FORHANDLET: Norge spilte en sentrale rolle i fredsforhandlingene i Colombia sammen med Cuba. Heikki Holmås (SV) var blant dem som deltok i arbeidet.
FORHANDLET: Norge spilte en sentrale rolle i fredsforhandlingene i Colombia sammen med Cuba. Heikki Holmås (SV) var blant dem som deltok i arbeidet. Foto: Therese Alice Sanne VG

Holmås deltok i fredsforhandlingene: – Prisen legger press på partene

INNENRIKS

At årets fredspris gikk til Colombias president Juan Manuel Santos, til tross for folkets nei til fredsavtalen med Farc-geriljaen, er ikke overraskende, mener Heikki Holmås.

Publisert: Oppdatert: 07.10.16 12:38

Holmås var blant dem som var med på å forhandle fram fredsavtalen i Colombia på Norges vegne. Han er glad for Nobelkomiteensavgjørelse.

– Jeg synes det er en fortjent fredspris, og jeg er glad for at Nobelkomiteen understreker at dette er en pris til alle partene som har vært med å forhandle, hele det colombianske folket og ikke minst ofrene av borgerkrigen, på begge sider. Det er de som lidd mest. De spilte en avgjørende rolle for at prosessen faktisk landet på en fredsavtale. Når prosessen var fastlåst, så var det ofrenes organisasjoner som insisterte på at partene måtte forhandle videre, sier Holmås, som selv nominerte Santos til prisen.

Bakgrunn: Derfor fikk Colombias president fredsprisen

Han mener det er få ting som er mer rørende enn når ofre for krigshandlinger velger å legge hat og tanker om hevn til side, og heller velger forsoning som veien fremover.

– Det er en holdning vi gjerne skulle sett mer av i verden, og som jeg er glad for at Nobelkomiteen hedrer.

Fredsavtalen mellom landet og Farc skulle gjøre slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet, men til manges store overraskelse stemte innbyggerne i landet mot avtalen, med knappest mulig flertall forrige helg.

BAKGRUNN: Det historiske bildet: Her signerer de norsk-forhandlet Colombia-avtale

Mange trodde at Colombias sjanse til fredspris dermed var over. Holmås er likevel ikke overrasket over at president Juan Manuel Santos får prisen.

– Nei, og det er fordi fredsprosessen ikke er død. Den lever i beste velgående, både fordi FARC, opposisjonen i landet og president Santos vil gå videre med prosessen, og reforhandle den fredsavtalen som allerede ligger der. Men det er også fordi dette er en pris som er i tråd med Alfred Nobels testamente. Der krever ikke han at det skal være fred, men at prisen skal gå til de som bidrar til forbrødring og fredsprosesser fremfor krig. Og er det noe de har gjort i Colombia så er det å gi freden en sjanse.

Ekspert: – Legger press på partene

Førsteamanuensis i latinamerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Steinar Andreas Sæther, synes det er fortjent at Santos får prisen.

– Siden han ble president i 2012 har han virkelig satset alt på å få til en fred med Farc og legge grunnlaget for en varig fred i Colombia.

BAKGRUNN: «Dette er krigens siste dag»

Sæther tror sier at det nå kan gå i to retninger i landet som har hatt borgerkrig i over 50 år.

– Den ene er at prisen vil føre til støtte til fredsprosessen, styrke den og gjøre det vanskeligere for de øvrige partene å motarbeide det hele. Prisen vil legge ytterligere press på alle parte. Men det kan også bli oppfattet en inngripen og mistillit, da det colombianske folk stemte nei til han i folkeavstemningen i helgen.

Dermed kan prisen ifølge eksperten bli tolket som et bevis på at utlendinger ikke forstår situasjonen i Colombia og at man ser konflikten med europeiske øyne.

Les også: Valgsjokk i Colombia

At prisen gikk til Santos alene, synes Sæther er veldig interessant.

– Det har vært spekulasjoner på at han ville dele prisen med ofre eller Farc-ledelsen. Men selv om det er flere parter involvert, så er det kanskje klokt at det gikk til han alene, spesielt med tanke på folkeavstemningen i forrige uke.

På innsiden av norsk fredsdiplomati: Les hele historien om de norske diplomatenes spektakulære oppdrag i jungelen (NB: Krever innlogging)

– Ikke et nei til fred

Heikki Holmås mener også at prisen legger press på alle parter om å fortsette fredsarbeidet.

– Folkets nei på søndag var ikke et nei til fred, men et nei til avtalen slik den foreligger. Arbeidet fortsetter. Det er mulig Nobelkomiteen hadde tenkt annerledes dersom partene nå hadde sagt nei til videre arbeid, avslutter Holmås.

Geir Helljesen, NRK-veteranen som «alltid» visste hvem som ville motta prisen, og som pensjonist påtar seg oppgaver for Nobelinstituttet er heller ikke overrasket over prisen:

– Dette er ikke uventet, men et eksempel på at komiteen vil legge press på partene i Colombia om at de må komme til enighet. Den har gjort et grep ved å gi prisen kun til presidenten. Det måtte bli Colombia eller iranerne, mener Helljesen.

Fredsforsker og PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken er derimot overrasket over tildelingen. Han avskrev denne muligheten da folket sa nei til fredsavtalen søndag.

– Jeg skjønner at Nobelkomiteen ønsker å være dristig og forsøke å påvirke prosessen, men situasjonen i Colombia er så polarisert at risikoen for at prisen kan bomme er betydelig. Vi vet ennå ikke hvordan dette går, påpeker Berg Harpviken.

Han frykter at de som allerede er skeptiske til avtalen vil motta nyheten dårlig, og at det kan få følger for den videre prosessen.

– Samtidig er dette en klassisk pris, fordi den er tydelig og berømmer en fredsprosess, sier Berg Harpviken.

Her kan du lese mer om