Høyre-politiker etter Helgesens ulve-forsvar: – Han skuffer meg igjen

Ulve-minister Vidar Helgesen (H): – Kunne ikke gjort noe annerledes

Klimaminister Vidar Helgesen (H) mener den rødgrønne regjeringen laget en naturmangfoldlov som nå utelukker lisensjakt på ulv i Norge. Tirsdag formiddag forsvarte han sitt ulve-vedtak i Stortinget.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I desember stoppet Helgesen vedtaket om lisensjakt på ulv i fire revirer i Hedmark, og trosset dermed lokale anbefalinger. Vedtaket utløste en storm av protester mot Helgesen, samtidig som miljøbevegelsen jublet.

– Jeg ser ikke at jeg i denne saken kunne komme til en annen beslutning, sa Helgesen i Stortinget tirsdag formiddag.

Helgesen hadde tilbudt en redegjørelse til Stortinget om hvordan regjeringen har tenkt å følge opp ulveforliket i Stortinget, hvor stortingsgruppene i Høyre, Frp, Ap og KrF alle har gjort det klart at Helgesens null-ulv holdning ikke kan bli stående.

Les mer her: Ulveopprøreren gir seg ikke før Helgesen gir opp

Loven kan bli endret

Helgesen gikk langt i å varsle lovendringer som kan gjøre fremtiden mer krevende for ulven, men muligens noe lettere for Helgesen:

– Ingen bør utelukke en lovendring som faktisk vil gjøre naturmangfoldloven mer lojal til Bern-konvensjonen, sa han til VG før redegjørelsen.

Etter Helgesens redegjørelse var stortingsrepresentant og ulvemotstander Gunnar Gundersen fra Hedmark Høyre dypt skuffet.

– Jeg hadde forventet at vi skulle få til en løsning snart. Nå ser jeg at håpet svinner om å få gjennomført Stortingets vedtak om felling av ulvene innen fristen 15. februar, sier Gundersen til VG.

SKUFFET: Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Høyre, her hjemme på Flisa tidligere i år. Foto: Terje Bringedal VG

– Hva synes du om din egen Høyre-statsråd?

– Han skuffer meg igjen. Jeg tror alle her er enige om at vi må finne en løsning, men jeg har selv lest meg opp på Bern-konvensjonen. Jeg er ikke jurist, men jeg mener den gir åpning for at vi kan felle de ulvene Stortinget har vedtatt at vi skal felle. Det er tunge jursiter på begge sider i denne saken, og derfor er det veldig dumt at han (Helgesen, red. anm.) har malt seg inn i et hjørne og nå ikke kommer seg ut. Dette burde domstolene fått avgjøre. Jeg er veldig skuffet, sier Høyre-politikeren.

Helgesen og embetsverket har brukt årets to første uker på jobb til å analysere hvorfor den svenske Högsta förvaltningsdomstolen tillot lisensjakt på ulv før jul, bare noen dager etter at Helgesen stoppet en tilsvarende jakt i Norge.

Nå mener statsråden at han har svaret:

– En enkelt bestemmelse fra Bern-konvensjonen forsvant sporløst på veien da Stoltenberg-regjeringen, hvor Sp deltok, laget loven. Vi har ikke klart å finne ut hvorfor denne hjemmelen ble borte, sier Helgesen til VG.

Denne bestemmelsen er en viktig del av begrunnelsen for at den svenske domstolen i desember tillot lisensjakt på ulv i Sverige.

Bern-konvensjonen åpner for å «tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall.»

Ble ikke med i loven

– Denne teksten ble av en eller annen grunn ikke innlemmet i naturmangfoldloven, sier Helgesen.

Mens den norske regjeringen førte inn Bern-konvensjonen i en egen naturmangfoldlov i 2009, skrev EU sine forpliktelser inn i det såkalte habitat-direktivet, som er bindende for Sverige, men ikke for Norge.

Bernkonvensjonens artikkel 2 sier blant annet at økonomiske og rekreasjonsmessige forhold er relevante hensyn å ta. EU-direktivet nevner i artikkel 2 at også sosiale behov og regionale og lokale særtrekk er relevante hensyn etter direktivet, og går dermed på dette punkt lengre enn Bernkonvensjonen.

Kunne ikke

– Jeg kunne ikke som ansvarlig statsråd ta en beslutning som etter råd fra regjeringens beste juridiske kompetanse ble vurdert å være i strid med norsk lov og internasjonale forpliktelser, sier Helgesen nå.

Det var lovavdelingen i Justisdepartementet som ga Helgesen ryggdekning for å omgjøre vedtaket. Tolkningen er imidlertid omstridt, og partiene i ulveforliket har gitt regjeringen klar beskjed om å finne en vei ut av konflikten.

I forrige uke startet myndighetene med radiomerking av ulv i Hedmark, for å se om skadepotensialet ble undervurdert eller feilvurdert da regjeringen stoppet ulvejakten. Til nå er 14 ulver merket.

Les også: Her merkes alfahannen i Slettås-flokken

Kan felle tre ulver

Tirsdag morgen åpner Miljødirektoratet for lisensfelling av ytterligere tre ulver utenfor ulvesonen i deler av Akershus og Hedmark.

Lisensfellingen utenfor ulvesonen i region 4 og 5 ble avsluttet 11. januar etter en ulv ble felt i Ringsaker- den siste i kvoten på til sammen fem dyr.

Dagen etter mottok Miljødirektoratet søknad fra Hedmark Sau og Geit, Hedmark Bonde og Småbrukerlag og Hedmark Bondelag om utvidelse av lisensfellingskvoten på ulv i disse regionene.

12 tiltak

I Helgesens redegjørelse til Stortinget varslet han 12 igangsatte tiltak for å skjerpe overvåkningen av mulige skader. Et av tiltakene kan være økonomisk kompensasjon for tap av eventuelle rettigheter eller andre belastninger innenfor ulvesonen. Men det vil regjeringen konkretisere i mai, i revidert nasjonalbudsjett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder