HADDE FORELDRE-STØTTE: Ruben Kenneth Brandal var 15 år og spilte på Hareid IL da dette bildet ble tatt for ti år siden. En svært engasjert far som stilte opp på kamper og treninger bidro til at Brandal fortsatte med fotball. Nå er han 25 år, er tidligere cupmester og spiller på Hødds elitelag i Obos-ligaen. Foto:Rolf Jarle Ødegaard,VG

Barne- og ungdomsidretten: Foreldre betaler seg ut av frivillighet

Manglende frivillighet blant ungdomsforeldre - frafall blant unge

Ofte de samme foreldrene som stiller opp år etter år

Stadig flere foreldre betaler seg bort fra - eller unngår frivillig innsats i ungdomsidretten. Samtidig er frafallet fra idretten økende i alderen 13-19 år.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det registrerer fagansvarlig for barn og ungdom i Norges idrettsforbund, Mads Andreassen. Han frykter også en utvikling der enda flere barn og unge hopper ut av idretten.

I en studie om kompetanse i idretten, skriver forsker Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning at mange idrettslag opplever det som vanskeligere å fylle treneroppgaver og administrasjon med frivillighet.

– Da fremstår det som rasjonelt å bruke inntekter til å fristille medlemmer fra denne typen forpliktelser, ifølge Lorentzen.

Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at tallet på voksne som oppgir at de har utført gratisarbeid for frivillige organisasjoner, gikk noe ned fra 2011 til 2014.

Mads Andreassen og Idrettsforbundet er bekymret over tendensen.

– Foreldreinvolvering og frivillighet er en nøkkel som suksessfaktor. Det motiverer ungdom til å fortsette. Og det trenger ikke være som trenere eller instruktører at foreldrene deltar, sier Andreassen til VG.

Avhengig av frivillige

Han mener idretten er helt avhengig av at flere foreldre blir med som frivillige – som oppmenn, arrangører, kioskpersonale, sjåfører, lagledere, materialforvaltere, dugnadsdeltagere og sosialt ansvarlige, men også som administratorer, styremedlemmer og trenere.

– Vi må nok erkjenne at vi kan bli flinkere til å vare på de frivillige. Noen kan nok oppleve at de får urealistisk høye forventninger rettet mot seg. Vi bør kanskje bidra til å dempe disse forventningene og samtidig bidra med å tilføre kompetanse, sier Andreassen.

Mange foreldre som bidrar aktivt i barne- og ungdomsidretten opplever at andre foreldre stiller nærmest like høye krav til dem som til profesjonelle trenere og lærere på skolen. Da gir de seg gjerne etter kort «plikt-tid» i klubben eller idrettslaget.

Les også:Økende klasseskille i barneidretten

Har ikke råd

– Er det ikke like greit at foreldrene betaler 10.000 kroner i årlig treningsavgift og lønner en betalt trener?

– Det er en god del foreldre som ikke har råd til det. Mange har fått økt betalingsevne blant norske foreldre, men slike løsninger med høye treningsavgifter utelukker andre foreldres barn. Dette viser at forskjellene er blitt større blant familiene, svarer Andreassen, som minner om at Idrettsforbundets mål er at flest mulig skal være med lengst mulig.

Les også:Ikke gratis å svømme

AVHENGIG: Mangeårig leder i fotballgruppa og idrettslaget i Gursken, Tore Almestad er selv frivillig og samtidig avhengig av at andre stiller opp frivillig. Foto:Endre Vorren, Vestlandsnytt,

Kenneth ble backet opp

Et levende bevis på en som har «overlevd» ungdomstiden i organisert idrett, er fotballspiller på 1.-divisjonsklubben Hødd i Ulsteinvik, Ruben Kenneth Brandal (25). Da VG avbildet ham i en ballbinge på Hareid i 2005, drev 15-åringen med både fotball og kampsport. Han valgte fotballen, og han hadde en svært fotballengasjert pappa som stilte opp på utallige treninger og kamper på Sunnmøre.

– Foreldre-engasjement og frivillighet er viktig, men det er enda viktigere at ungdommene opplever at idretten deres er gøy. De må ha et sted å gå til som de har lyst å gå til, sier Brandal til VG.

De samme går igjen

På Sunnmøre har mangeårig fotballformann og leder i Gursken IL, Tore Almestad, sett at det ofte er de samme foreldrene som tar på seg verv og oppgaver.

– Hver av disse familiene har gjerne en to-tre verv samtidig. Men vi opplever det som verre å få med foreldrene til frivillig innsats innen ungdomsidretten, sier Almestad.

– I den alderen er det også en del flere som faller fra. Flere får andre interesser, noen synes det blir for mye alvor. Spesielt jentene forsvinner ut av idretten i ungdomstiden. Med enda flere aktive foreldre i denne gruppen, så kunne vi beholdt flere unge også, legger han til.

FJØRTOFT TAR GREP: Kultur- og idrettsminister Thorhild Widvey og Jan Åge Fjørtoft under lanseringen av Fjørtoft-utvalget, som skal gi regjeringen råd om idrettspolitikk i fremtiden. Foto:Frode Hansen,VG

Han har forventninger til at tidligere Gursken-spiller Jan Åge Fjørtoft som leder i det nye, regjeringsoppnevnte strategiutvalget for idrett, tar konkrete grep for å løfte frivilligheten.

Fjørtoft-utvalget

Rammevilkårene for frivillig arbeid i idretten skal være et sentralt element i utvalgets arbeid. Også kulturminister Thorhild Widvey har flere ganger pekt på at det blir stadig verre å rekruttere folk til frivillig arbeid i idretten.

– Jeg vokste opp i en liten bygd der det frivillige var basis for all aktivitet både for gammel og ung. Hvordan skal vi sikre oss at fremtidige generasjoner også er aktive, uansett nivå? spurte Fjørtoft da det nye «Fjørtoft-utvalget» ble bekjentgjort tidligere i år.

Frafallet i ungdomsidretten er en annen sentral oppgave utvalget skal jobbe med frem til de overleverer sine forslag til kultur- og idrettsministeren på vårparten neste år.

Hva mener du? Deltar du i frivillig arbeid og på dugnader? Diskuter i kommentarfeltet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder