Eivind Borge i Kripos leder Borge leder et etterretningsprosjekt som ser på kriminalitet gjort av og mot nyankomne.

Eivind Borge i Kripos leder Borge leder et etterretningsprosjekt som ser på kriminalitet gjort av og mot nyankomne. Foto: Terje Bringedal VG

Slik havner forsvunne asylsøkere i kriminelle miljøer

Asylsøkere som blir sporløst borte fra norske mottak blir funnet igjen i narkotikasalg, svart arbeid og prostitusjon.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Vi har flere eksempler på at de som er blitt borte, blir rekruttert til salg av narkotika. Vi har sett at det ikke trenger å ta lang tid før en ung, enslig asylsøkergutt selger narkotika ved Akerselva i Oslo, sier Eivind Borge, sjef for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos.

I fjor kom det 31.000 asylsøkere til Norge. 2207 av dem forsvant; de har forlatt norske mottak uten å oppgi ny adresse, ifølge Utlendingsdirektoratet.

Bakgrunn: Dette er asylsøkerne som forsvinner

Narkotika og arbeidskriminalitet

Borge leder et etterretningsprosjekt med Politiets utlendingsenhet (PU) og PST som ser på kriminalitet gjort av og mot nyankomne. Selv om de ikke har målrettede aksjoner for å fange opp forsvunne asylsøkere, havner flere på deres bord.

Narkotika er én arena for forsvunne asylsøkere. En annen er arbeidskriminalitet. Borge nevner bransjer som transport, renhold og restaurant. Vaskehaller skiller seg spesielt ut.

– De dukker opp i jobber med lave krav til kompetanse. Her finner vi den type arbeidskraft og utnyttelse. Det er alt fra sosial dumping til menneskehandel, forteller Kripos-sjefen.

Tror kriminaliteten vil stige

Mange av de 2207 asylsøkerne som er sporløst borte, er forventet å være i utlandet. Flere VG har snakket med har reist videre til Tyskland.

Det gjelder blant annet Ahmed Isam (26) fra Sudan, som VG har møtt i Berlin. Han er en av 800 Storskog-asylsøkere som har «forsvunnet» fra Norge.

Andre lever i et skyggesamfunn i Norge, uten rettigheter. Disse er dermed en sårbar gruppe for kriminalitet.

Borge understreker at det kun er et fåtall av asylsøkere generelt som havner i kriminalitet. Samtidig forventer han flere arbeidskriminalitetssaker med høyere ankomsttall til Norge.

– Kommer det nye 31.000 asylsøkere i år, forsterker det seg, sier Borge.

Rekruttert fra mottak til prostitusjon

Enkelte av dem som forsvinner, havner i prostitusjon.

Mildrid Mikkelsen i organisasjonen Rosa, som jobber for kvinner i menneskehandel, sier hun kjenner til flere tilfeller av rekruttering til prostitusjon fra mottaket.

– Flere enslige asylsøkerkvinner i 20-årene fra Eritrea, Etiopia og Somalia som ikke tidligere har vært prostituerte, har kontaktet oss etter å ha blitt rekruttert. Dette skjer i desentraliserte asylmottak der de bor i leiligheter. De forteller at menn tilknyttet bakmannsapparatet har oppsøkt dem, sier Mikkelsen til VG.

Bakgrunn: 10 ting du må vite om asylkasoet

Bjørg Norli, leder ved Pro Sentret, har eksempler på asylsøkere som forlater mottaket og havner i prostitusjon. Foto: Terje Bringedal VG

I tillegg til å bli brukt som rekrutteringsarena, blir også asylmottakene brukt til å skaffe lovlig opphold – til tross for at det ikke er snakk om reelle asylsøkere. Dette er et kjent mønster for prostituerte og deres bakmenn, ifølge Bjørg Norli, daglig leder ved Pro Sentret, det nasjonale kompetansesenteret for prostitusjon.

– De søker asyl her for å formalisere oppholdet sitt, og er på mottaket så lenge de må, til de har fått asylsøkerbeviset. Deretter forlater kvinnene asylmottaket for å tjene penger i prostitusjon, sier Norli.

Les også: Gir opp drømmen om Europa

Identifisert i menneskehandel

Flere oppgir ikke adresse; enten fordi de ikke har en, eller fordi de frykter å avsløre andre i prostitusjonsmiljøet. De som forsvinner, er som regel allerede organisert inn i prostitusjon og mange har hatt sin prostitusjondebut utenfor Norge, sier Norli. De prostituerte som forsvinner fra mottak er i hovedsak fra Nigeria.

Også Lisa Akerø i «Rett til å bli sett», menneskehandelprosjektet til Røde Kors, bekrefter at asylsøkere er en sårbar gruppe.

Ett eksempel fra prosjektet: Et foreldrepar som bodde på mottak i to år og ventet på svar på om de skulle få beskyttelse i Norge, klarte ikke ventetiden. De ble oppsøkt på mottaket og satt i gjeld til bakmenn som tvang dem til å stjele.

– Det er ikke noe initiativ i dag til å identifisere mulige ofre for menneskehandel i disse sakene, mener Akerø.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder