VIL HA ALLE MED: Idrettsleder Jan Bøhler i Grorud Idrettslag tar gjerne barnebarnet Julian (5) med på fotballbanen. Men han sliter med at mange foreldre ikke betaler aktivitetsgebyr for barna sine i idrettslaget.
VIL HA ALLE MED: Idrettsleder Jan Bøhler i Grorud Idrettslag tar gjerne barnebarnet Julian (5) med på fotballbanen. Men han sliter med at mange foreldre ikke betaler aktivitetsgebyr for barna sine i idrettslaget. Foto:Helge Mikalsen,VG

Klasseskillet i barneidretten: En av tre foreldre betaler ikke treningsavgift for barna sine

Første, sikre tegn på at barn og unge dropper ut

INNENRIKS

Grorud Idrettslag i Oslo opplever det nesten hvert år: 30
prosent av foreldrene til barn og unge betaler ikke treningsavgift.

Publisert:

Det er ofte første skritt på veien ut av idretten, fastslår idrettsleder, groruddøl og stortings-politiker Jan Bøhler.

Etter at VG publiserte artikkelen om at klasseskillet øker i barneidretten mandag har responsen fra både politikere, idrettsledere og foreldre vært stor.

Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er på nærmere 50 prosent i Groruddalen. I NAVs nye rapport, Fattigdom og levekår i Norge 2014, går det frem at det er barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn som oftest kommer fra familier som ikke har råd til å delta i fritidsaktiviteter og idrett.

Dette gir seg også utslag i en uvanlig høy andel barn og unge som opplever at foreldrene ikke betaler kontingent og treningsavgift.

– Vi ser at mange ikke ser seg i stand til å betale en regning på 3200 kroner, som er aktivitetsgebyret for de eldste barna. Det er enorme forskjeller på foreldrenes økonomi i Oslo og bydelene imellom. I vår klubb er det rundt 30 prosent hvert år som ikke betaler aktivitetsgebyr eller treningsavgift, sier Jan Bøhler til VG.

Hodestøtte på 250 kroner

Han er mangeårig leder av Oslo Ap og stortingspolitiker. Nå snakker han som styremedlem og idrettsleder i Grorud IL.

Klubber og idrettslag i Oslo får en såkalt hodestøtte fra kommunen som tilsvarer 250 kroner per medlem i året. Støtten er like stor enten klubben har bunnsolid økonomi med svært betalingsdyktige medlemmer, eller klubben har bunnskrapt kasse og foreldre med lav inntekt.

Les også:Barneidrett så dyrt at lavinntektsfamilier ikke har råd

Annerledes i Heming

I Idrettslaget Heming på Oslos vestkant er den økonomiske situasjonen og trener/leder-situasjonen vesentlig annerledes enn hos Grorud IL.

Med egen idrettshall fra 2009, eget treningssenter, vedtatt nytt klubbhus til 34 millioner kroner og flere helprofesjonelle trenere, har medlemmene i idrettslaget et annet tilbud enn idrettsvennene i Groruddalen.

Selv om treningsavgiftene pr. spiller i fotballgruppen varierer fra 3000 kroner for et sosialt kompislag til 15.000 i året for et elitelag i Gutter 14/15, betaler 90 prosent av foreldrene treningsavgiftene som de skal.

– Men også vi må legge mye jobb ned i å hente inn treningsavgiftene, sier Svein Gundersen i Hemings fotballgruppe til VG. Han forteller at det ikke er uvanlig å betale fotballtrenere 100.000 kroner i året i klubben. Da blir treningsavgiften for spillerne deretter.

Trenger støtteordning

Jan Bøhler i Grorud IL mener at det er på tide med en ny støtteordning som gir en bedre sosial utjevning.

– Det må komme en helt ny støtteinnretning til idrettslagene som bygger på sosiale kriterier som andel med lavinntekt, minoritetsbakgrunn, enslige forsørgere og sosialhjelp-mottakere, foreslår Bøhler.

I flere år har en egen integreringsstøtte ligget på rundt 10 millioner kroner årlig – på landsbasis.

– En ny ordning må være på det mangedobbelte, mener Bøhler.

Betalingsevne

Han har lagt merke til at i idrettsklubber i områder med høyt inntektsnivå er det ofte mye lettere å rekruttere foreldre til trener- og ledervirksomhet. Og det er større betalingsevne for å lønne for eksempel en kompetent trener til 14-årslaget i fotball.

– I Groruddalen er det problemer med å skaffe trenere og ledere, og det er vanskelig å få folk til å stille opp på dugnader, beskriver Jan Bøhler i Grorud IL.

Han synes frafallet fra barne- og ungdomsidrett er altfor stort, spesielt i utsatte områder.

– Derfor bør vi satse mer på velfungerende idrettslag akkurat der, sier Bøhler.

Droppet ut

En studie fra Institutt for samfunnsforskning i 2005 viser at for de ungdommene i som sluttet med idrett, var det 15 prosent som svarte at idretten ble for dyr. De viktigste årsakene til frafallet var likevel at de fikk andre interesser på fritiden og at de måtte bruke mer tid på skole og utdanning.

Etter fire år sa en av tre av de som var med i et idrettslag at de ikke lenger var medlem av det idrettslaget de var medlem av tidligere. I lagidrettene var det nesten halvparten av de som var aktive som 9-10-åringer som hadde sluttet i 13-15-års alderen.

Mannen bak studien, professor i sosiologi, Ørnulf Seippel, jobber nå ved Norges Idrettshøgskole. Han tror en lignende studie ti år etter, hadde vist enda flere som begrunnet frafallet med høy kostnad.

For dyrt

– Man kan nok tenke seg at enda flere i 2015 ville ha svart at de sluttet på grunn av at det ble for dyrt i 2015. Mitt inntrykk er at både priser på utstyr og deltakeravgifter er blitt høyere, sier Seippel til VG.

– Hvordan kan barne- og ungdomsidretten få flere til å fortsette med idrett lenger?

– De unge oppgir mange forskjellige grunner til at de slutter med organisert idrett. Jeg tror det er et veldig sammensatt spørsmål der det ikke er enkle løsninger. Når de fleste begrunner sluttingen med at de får andre interesser på fritiden og må bruke mer tid på utdanning, så er det noe som er vanskelig å påvirke, svarer Steippel.

Prisgaloppen

Idrettsleder Bøhler mener også at foreldre og ledere må være en sterkere motkraft mot utstyrshysteriet og prisgaloppen i barneidretten.

– Vi må forsøke å påvirke holdninger slik at det nærmest blir flaut å jåle seg med dyrt utstyr. Det er ingen nødvendighet å ha fotballsko til 2-3000 kroner. Det finnes fullt brukbare sko til en sjettedel av prisen, sier Bøhler som selv har spilt fotball i Grorud siden han var fem år gammel.

– Hvorfor slutter barn og unge med fotball i ditt idrettslag?

– Det kan være flere årsaker: Noen har ikke råd til å fortsette. Noen slutter fordi laget eller idretten ikke har noe opplegg i vinterhalvåret på grunn av manglende trenere. Noen er misfornøyd med kvaliteten på tilbudet og slutter av den grunn.

Her kan du lese mer om