PST: Ikke funnet grunnlag for falske basestasjoner

INNENRIKS

NYDALEN (VG) Aftenposten slo like før jul fast at Stortinget og regjeringen overvåkes. Nå fastslår PST at avisens konklusjon ikke stemmer.

Publisert: Oppdatert: 26.03.15 21:41

Det var 13.desember i fjor at Aftenposten slo fast over hele sin førsteside at «Stortinget og statsministeren overvåkes». Aftenposten hadde avdekket det de mente høyst sannsynlig var hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere, på flere strategiske steder i Oslo. Slike falske basestasjoner kan brukes til å overvåke og avlytte mobiltelefoner i nærheten.

– Vår konkluksjon er at det ikke er funnet grunnlag for falske basestasjoner ut i fra de undersøkelsene Aftenposten har gjort, sier Benedicte Bjørnland, sjef for politiets sikkerhetstjeneste (PST) under torsdagens pressekonferanse.

Hun legger til at også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten, som PST har samarbeidet med, er av samme oppfatning.

LES OGSÅ:Dette er hva Aftenposten har skrevet

Lite kunnskap om «normalbildet»

Få dager etter Aftenpostens sak startet PST etterforskning etter straffelovens spionparagraf for å undersøke om det kunne dreie seg om ulovlig overvåkning til fordel for fremmede makter. Svaret viste seg altså å være nei, ifølge PST.

– De har ikke hatt nok kunnskap om hva som er normalbildet av mobilnettet i Oslo. For å kunne danne seg kvalifiserte vurderinger av eventuelle ulovlige aktiviteter er man fullstendig avhengig av å identifisere hva som er normalbildet. For å kunne gjøre det må man innhente informasjon fra teletilbyderne. Dette er ikke offentlig tilgjengelig informasjon, sier Arnstein Jørgensen fra PST etterforskningsledelse.

PST mener at Aftenposten ikke har målt over lang nok tid og at mens mange målinger er gjort i bevegelse har ikke analysene i etterkant tatt hensyn til at det er forskjell på slike målinger og målinger utført i ro.

Videre peker PST på at avisen blant annet begrunnet påstanden om at det høyst sannsynlig var snakk om falske basestasjoner med at man fant de samme ID-numrene på det PST beskriver som «celler» i samme område. Men det er ikke unormalt at Telenor og Netcom har celler med lik ID i samme området.

Etterforskningslederen viser også til at teletilbyderne benytter en prosess som kalles re-seleksjon, for å optimalisere kapasiteten på nettet sitt. Dette gjøres for å flytte telefonene mellom ulike baser dersom det blir for mye trafikk mot én base.

– PST ser at særlig noen av cellene til Netcom har blitt tolket feil, og blitt beskrevet som falske basestasjoner, sier Jørgensen.

Andre metoder

– PST er opptatt av å avdekke fremmede makters overvåking. Vi har derfor - forut for Aftenposten sine saker - undersøkt om falske basestasjoner er i bruk i nærheten av særlig kritiske objekter. Vi har ikke funnet noe slikt, sier Benedicte Bjørnland.

Hun sier at falske basestasjoner trolig kun utgjør en liten del av den verktøykassen fremmede makter bruker, og at de uansett har andre metoder som er vanskeligere å oppdage.

– Vi er tilfreds med den bevissthet Aftenpostens artikler har bidratt til, men mulighetene for feiltolkning er mange. Det kreves spisskompetanse og oppdaterte opplysninger fra teleoperatører for å kunne være sikre på hva dette er.

I flere uker, og med ulikt avansert utstyr, gjorde Aftenposten og deres innleide firmaer målinger flere steder i hovedstaden. Målingene viste utslag som ekspertene i disse firmaene mente høyst sannsynlig var falske basestasjoner. Blant annet fikk de utslagt utenfor Stortinget, utenfor statsministerboligen og utenfor regjerningskontor.

PST har i etterkant av Aftenposten sine saker utført egne målinger. Resultatet av dette viser ifølge PST ingen avvik fra normalbildet som skulle indikere at falske basestasjoner var i bruk.

– Vi har også gjennomført test med IMSI-fanger mot eget måleutstyr. Måleutstyret har da gitt alarm, sier Jørgensen.

Se hele pressekonferansen:

Kunne ikke svare Aftenposten før publisering

Aftenposten la frem materialet for PST før publisering, men de fikk ikke da et tydelig svar på at det trolig ikke var falske basestasjoner de hadde oppdaget.

Da VG under onsdagens pressekonferanse spurte hvorfor Aftenposten det tok over tre måneder før det svaret kom, sa PSTs etterforskningsleder Signe Aaling dette:

– Det har vært en komplisert etterforskning med gjennomgang av ganske betydelig grunnlagsmateriale. Det har vært omfattende kontakt med teletilbyderne og et vesentlig analysearbeid. Det var ikke mulig å gi Aftenposten noe som helst svar på forhånd, fordi det tok tid.

PST-sjefen sa dette om det samme tema:

– Det var viktig for oss å finne ut hva som var normalbildet, og det tok det tid å finen ut av. Det ville være uansvarlig av oss å for eksempel ta et svar fra en enkelt teletilbyder helt i starten og slå oss til ro med det.

Forsker: Ville ikke formulert seg slik Aftenposten gjorde

Det statlige forskningsmiljøet Simula har også ettergått alle rådataene Aftenposten publiserte i forbindelse med sine funn.

Deres konklusjon er at det Aftenposten publiserte, isolert sett, verken kan bekrefte eller avkrefte at det ble brukt falske basestasjoner i de aktuelle områdene i den perioden målingene ble gjort.

– Vi ønsker ikke å helle hverken den ene eller andre veien her, men jeg ville nok ikke ha brukt uttrykket «høyst sannsynlig» slik Aftenposten gjorde. Slik vi ser det er andre alternative forklaringer like sannsynlig, sier professor i informatikk og forskningsdirektør i Simula, Olav Lysne til VG.

Han påpeker at han utelukkende uttaler seg med bakgrunn i de dataene Aftenposten har publisert.

– Det kan selvsagt dukke opp andre ting her.

– Målingene kan like gjerne ha andre andre forklaringer

Lysne forklarer at ved begge de to typene utstyr Aftenposten brukte kan det være andre forklaringer på funnene enn falske basestasjoner, såkalte IMSI-cathere, som altså kan overvåke og avlytte mobiltelefoner.

– Det ene de brukte var CryptoPhone 500. Vi vil nok være uenig i at funnene med denne peker i retning falske basestasjoner. Egentlig ser vi ikke at de funnene har noen relevans for dette, sier Lysne.

Da er han mer åpen for at det andre utstyret, en såkalt Falcon II, kan ha oppdaget falske basestasjoner. Men Simula mener altså utslagene Aftenposten og deres eksperter fikk like gjerne kan forklares på andre måter. De lanserer to teorier som stemmer overens med det PST har kommet frem til:

– Dersom en basestasjon har mange brukere på ett og samme tidspunkt, kan den senke signalet for å få noen kunder over på nabostasjoner, sier Lysne, og fortsetter med en annen mulig forklaring:

– Ved hjelp av Falcon II fant de at det var flere basestasjoner med samme ID-nummer. Alle steder de har funnet det, var det en som var Telenor sin, og en som har var Netcom sin. Det er ingenting som hindrer to operatører å ha samme ID-nummer på sine basestasjoner på samme sted. Dette er en alternativ forklaring, sier professoren.

PST bruker falske basestasjoner

PST forklarte på torsdagens pressekonferanse at de i løpet av de siste tre årene har brukt falske basestasjoner i overkant av 30 ganger i sitt arbeid mot kriminalitet. De avviser derimot at det kan være deres utstyr Aftenposten har fanget opp i sine målinger.

LES OGSÅ:Vil ikke si hvor ofte de bruker falske basestasjoner

Bjørnland understreket også at PST alltid henter rettens kjennelse når de benytter slikt utstyr.

– All vår bruk av IMSI-fangere er lovlig, sa PST-sjefen

Torsdag skrev Aftenposten at PST allerede i februar konkluderte med at det var «ordinære basestasjoner som i en periode har fått oppjustert styrke». Avisen skriver videre at denne påstanden blir kontant avvist fra dem som utførte målingene i Oslo.

– Dersom de tror at det vi fant har noe med signalstyrke å gjøre, viser det at de ikke forstår hva slags metoder og utstyr vi har brukt, sier Gordon McKay, leder av sikkerhetsselskapet Delma i Storbritannia, som utførte målingene, til Aftenposten.

Her kan du lese mer om