VIL IKKE VIDEREFØRE: Finansbyråd i Oslo Kristin Vinje (H) (innfelt) synes resultatene av et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i Oslo kommune viser at det har noe å si, men vil ikke videreføre ordningen. Foto: ANNEMOR LARSEN, VG / SCANPIX

Anonyme jobbsøknader doblet intervjusjansen for minoritetssøkere

(VG Nett) Et prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i Oslo kommune førte til at antallet søkere med minoritetsbakgrunn som fikk innkalling til intervju ble doblet.

  • Bjørn-Martin Nordby

Artikkelen er over åtte år gammel

I starten av januar la forskerne Arnfinn Haagensen Midtbøen ved ISF og Jon Rogstad ved Fafo frem en forskningsrapport som viste at jobbsøkere med minoritetsbakgrunn diskrimineres.

Konklusjonen var at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju ble redusert med 25 prosent for søkere med utenlandske navn.

Dagen etter tok stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (Krf) til orde for å la jobbsøkere være anonyme for å få slutt på diskrimineringen.

- Dette har de prøvd ut i Gøteborg. Der brukte de id-nummer i stedet for navn og erfarte at det var flere personer med ikke-svenske navn som ble kalt inn til intervju, sa han til VG Nett.

Artikkelen fortsetter under bildet

ANONYM: KrF-politiker Kjell Ingolf Ropstad vil la arbeidssøkere være anonyme for å få slutt på diskrimineringen. Foto: MAGNAR KIRKNES, VG

Sensurerte søkernavn

Allerede i 2008 ble det imidlertid vedtatt i Oslo bystyre at man skulle foreta et prøveprosjekt med anonyme søknader i Oslo kommune. I et notat til Finanskomiteen datert 25. januar 2012 redegjør finansbyråd Kristin Vinje (H) for resultatene av prøveprosjektet, som foregikk fra mars 2009 til mai 2010 i én etat og én bydel.

«Anonymiseringen har skjedd ved at navnene på søkerne er blitt sladdet på søkerlister, på søknader og cv-er. Anonymiseringen oppheves når det er identifisert hvem som skal innkalles til intervju.» skriver Vinje i notatet.

Til de 34 utlyste stillingene ble det totalt sendt inn 538 anonyme søknader. 117 av søkerne hadde minoritetsbakgrunn. 15 av disse, tilsvarende 12,8 prosent, ble innkalt til intervju.
For å skaffe et sammenligningsgrunnlag ble det høsten 2010 foretatt en etterundersøkelse i to av de deltagende virksomhetene i prøveprosjektet. Ansettelser i perioden august til desember ble gjennomgått.

311 personer søkte med full identitet, der 80 hadde minoritetsbakgrunn. Kun to av de sistnevnte ble innkalt til intervju, noe som utgjør 6,8 prosent.

Vil ikke videreføre prosjektet

- På grunn av det knappe sammenligningsgrunnlaget er det vanskelig å trekke en bastant konklusjon, men prosjektet peker i retning av at det har noe å si, sier Vinje til VG Nett.

Hun er imidlertid mer opptatt av å komme opp med andre tiltak som kan redusere diskriminering i norsk arbeidsliv, fremfor å innføre anonyme søknadsprosesser på permanent basis.

- Vi må skolere ledere i å bli gode til å plukke ut de riktige menneskene. Et viktig fokus er kompetanse og mangfoldighet, sier Vinje.

Men gjør dere nok for å få slutt på diskrimineringen?

- Vi kan sikkert gjøre mer, men vi har lagt en strategi som sier at vi skal være flerkulturelle, sier finansbyråden.

- Ville ikke likt å bli kvotert

Vinje trekker blant annet frem en kvoteordning der arbeidsgivere i Oslo kommune er blitt oppfordret til å kalle inn minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju, som en ordning som bør videreføres.

Etter at Midtbøen og Rogstads forskningsrapport ble kjent, fikk VG Nett svært mange henvendelser fra lesere som mente de hadde opplevd diskriminering på grunn av deres utenlandske navn. Flere av disse reagerte også på arbeidsgivere oppfordres til å ta inn søkere med minoritetsbakgrunn på en kvote.

- Jeg ville ikke likt å bli kvotert inn, men noen ganger må man «dytte» litt for å komme over i en annen fase, sier Vinje.

- Mot sin hensikt

I den nevnte diskrimineringsrapporten kommer forskerne med flere forslag til implikasjoner som de mener kan være med på å redusere diskriminering ved jobbsøking. Anonyme søknader er ikke et av forslagene.

- Jeg tror det vil lukke søknadsprosesser enda mer ved at arbeidsgiverne kanskje vil bruke nettverket sitt i større grad enn de allerede gjør. Dermed tror jeg anonyme søknadsprosesser vil virke mot sin hensikt, sier Fafo-forsker Jon Rogstad, som var den ene forskeren bak diskrimineringsrapporten.

Artikkelen fortsetter under bildet

OFFENTLIGGJORDE RAPPORT: Forskerne Jon Rogstad ved Fafo (t.v.) og Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (t.h.) la 10. januar frem forskningsresultanene som viser diskriminering av arbeidssøkere med utenlandske navn i norsk arbeidsliv. Foran, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Foto: SCANPIX

I likhet med finansbyråden har Rogstad tro på å begynne i andre enden ved å gjøre et proaktivt arbeid overfor arbeidsgiverne. Han mener det er veldig viktig å ta fatt i de arbeidsgiverne som opplever at arbeidstakere med minoritetsbakgrunn gjør en god jobb.

- Det jeg opplever som problematisk etter at rapporten ble lagt frem, er at sentrale aktører i arbeidsmarkedet, som NHO, forholder seg stille. De fremstår som en arbeidsgiverorganisasjon som ikke ønsker å gjøre noe etter at diskriminering i norsk arbeidsliv ble dokumentert, sier Rogstad.

Vil få frem de gode historiene

Lars Jacob Hiim, fungerende avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, forteller til VG Nett at de tar forskningsresultatene på alvor og at de synes all forskjellsbehandling er uakseptabel.

- Samtidig synes jeg det er viktig å understreke at 75 prosent ikke har opplevd forskjellsbehandling. Med andre ord opplever de fleste at det går ganske greit. Slike gode historier er viktig å få frem, sier Hiim til VG Nett.

Han tror i likhet med Rogstad at bruken av personlig nettverk og kontaktnett blir benyttet i enda større grad i rekrutteringsprosesser dersom anonyme søknader blir påtvunget arbeidsgiverne ved åpne søknadsprosesser.

- Hvis noen bedrifter har lyst til å teste det ut, har vi ikke noe imot det. Men jeg er nok skeptisk til utstrakt bruk, sier Hiim.

- Skal ikke være frivillig

FORESLO: Bystyremedlem i Oslo Mertefe Bartinliouglu (H) skal ha kommet med ideen til å gjennomføre søknadsprosesser med anonyme søkere. Foto: Oslo kommune

Bystyremedlem i Oslo Mertefe Bartingliou (H) er den som i sin tid skal ha kommet med forslaget om å prøve ut en anony søknadsprosess i Oslo kommune. Han mener funnene i prøveprosjektet viser at det i det minste bør gjennomføres en større undersøkelse.

- Jeg mener det ikke skal være frivillig for arbeidsgivere å tilby anonymisering, og henstiller derfor regjeringen om å se på hva som kan gjøres for å legge til rette for dette, sier Bartingliou til VG Nett.

- Tror du ikke dette vil føre til at flere arbeidsgivere vil bruke sine personlige nettverk ved rekruttering for å unngå å måtte bruke anonyme søknadsprosesser?

- Alle har rett til å bruke nettverk, det gjøres jo allerede. Jeg tror ikke anonyme søknader vil løse alt, men det skal gi et fremskritt. Til skeptikerne vil jeg si at de bør se dette ting fra et positivt perspektiv, i stedet for å se barrierer, sier Bartingliou.

Flere artikler

  1. Jobbsøkere med utenlandske navn diskrimineres

  2. Vil ha anonyme jobbsøknader

  3. Skal teste anonyme jobbsøknader

  4. Endret navn - og fikk svar på boligsøknadene

  5. Kronikk: Minoritet + Jobbsøking = Sant?

Fra andre aviser

  1. Velger bort jobbsøknader fra innvandrere

    Bergens Tidende
  2. Hvorfor får Ola ja, mens Muhammed aldri får svar?

    Bergens Tidende
  3. Hansen får jobben fremfor Ahmed

    Bergens Tidende
  4. Hansen får jobben fremfor Ahmed

    Aftenposten
  5. Anonyme jobbsøknader mot diskriminering bare utsetter problemet

    Aftenposten
  6. - Anonym søknad bør prøves ut

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder