MISFORNØYD: Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) mener den norske mobbepolitikken ikke har fungert godt nok. Nå leder han i et regjeringsoppnevnt utvalg som skal foreslå nye mobbetiltak.
MISFORNØYD: Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) mener den norske mobbepolitikken ikke har fungert godt nok. Nå leder han i et regjeringsoppnevnt utvalg som skal foreslå nye mobbetiltak. Foto:Petter Emil Wikøren,VG

Skole-statsråder om mobbing: - Vi har mislyktes

INNENRIKS

ARENDAL (VG) Øystein Djupedal mener hverken han eller andre norske kunnskapsministre har lyktes i kampen mot mobbing.

Publisert:

Den tidligere SV-politikeren leder et regjeringsoppnevnt utvalg som ved påsketider skal levere en rapport om hvordan den fremtidige mobbepolitikken skal utformes.

Djupedal var selv den øverste ansvarlige for Skole-Norge mellom 2005 og 2007. Nå erkjenner han overfor VG at innsatsen ikke var tilstrekkelig:

– Nei, vi gjorde ikke nok.

– Har du og andre norske politikere mislyktes i kampen mot mobbing?

– Ja, vi har mislyktes, dessverre. Ikke fordi man ikke har prøvd og hatt god vilje, men tallene viser at vi ikke har lykkes godt nok, som er fylkesmann i Aust-Agder.

- Sett at det ikke virker

Det siste tiåret har norske politikere snakket seg varme om alt de skal og vil gjøre for å bekjempe mobbing. Alt fra lovendringer til mobbekampanjer og manifester er forsøkt.

Men fortsatt svarer omtrent 17.000 elever at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevundersøkelsen. Lørdag skrev VG om Odin Olsen Andersgård, som ble mobbet på to skoler. I mars døde han.

– Alle kampanjer og manifester er vel ment, men vi har sett at det ikke virker – barn mobbes fortsatt, sier Djupedal.

- Felleskapet har feilet

Diagnosen hans på det norske mobbearbeidet blir støttet opp om av nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han svarer kontant «ja» på spørsmålet om norske politikere har mislyktes.

– Så lenge det fortsatt er så mange tusen som opplever mobbing, så har vi det. Men det er ikke bare norske politikere som har feilet, det er vi alle. Det sier jeg ikke for å dytte skylden på andre, men så lenge tallene er så høye som de er, så betyr det at vi som fellesskap har feilet i kampen mot mobbing.

-– Hva tror du er årsaken til at mobbetiltakene ikke har fungert godt nok?

– For landet som sådan fungerer de ikke godt nok, men mange skoler har fått ned mobbetallene sine ganske kraftig. Det er nok ikke slik at vi er helt i villrede på hvordan vi skal bekjempe mobbing, men vi har ikke klart å få med alle kommuner og skoler på å gjøre det som skal til.

- Ikke et skippertak

VG har spurt samtlige kunnskapsministre fra og med 2001 om hva de gjorde for å styrke antimobbearbeidet – og om det var godt nok. Kristin Halvorsen svarer med en liste på 19 punkt.

– Høsten 2009 ble du sitert på at «ingen barn skal grue seg til å gå på skolen fordi de er redd for å bli mobbet». Hva tenker du om det i dag?

- At det må være målet for alle som jobber i skolen og for den enhver tid sittende kunnskapsminister - hver dag. Kampen mot mobbing er ikke et skippertak, men må hele tiden være i sentrum for alt arbeid i skolen. Barn som mobbes lærer mindre enn de ellers kunne gjort og mobbing kan sette spor for livet, sier den tidligere SV-statsråden.

- Hederlig innsats

Kristin Clemet var Høyres utdanningsminister mellom 2001 og 2005.

– Vi brukte veldig mye krefter på å redusere mobbing. Jeg tror ingen annen regjering har brukt like mye tid og ressurser på det. Forekomsten av mobbing gikk ned, ifølge forskerne. Jeg tør ikke si noe om hva som er årsaken til at det ikke var samme positive utvikling senere, men jeg føler at vi gjorde en hederlig innsats, sier Clemet.

– I 2002 sa sjefen din, daværende statsminister Bondevik, at målsettingen var en mobbefri skole innen to år. Hvordan var det å skulle innfri det?

– Det er blitt gjort altfor mye ut av det. Alle mennesker med realismen i behold, skjønner at man dessverre ikke kommer i en situasjon der det aldri forekommer. Det viktigste er å gjøre alt man kan for å redusere og fjerne mobbing.

– Er det noen tiltak eller endringer som du nå ser at du gjerne skulle gjennomført?

– Jeg vet ikke hvor mye oppmerksomhet de senere regjeringene har viet temaet. Men jeg tror at dersom vi hadde fortsatt der vi slapp, og holdt det høye trykket oppe, så ville det fortsatt å gi resultater.

Gjorde ikke nok

Også Bård Vegar Solhjell (SV) mener han viet mobbeproblematikken stor oppmerksomhet.

– Men den norske politikeren som kan si at man gjorde nok mot mobbing, når man vet det er ganske utbredt, tror jeg ikke snakker sant.

– Hva tror du er årsaken til at så mange fortsatt mobbes, til tross for at det har vært på agendaen i mange år?

- Norge har fortsatt ganske lave mobbetall i forhold til mange andre land. Men hvis du blir mobbet, er det ufattelig lite trøst i det. Og det er fortsatt for mye mobbing i den norske skolen, sier Solhjell.

Djupedal har allerede røpet at utvalget ønsker å bøtelegge kommuner som ikke jobber mot mobbing, og at det juridiske rammeverket rundt mobbeofre skal styrkes.

– Mitt håp er at vårt arbeid skal gi råd som gjør at færre barn mobbes og krenkes, sier han.



Her kan du lese mer om