I DET HØYE NORD: Henning Horn (64) står her nedenfor gruve 7 i Adventdalen med den 218 kvadratkilometer store eiendommen Austre Adventfjord og Operafjellet i bakgrunnen. Longyearbyen befinner seg i enden av bilveien til venstre i bildet.
I DET HØYE NORD: Henning Horn (64) står her nedenfor gruve 7 i Adventdalen med den 218 kvadratkilometer store eiendommen Austre Adventfjord og Operafjellet i bakgrunnen. Longyearbyen befinner seg i enden av bilveien til venstre i bildet.

Derfor vil melkebonden selge eiendommen

Går i strupen på norsk Svalbard-politikk

INNENRIKS

Hevder å ha kullforekomster på minst 50 år

ADVENTDALEN (VG) Grunneier og melkebonde Henning Horn (64) forstår ikke bekymringen for at en utenlandsk aktør skal kjøpe Austre Adventfjord. Han mener Norge har tatt seg til rette på Svalbard.

  • Eirik Linaker Berglund
  • Thor Harald Henriksen
Publisert:

- Eiendommen vil fortsatt være der som den alltid har vært, og vil kunne benyttes av andre som før, uavhengig av hvem som eier den.

Det sier Henning Horn, mannen som denne uken er blitt kjent som grunneieren som vil selge en «bit av Norge» ut av landet. Staten har varslet at det undersøkes om en gammel klausul kan stanse et salg til utlandet.

Horn liker ikke oppmerksomhet. Han legger vanligvis på når journalister ringer. Ringer ikke tilbake. Han har lagt på til VG.

Lange tradisjoner

I dette sjeldne intervjuet forteller Horn om hvorfor han og de andre grunneierne, søstrene Elin Horn Galtung (68) og Kari Horn (66), samt arvingene til deres avdøde bror Johan Jacob Horn, nå selger den nesten 218 kvadratkilometer store eiendommen familien har eid i over 70 år.

Bergenseren, som har 40 år bak seg i bergverksdrift og annen industri, er nå bosatt på gården sin i Sør-Trøndelag. Der holder han rundt 60 storfe, og driver både med kjøtt- og melkeproduksjon.

VG møter den mangeårige industrilederen i Longyearbyen, hvor han er for å avholde styremøte i Austre Adventfjord AS.

Her har familien Horn en lang historie. Henning Horns morfar, skipsreder Jacob Kjøde, skipet blant annet lenge ut kullet fra Svalbard for Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Det har snart gått fire måneder siden Austre Advenfjord AS' advokater tok kontakt med myndighetene for å undersøke om staten kunne være interessert i å kjøpe eiendommen, mot at selskapet fikk kullrettigheter i en pågående konflikt med statseide Store Norske. Staten avviser på sin side at det er kommet tilbud om kjøp.

- Skulle du helst solgt til staten?

- Det er klart, det var vårt utgangspunkt. Men vi må være realistiske. Når staten først ikke svarer, og så - i stedet for å ta tak i saken når den kommer ut - går i skyttergravene og trekker frem klausuler for å stanse et eventuelt salg til utlandet ... Det oser ikke av reell vilje til noe som helst, sier Horn.

- Noen vil kanskje hevde at du bare gjør det som sikrer størst profitt?

- Siden 70-tallet har det ikke vært noe fokus på salg. Dette var en problemstilling som dukket opp da Store Norske i fjor ikke var villig til å gå i dialog omkring utmålene de har tatt ut på eiendommen vår. Vi så det som formålstjenlig med en pakkeløsning. Når staten da avviser det ved ikke å gi respons, når det over tid ikke skjer noe, da er det naturlig å tenke: «dette blir det ikke noe av». Da dukket tanken om å selge opp. Prisen har ikke vært i fokus så langt. Hvis staten ikke vil være partner, er det naturlig å finne en annen partner, sier Horn.

- Har du planer for hva du skal bruke gevinsten av salget til?

- Det har jeg overhodet ikke tenkt på. Vi har vært opptatt av prosjektet. En gevinst blir en bivirkning av et salg. Hvis det blir et salg.

- Har du tro på salg?

- Det er vanskelig å konkludere, men det er nok i alle fall femti prosent sjanse for salg. Jeg vet at det er stor interesse for eiendommen. Striden som har oppstått og kommet frem i offentligheten - noe som ikke var ønskelig fra vår side før VG fanget opp saken - har ikke gjort interessen mindre. Den har heller økt, sier Horn.

- Hva synes du om statens håndtering av saken?

- I en situasjon der de ser dimensjonene i det, er det forunderlig at de toer sine hender. Det logiske ville være å tenke «dette må vi rette opp i». I stedet ser det ut til at de tenker «dette må vi forsøke å stanse med andre virkemidler».

- Er du provosert?

- Ikke provosert, men oppgitt.

LES OGSÅ: Kommentar av VGs Astrid Meland

- Er ikke bekymret

Til forskjell fra mange andre, er ikke Horn bekymret for at et salg til en utenlandsk aktør, det være seg USA, Kina eller andre, vil skape politiske spenninger.

- Det blir en for enkel innfallsvinkel. Norge burde være mer ydmyk i forhold til Svalbard-traktaten, som gir alle traktatlandene og deres borgere rett ti lå utfolde seg. Norges posisjon er ikke større enn de andre traktatstatene. Det er ikke grunnlag for at Norge skal eie 99 prosent av øygruppen.

- Men sånn har det blitt?

- Det sier litt om holdningen Norge har hatt og har til Svalbard. Hvis ikke Norge er lojal overfor Svalbard-traktaten, mister vi vår kredibilitet overfor de andre traktatlandene. Vi må huske på at en slik traktat kan reforhandles. Da bør ikke Norge sette seg i en posisjon der vi mister vår rolle. Det er en misforståelse av Svalbard først og fremst er norsk.

Mener Norge har tatt seg til rette

- Har Norge tatt seg til rette på Svalbard, etter ditt syn?

- Det er helt åpenbart, svarer Horn raskt.

Familien har drevet næringsvirksomhet på øygruppen siden før Svalbard-traktaten kom på plass.

Den gang var en rekke ulike nasjoner representert på Svalbard.

- Husk at det var amerikaneren Longyear som var pådriver for å få på plass jurisdiksjon på Svalbard. Norge var heldige som fikk det juridiske ansvaret. Det blir feil å fremstille det som et problem dersom for eksempel amerikanske aktører skulle kjøpe eiendommen.

- Kull for minst 50 års drift

Henning Horn ønsker å starte opp gruvedrift på eiendommen, uavhengig av hvem som er grunneier. Med seg på laget har han næringslivsaktørene Arnstein Skaare (49) fra Lillehammer, skinnprodusent Ole Einar Gjerde (54) fra Hønefoss - og tidligere leder av lokalstyret i Longyearbyen, Bjørn Fjukstad (65). Fjukstad er bergverksingeniøren som av mange anses for å ha vært en sentral fagperson i Store Norske inntil han sluttet i 2012.

Hittil har selskapet offisielt sagt at forekomstene er på 20 millioner tonn kull og at de har planer for 15-20 års drift. Nå innrømmer de at det trolig er langt større forekomster i fjellet.

- 20 millioner tonn er bare i Operafjellet. Tidligere undersøkelser tyder på at det kan være rundt 170 millioner tonn kull på hele eiendommen. Det vil si drift i minst 50 år, hevder Fjukstad og Horn.

For å si dette sikkert, må det gjøres ytterligere geologiske undersøkelser.

- Det er dyrt å prøvebore. Derfor må vi komme i gang og få en inntektsstrøm først, sier Fjukstad, tidligere lokalstyreleder i Longyearbyen.

Vil ta tid å komme igang

Dit er det imidlertid et stykke å gå. Trolig må det rettslige skritt til for å tilbake rettigheter til kullet fra Store Norske. I tillegg få de nødvendige tillatelser fra myndighetene på plass. Ifølge selskapet er det heller ikke avklart hvilken rolle en eventuell ny grunneier skal ha.

- Det har blitt sagt at dere ønsker å komme i gang innen to år, hvordan skal dere klare det?

- Husk, man må være litt utålmodig. Det er klart det tar tid å komme i gang. Det avhenger av saksbehandlingen hos de myndigheter som må være med på laget, samt tidshorisonten på leverandørsiden. Men det er ingenting ved planene som skal gjøre det spesielt vanskelig å komme i gang, hevder Horn.

- 85 ansatte

Selskapet har lagt konkrete planer for driften.

- Vi ser for oss å ha rundt 85 ansatte, 120-140 med underleverandører. Vi skal drifte etter amerikanske metoder, med liten administrasjon og konsentrasjon rundt kjernevirksomheten. Vi planlegger en femskiftsordning, med gruvedrift døgnet rundt hver dag hele året, sier Fjukstad.

Selskapet har planer om å bygge en egen utskipingskai på eiendommen og etablering av mellom 15 og 20 kilometer vei. I dag er det rundt 40 kilometer vei i og rundt Longyearbyen.

- Innslaget på gruven planlegger vi på baksiden av Operafjellet, så selve gruvedriften vil ikke være synlig for folk flest, sier Fjukstad.