KVINNER I KAMP: Det er LO-leder Gerd Kristiansen (t.v.) og NHO-leder Kristin Skogen Lund som skal lede årets lønnsoppgjør. Her i lystig passiar etter et møtet mellom arbeidslivet og regjeringen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Foto: ,

Det ligger an til svært moderat generelt tillegg: Kilder til VG: Årets oppgjør ender med 50 øre

Etter at lønningene for 2014 ble kjent mandag formiddag ligger det an til at årets oppgjør ender med 50 øre i generelt tillegg.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det fremholder sentrale kilder i de forstående forhandlingene mellom LO og NHO.

Mandag la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem sine første tall for lønnsutviklingen for 2014 og prognosene for 2015.

50 øre

Prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2015. Lønnsoverhenget (tillegg gitt i fjor som først får statistisk virkning i år) er anslått til 1,4 prosent.

Det innebærer at det er behov for 1,1 prosent lønnsvekst for å opprettholde kjøpekraften.

LO har signalisert at det meste av det i år vil bli tatt ut i lokale forhandlinger – såkalt glidning – og gjennom lavlønnstillegg i de sentrale forhandlingene.

Men både kilder i LO og NHO sier at det ikke ligger an til 0 i generelt tillegg.

Kilder sier NHO kan strekke seg til 25 øre og ende opp med 50 øre.

I LO har leder i det største industriforbundet, Arve Bakke i Fellesforbundet, signalisert at de sågar kan være med på null generelt tillegg i år for de med lokale forhandlinger, for å berede grunnen for å løfte pensjonen inn i neste års hovedoppgjør.

Slik sikres kjøpekraften

Men etter hva VG forstår, er det mange i LO som mener man uansett må ha noe i generelt tillegg også i år.

Erfaringsvis kommer mye av lønnsveksten via de lokale forhandlingene, som de aller fleste har. Det er forventet at de lokale forhandlingene og minstelønnstilleggene minst vil sørge for de 1,1 prosentene som må til for å sikre kjøpekraften.

Derfor er behovet for et generelt tillegg begrenset.

50 øre utgjør rundt 0,2 prosent lønnsvekst.

Gårsdagens tall fra TBU viste at lønningene steg med 3,1 prosent i fjor og at overhenget – tillegg gitt i fjor, som statistisk blir del av 2015-lønnen er 1,4 prosent.

Det varierer en del: Overhenget er vel en prosent for industriarbeidere, en prosent for varehandel, 1,2 for finans, to prosent i staten og 1,75 i kommunene.

Overhenget er stort i det offentlige fordi tilleggene der ofte gis sent på året og derfor får statistisk virkning året etter.

1094 milliarder i lønn

Eller er det alltid morsomme tall å finne i slike statistikker, blant annet hvor mye vi faktisk tjener i løpet av ett år.

Samlet hadde det norske folk 1806 milliarder kroner i inntekt (2013).

Av det utgjorde lønn 1094 milliarder kroner. Nest største inntektskilde var det offentlige, som bidro med 402 milliarder kroner i offentlige stønader.

Så følger «Blandet inntekt/driftsresultat» med 125 milliarder, herav tjenester fra egen bolig på 46 milliarder kroner.

Formuesinntekter bidro med 108 milliarder, mens mottatt aksjeutbytte ga 41 milliarder kroner.

Det er også verdt å merke seg at lønnsutviklingen begynner å nærme seg de vi konkurrerer med.

Bedring mot Europa

Utviklingen i timelønnssatser viser at vi år for år har økt lønningene mer enn våre handelspartnere i Europa, men at vi nærmet oss i fjor, som denne oversikten over prosentvis timelønnsøkning viser (Handelspartnerne i parentes):

2110: 2,2 (1,2), 2011: 4,5 (2,6), 2012: 4,9 (3,3), 2013: 4,7 (2,1) og 2014: 2,9 (2,4).

God norsk produktivitet, kombinert med en svak krone gjør at lønnskostnaden i Norge nå «bare» er 47 prosent høyere enn i EU, ned med kraftige åtte prosentpoeng fra 2013 til 2014 (se egen tabell til høyre).

LO vedtar sine krav tirsdag, mens oppgjøret starter 16. mars.

LO-Gerd i formiddag

Da LO-leder Gerd Kristiansen innledet på representantskapsmøtet tirsdag formiddag, var det svært moderate signaler som kom:

– Det blir ingen lønnsfest i år. Som alltid er det hensynet til norske arbeidsplasser som må veie tyngst, fastslo LO-leder Gerd Kristiansen.

Hun fremholdt at målet minst er å opprettholde medlemmers kjøpekraft.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, hvor lønningene bare skal justeres mellom hovedoppgjørene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder