DNA-ANSVARLIG: Datatilsynet mener at Erik Liaklev og Politidirektoratet har gått utover sine fullmakter når de har gitt Rettsmedisinsk institutt tillatelse til å lagre flere personopplysninger enn anonyme DNA-profiler. Foto: Erlend Aas/Scanpix

VG Nett avslører: Politidirektoratet godkjente ulovlig DNA-register

Mange hundre uskyldige kan ligge lagret

(VG Nett) Kripos forsøkte å stoppe DNA-registeret, men ble overkjørt av Politidirektoratet som ga Rettsmedisinsk institutt tillatelse til å lagre sensitive personopplysninger.

Arild Færaas
ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

Tirsdag formiddag skrev VG Nett om det ulovlige DNA-registeret ved Rettsmedisinsk institutt (RMI).

Det har blant annet ført til at både Stortingets kontrollkomite, og forskningsminister Tora Aasland (SV) kastet seg rundt tirsdag for å undersøke saken.

Instituttet, som hører til Universitetet i Oslo, har lagret sensitive personopplysninger knyttet opp til DNA-profilen til tusenvis av nordmenn. Også uskyldige nordmenns DNA-informasjon, samt en del biologisk materiale, som ifølge loven ikke skal lagres, ligger hos instituttet. Dette avdekket Datatilsynet etter et tilsyn i høst.

LES SVAR OG SPØRSMÅL OM DNA (saken åpner seg i et eget vindu)

Nå kan VG Nett avsløre at det er politiet selv som har gitt lagrings-tillatelsen til Rettsmedisinsk institutt.

Det får VG Nett bekreftet både fra Politidirektoratet og fra Kripos.

MINISTER: Kastet seg på telefonen etter DNA-avsløringen

Politidirektoratet har ikke gitt RMI lov til å lagre biologisk materiale eller DNA fra frikjente. Det de har gitt lov til er at RMI har et lignende DNA-register som Kripos, men dette er det kun Kripos som har lov til ifølge norsk lov.

Politiinspektør Vigleik Antun hos Kripos, som også satt i DNA-lov-utvalget for noen år siden, sier at Kripos har visst om lagringen. Men de har ikke gitt sin støtte til den.

BAKGRUNN: Tusenvis av nordmenn i ulovlig DNA-register

Kripos har sendt to protestbrev

Foto: Grafikk: Tom Byermoen


Han opplyser at Kripos har gitt beskjed, både muntlig, og to ganger skriftlig om at de er mot at RMI lagrer personopplysninger, foruten anonyme DNA-profiler.

- Vi har gitt beskjed om at vi synes at lagringen både er unødvendig og prinsipielt uheldig, sier Antun til VG Nett.
Men Kripos ble ikke hørt på, og DNA-prosjektgruppen hvor det sitter både politi- og justismyndigheter og som Politidirektoratet leder, har gitt RMI en tillatelse Datatilsynet mener er ulovlig.

- Dersom vi hadde fått gjennomslag for våre synspunkter, hadde vi blitt spart for disse spørsmålene som nå kommer opp, fortsetter Antun.

Rettssikkerhet

Men han innrømmer likevel at Kripos har et ansvar i denne saken.

Derfor har Kripos, som følge av at RMI har drevet denne lagringen, inngått en databehandleravtale med Rettsmedisinsk institutt. Den innebærer blant annet en årlig revisjon som RMI må levere til Kripos.

Denne avtalen er en av ganske få ting som Datatilsynet har undersøkt hos RMI, som de ikke fant noe å utsette på.
Ifølge Datatilsynet gir ikke den avtalen RMI anledning til å lagre personopplysninger foruten anonyme DNA-profiler.

- Denne lagringen er også en utfordring i forhold til inhabilitet. Om de som analyserer DNA-materialet ikke har en mulighet for å finne ut hvem det tilhører, styrker det rettssikkerheten. Dessuten har ikke Kripos noe nytte av at RMI oppbevarer slike opplysninger, sier politiinspektøren i Kripos.

Mange hundre uskyldige kan være lagret

SJEKKER DNASPOR: En bitteliten sædflekk er nok til å avsløre en voldtektsmann. Det er rettsmedisinsk institutt som gjør alle slike undersøkelser for Kripos i Norge. Foto: Stein J Børge, Aftenposten/Scanpix


Antun viser også til at risikoen for at ting ikke slettes ordentlig, slik Datatilsynet nå har påvist, var en av årsakene til at de hele tiden har vært skeptisk til at RMI skal lagre det Politidirektoratet har gitt dem lov til.

- Slik sletting krever et ganske tungt regime. Vi har rutiner som gjør at dette skjer hver eneste dag, men det har ikke RMI.
Han estimerer at i 2010 slettet Kripos omtrent 800-900 DNA-profiler. Det vil si at om Rettsmedisinsk institutt ikke har slettet disse, vil det være et likt antall DNA-profiler som de ulovlig har lagret.

- Det er ingen rutine i at vi gir beskjed til dem at de skal slette prøvene fra personprofilene de har lagret, bekrefter Antun.

Men Antun sier at de gir beskjed til Rettsmedisinsk institutt når det er treff på sporprofiler.

- Da regner vi med at det er rutine at de sletter dem etter at de har kvalitetsgodkjent dem for oss.

Men Datatilsynet skriver i sin rapport at de lagrer DNA-ekstrakter, som blant annet kan brukes til å sjekke hvilke sykdommer folk er disponert på, på ubestemt tid.

Politiet endret svar i løpet av intervju

Erik Liaklev, politiinspektør hos Politidirektoratet og leder av DNA-prosjektet som Politidirektoratet styrer, bekrefter til VG Nett at de har gitt tillatelse til Rettsmedisinsk institutt for lagring av flere personopplysninger enn anonyme DNA-profiler. Han svarte først til VG Nett at lagring av personopplysninger er hjemlet i straffeprosessloven. Han viser til paragrafen hvor det står:

«Analyseresultatet og det biologiske materialet tilintetgjøres når formålet med undersøkelsen er oppnådd. Analyseinstitusjonen kan likevel oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet.»

DNA-profilen er bare identitetskoden til hvert enkelt menneske basert på menneskers gener.

DNA-ANSVARLIG: Erik Liaklev, leder DNA-prosjektet som Politidirektoratet har ansvar for. Foto: Erlend Aas/Scanpix


Han viser også i det første svaret til VG Nett på epost, at begrunnelsen for at Rettsmedisinsk institutt kan lagre personopplysning med bakgrunn i lovarbeidene. Når VG Nett over telefon ber han om å vise hvor i forarbeidene begrunnelsen står, begynner han først å lete. Men etter hvert finner han ikke noe der, men viser igjen til lovteksten der det står at DNA-profilen kan lagres.

- DNA-profil er en form for personopplysninger, sier Liaklev videre.

Vil inn i prosess

- Men det at en kan lagre en DNA-profil, og at det er en personopplysning, betyr vel ikke at en kan lagre alle andre personopplysninger også?

- Vi skal begrunne vår vurdering i prosessen med Datatilsynet, svarer han.

- Så du kan ikke vise til hvor i lovverket dere har dekning for å gi RMI tillatelse til å lagre personopplysninger knyttet opp mot DNA-profiler?

- Jeg kan ikke gå inn på alle detaljer, men vi skal komme inn i en prosess hvor vi skal forklare hvordan dette henger sammen.

Vil ikke kommentere Kripos-kritikk

Også i politiets påtaleinstruks står det klart:

«Analyseinstitusjonen kan oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet.»

Det står ikke noe verken i straffeprosessloven eller i påtaleinstruksen om at analyseinstitusjonen, som i praksis er Rettsmedisinsk institutt, kan lagre noen andre personopplysninger enn DNA-profilen.

Liaklev ønsker ikke å kommentere uenigheten med Kripos i denne saken.

- Vi har hatt dialog og en grei prosess med dem, men vi vil ikke kommentere noe mer, sier han.

- Loven er helt klar

DIREKTØR I DATATILSYNET: Bjørn Erik Thon er svært overrasket over DNA-avsløringen ved Rettsmedisinsk institutt. Foto: Lise Åserud/Scanpix


Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, som mener avdekkingen medarbeiderne hans har gjort er alvorlig.

- Det er interessant at Kripos ser på saken så likt som oss. Og vi mener også at lovverket er helt klart og at dette registeret ikke er lovlig. Dersom politidirektoratet har gjort dette uten hjemmel, et det en alvorlig sak, sier Thon til VG Nett.

Per-Kristian Foss, stortingsrepresentant fra Høyre, som tok initiativ til at kontrollkomiteen sendte et brev til justisministeren om saken tirsdag, reagerer på opplysningen om at det er politiet som har godkjent dette registeret.

- Denne saken blir enda mer uforståelig av at politidirektoratet ikke kan sitt eget lovverk på dette området. Dette innebærer at departementet må ta ansvar for å rydde opp.

Lover ikke sletting

Styreleder for Rettsmedisinsk institutt, Egil Myklebust, sier de nå skal gå gjennom saken og svare Datatilsynet innen fristen 1. mai.

- Vi vil ikke slette noe umiddelbart, men vårt utgangspunkt er at vi skal rette opp det som er feil, sier Myklebust til VG Nett.

Foto:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder