LAV SANNSYNLIGHET: – Det er ekstremt lav sannsynlighet for at mennesker får i seg narasin eller narasin-resistente bakterier fra kyllingkjøtt, sier fagsjef Live Nesse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
LAV SANNSYNLIGHET: – Det er ekstremt lav sannsynlighet for at mennesker får i seg narasin eller narasin-resistente bakterier fra kyllingkjøtt, sier fagsjef Live Nesse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Foto: Terje Bendiksby , NTB scanpix

Usikkerhet om spredning av resistente bakterier

INNENRIKS

Antibiotikaresistente bakterier kan spres til befolkningen fra fjærfekjøtt og levende gris samt fjærfe, fastslår en ny forskningsrapport. Men bruken av narasin i kyllingproduksjon blir langt på vei frikjent.

  • NTB
Publisert:

Mandag overleverte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) tre rapporter til Mattilsynet om faren for at antibiotikaresistente bakterier kan spre seg fra mat, husdyr og kjæledyr til mennesker.

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem i hele verden, og uroen er stor for at det vil bli vanskeligere å behandle alvorlige infeksjoner hos både mennesker og dyr i framtiden.

– Kampen mot antibiotikaresistens er helsevesenets klimautfordring, sier seksjonssjef Karen Johanne Baalsrud i Mattilsynet til NTB.

Liten risiko

Slike bakterier, som gjerne blir kalt «superbugs» eller monsterbakterier, kan spre seg i miljøet og blant mennesker og dyr på en rekke ulike vis. Men faren for at husdyr og norskprodusert mat, som storfekjøtt, melkeprodukter, frukt og grønt, kan smitte mennesker, er ekstremt liten, mener VKM.

– Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for overføring fra mat til mennesker mindre, sier Yngvild Wasteson, leder for Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.

Men det absolutt viktigste tiltaket for å forhindre antibiotikaresistens er å være restriktiv med bruken, sier hun. Det gjelder både husdyr, kjæledyr og mennesker.

Forbruker-nei til narasin

Når det gjelder fjærkre som kylling og kalkun har komiteen imidlertid kommet til en annen konklusjon. VKM har særlig vurdert bruken av narasin, et antibiotikalignende middel som tilsettes fôret for å forebygge tarmsykdom hos fjærkreet.

Bruken har vært omstridt blant forbrukerne og førte til en kraftig nedgang i salget av kylling tidligere i år. Salget tok seg opp igjen etter at flere norske produsenter sluttet med narasin.

Ifølge VKM er det imidlertid liten fare forbundet med narasin.

– Det er ekstremt lav sannsynlighet for at mennesker får i seg narasin eller narasin-resistente bakterier fra kyllingkjøtt, sier fagsjef Live Nesse.

– Folk har for lite å bekymre seg over dersom det er dette de går og er redde for, supplerer Baalsrud.

Viktig med god hygiene

Begge understreker imidlertid at det er viktig med god kjøkkenhygiene.

Svenske forskere skal imidlertid ha påvist en sammenheng mellom narasin-resistens og resistens mot noen typer antibiotika som brukes i behandling av mennesker.

– Men tallene er veldig små, så vi har ikke kommet til en endelig konklusjon, framholder Nesse.

Også hos levende griser har det vært påvist en eksponering for antibiotikaresistente bakterier som anses for «ikke-neglisjerbar». Men her trengs det mer kunnskap for å få en klarere vurdering av risikoen for spredning, mener VKM.

Tarmsykdom

Å slutte å forebygge tarmsykdom hos kyllinger med narasin, kan imidlertid ha en bakside: Ved sykdom må besetningen behandles med typer av antibiotika som også brukes i behandling av mennesker. I teorien kan dette dermed øke det totale forbruket av antibiotika.

– Det er dette som uroer oss litt. Fra et folkehelseperspektiv har vi aldri vært bekymret for bruken av narasin, sier avdelingsdirektør Ulf Dahle ved Folkehelseinstituttet til NTB.

I Norge vurderes riktignok problemet som mindre enn i de fleste andre land. Årsaken er først og fremst en generelt god dyrehelse, men også en restriktiv holdning til bruk av antibiotika når vi behandler husdyr.