VIL LÆRE: Hanad Roobleh (5) vil lære det de andre barna i barnehagen kan: Å gå på ski. Pappa Moham-Amin Roobleh fra Somalia og instruktør Lage Sofienlund heier ham frem. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

Integrering i praksis: - Ikke lett å komme i kontakt med nordmenn på gaten

LIER (VG) De går på tur i marka, lærer å gå på ski selv, og sender barna sine på skikurs. Innvandrere i Drammen har skjønt hva som må til for å nå inn til nordmenns hjerter.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det er ikke lett å komme i kontakt med nordmenn på gaten. For å få bli kjent er det bedre å møte dere ute i naturen, sier tyrkiske Havva Cucurcaya.

– Her føler man seg mer inkludert. Føler mer tilhørighet til det norske samfunnet fortsetter Nastaran Samavat fra Iran, der begge sitter med kyllingpølse og pinnebrød på spidd over bålpannen ved Eiksetra i Lier.

VED BÅLET: Havva Cucurcaya og Nastaran Samavat (i midten) er ildsjeler for å få flerkulturelle ut på tur sammen med nordmenn i Drammensområdet. Her på Eiksetra sist søndag, på tur med DNT Drammen og Omegn. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

Vi er på søndagstur med DNT Drammen og Omegn. 38 mennesker fra åtte nasjoner har gått de tre kilometerne fra parkeringsplassen på Eggevollen.

De fleste av dagens deltakere er fra Iran, og Tyrkia, i likhet med de to ildsjelene Nastaran og Havva.

Begge har gått skikurs for flerkulturelle kvinner i regi av Turistforeningen i Drammen. Og begge har i ettertid gjort en stor innsats for å inkludere flerkulturelle, og ikke minst kvinner, i friluftslivet i nærområdet.

Endelig: Syv tegn på at dagene blir lysere

SNØGLEDE: Mida Hesso kom til Norge fra Syria for et år siden. Både hun og barna Ronja (5) og Hevan Ronja (8) setter stor pris på norsk friluftsliv. Her på tur med DNT Drammen og Omegn til Eiksetra. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

For tyrkiske Havva startet det med flerkulturell turgruppe for kvinner i bydelen Fjell. Og har fortsatt med skikurs for kvinner og barn som ikke er født med ski på bena.

– Jeg så at svært mange kvinner var isolerte. De satt hjemme hele dagen og visste ingen ting om skogen på den andre siden av gaten, eller hvordan blåbærlyng så ut. Mange trodde at de ikke kunne gå i skogen uten en mann. Så jeg startet med turgrupper hver torsdag for tre år siden. Om sommeren kan opp til 40 kvinner være med på hver tur, forteller Havva.

Fikk du med deg denne? Dette er de nye fjellvettreglene

TRE GENERASJONER: (f.v.): Iranske Sedigeh Moollazeinal (64), og barnebarnet Ramtin Samavat (12) er smittet av Nastavan Samavats (39) friluftsglede. Her ved lavvoen på Eiksetra. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

Flerkulturell turgruppe

Etter at iranske Nastaran ble bitt av friluftsbasillen i fjor, fikk hun tilbud om å gå på turlederkurs i Turistforeningen, og i mai startet hun sin egen flerkulturelle turgruppe.

– I begynnelsen var det fire deltakere. Nå, ni måneder senere er det 89, forteller hun.

Når DNT Drammen og Omegn nå inviterer til familieturer på søndager, går invitasjonen også spesielt til deltakerne i Nastarans flerkulturelle gruppe. Dermed blir det en fargerik gjeng som snakker og synger på mange språk rundt bålet når de er fremme ved dagens turmål.

Når VG er med, er Iran, Tyrkia, Pakistan, India, Syria, Malaysia, Kurdistan og Norge representert rundt bålet.

Les også: 64 forslag: Slik skal asylsøkerne integreres

Nordmenn på banen

UT PÅ TUR: Når DNT Drammen og Omegn arrangerer familie-søndagstur, inviteres deltakerne i internasjonal turgruppe spesielt. Turleder Martin Solberg i spissen for 38 deltakere fra åtte land på vei til Eiksetra. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

Mange nordmenn sier at vi gjerne tar med flyktninger og asylsøkere ut i naturen.

En ny landsomfattende undersøkelse gjort på vegne av paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, viser at tre av fem nordmenn mellom 16 og 79 år gjerne tar med seg en flyktning eller asylsøker ut i naturen dersom en organisasjon spør dem om det.

– Dette åpner for store muligheter dersom friluftsorganisasjonene kan koordinere og gjøre det enkelt å invitere våre nye landsmenn på tur, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal.

– Men hvorfor må det være organisert? Kan vi ikke bare banke på døren hos våre nye landsmenn og invitere dem ut selv?

– Det hadde vært det beste. Men folk flest gjør ikke det. Mange nordmenn er litt sjenerte og usikre overfor det fremmede. Innvandrere og etnisk norske lever i stor grad parallelle liv. Vi har ikke klart å skape et stort nok, felles, norsk «vi», sier han.

Mangedoblet offentlige tilskudd

– Det er der de frivillige organisasjonene har mye å bidra med. Over hele landet er mange allerede godt i gang. Men de kan bli mye bedre. Og det er det gode muligheter i år, siden offentlig tilskudd for å få innvandrere ut i naturen er mangedoblet, sier Heimdal.

Miljødirektoratet har øremerket 10 millioner kroner til aktiviteter for personer med innvandrerbakgrunn. Denne potten var i utgangspunktet på fem millioner, men ble fordoblet i løpet av budsjettforhandlingene til årets statsbudsjett.

– UDI har også en egen tilskuddsordning for barn i asylmottak. Målet med denne er at barn i mottak skal ha en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig. I fjor var det satt av 19 millioner. I år er potten på 53,1 millioner kroner, så det er snakk om en betydelig økning, sier Lasse Heimdal.

Han har varslet sine medlemsorganisasjoner om at dette er noe de bør søke på og benytte seg av. Se regelverk og søknadsskjema her.

Drammen har skjønt det

ILDSJEL: Havva Cucurcaya fra Tyrkia ivrer for å få flerkulturelle i Drammensområdet ut i naturen. Her hjelper hun Timus Polat (6) fra Turkmenistan på skikurset ved Konnerud stadion. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

Turistforeningen i Drammen er en organisasjon som allerede har gjort mye for å integrere nye landsmenn i friluftslivet.

I disse dager har de også engasjert instruktører fra organisasjonen Idrettsgleden til å holde skikurs for barn på Konnerud stadion.

Barn fra mange land er med. Noen er norske, noen har en annen kulturell bakgrunn, noen er fra asylmottak, og noen fast bosatt i Drammen.

Mohan-Amin Roobleh fra Somalia sier at han er svært glad for dette tilbudet. Datteren på fire og sønnen på fem år har lenge mast på at de vil lære å gå på ski.

– «Erik går på ski. Jeg vil også gå på ski,» sier sønnen min. De andre barna i barnehagen snakker om skiturene de har vært på i helgen. De har lært av sine foreldre å gå på ski, men jeg kan han ikke lære dem det.

– Jeg har prøvd ski én gang. Men da slo jeg meg så voldsomt at jeg fikk hjertet opp i munnen, ler han.

LÆRERVILLIG: «Erik i barnehagen kan gå på ski. Jeg vil også lære det» sier Hanad Roobleh (5), på kurs i regi av DNT Drammen og Omegn. Foto: MONA LANGSET Foto: ,

Men lille Hanad (5) er allerede en racer tredje gang han ski på bena, og er en av de ivrigste opp og ned bakken ved Konnerud skistadion.

Leste du denne? Norges speiderforbund oppfordrer til treklatring: – La barna falle

Foreldrene til Faiaz (6) og Farzad (8) fra Afghanistan er også stolte tilskuere til at barna blir stadig flinkere til noe de selv ikke kan.

– I vårt hjemland holder de fleste seg innendørs når det blir kaldt. Her brukere dere vinteren på en annen måte, går på ski, skøyter og akebrett. Når barna våre skal vokse opp i Norge er det viktig at de mestrer det samme som de andre barna her, sier foreldrene til Faiaz og Farzad.

Når dagens økt er ferdig, samler instruktør Lage Sofienlund alle barna rundt seg for å gi ros.

– Dere er kjempeflinke! Dere er allerede mye flinkere enn første gang, skryter han.

Men Samer Saied (9) fra Syria som har vært ett år i Norge, er ikke så opptatt av rosen. Han er mer opptatt av å få svar på spørsmålet sitt:

«Lærer, kan vi være i en høyere bakke neste gang?»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder