. 11 i DNBs redegjørelse fremgår at den ved flere anledninger skal ha fått informasjon om at etablering av selskaper i lavskatteland var en del av DNB Luxembourgs tjenestetilbud, uten at det foranlediget nærmere undersøkelser?

- Hvilke vurderinger gjør styret mht å frita ansatte i konsernrevisjonen fra taushetsplikt?

- Hvilke vurderinger legges til grunn for utnevnelser til interne styrer? Har styret vurdert om opplæringen som gis til medlemmer i slike styrer er god nok?

- Har styret vurdert om DNBs varslingsrutiner er gode nok? Legges det til rette for en kultur der uheldige forhold avdekkes?

- Styret viser i avsnitt 7.3 i sin redegjørelse til statens eierforventninger. Hvordan vurderer styret at DNB har innfridd disse? Hvordan har styret siden 2007 styrket arbeidet med samfunnsansvar?

- Hvordan vurderer styret muligheten for at det kan være andre saker hvor det kan forekomme andre brudd på egne retningslinjer, uavhengig av økonomisk omfang (inkludert aktiviteter/produkter knyttet til såkalte skatteparadiser, skatteplanlegging mv.)?

- Ser styret behov for en ekstern gjennomgang av saken, og i så fall i hvilket omfang?

- Er det de siste dagene fremkommet nye forhold som er relevante for saken?»

Brevet er undertegnet Mette I. Wikborg, ekspedisjonssjef, og Kjetil E. Stensland,
spesialrådgiver, i Eieravdelingen, i NFD.

Staten eier rundt 40 prosent av aksjene i DNB hvis man regner med Folketrygdfondet. Det er Næringsdepartementet som forvalter statens eierandel.

Tidligere DNB-sjef Svein Aaser til VG: - Dette er ikke greit

Var informert

Tirsdag ettermiddagen kunne VG fortelle at to nye nåværende eller tidligere medlemmer av Rune Bjerkes innerste krets, konsernledelsen, satt i styret i DNB Luxembourg, avdelingen som satte opp stråselskaper i skatteparadiset Seychellene for norske kunder.

Internrevisorforeningen: – Aldri før opplevd at ansvaret har blitt lagt på internrevisoren

Sentrale verv

Mandag kveld kunne VG vise at Terje Turnes er en som i mange år har hatt sentrale verv både i Luxembourg og i konsernledelsen som konserndirektør for risikostyring.

DNB-sjef Rune Bjerke har fått knallhard kritikk etter at det gjennom flere dager er blitt kjent at stadig flere i DNB har visst at selskapet bidro til at deres kunder fikk tilbud om skatteselskaper i skatteparadiset Seychellene.

VG-kommentator: Bare et blåmerke

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken fremkom det at personer i DNBs konsernledelse var informert om stråselskapene på Seychellene. Dette er ikke dokumentert. VG har derfor rettet opplysningen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder