INSPEKSJON: Politidirektør Odd Reidar Humlegård på besøk ved Asker og Bæruim Politidistrikt i Sandvika. Foto:Krister Sørbø,VG

Klarte ikke stanse solo-terrorister

7 av 14 terroraksjoner som ikke ble avverget var soloterror

Av 14 planlagte terroraksjoner i Norge, Sverige og Danmark de siste ti årene, har politiet avverget 7. Samtlige var gruppe-baserte aksjoner. Solo-terroren ble ikke avverget.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Den oppsiktsvekkende kartleggingen kommer frem i en ny bok som professor Tore Bjørgo på Politihøgskolen gir ut i mars. Kartleggingen stemmer overens med inntrykket politidirektør Odd Reidar Humlegård har av hvilken form for terror som er mest komplisert å avverge for politi- og sikkerhetstjeneste.

Politidirektøren mener det er naturlig at folk er mer urolige enn tidligere for at en ny terroraksjon skal ramme Norge.

I en meningsmåling InFact har gjort for VG, svarer 11 prosent færre (39 prosent) enn i juli 2014 at de har tillit til at politiet kan avverge et terrorangrep i Norge nå.

Forstår uro

Humlegård viser på sin side til innbyggerundersøkelser som viser at 80 prosent mener politiet er bedre forberedt på terror nå enn tidligere.

TERROR-EKSPERT: Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen er ekspert på forebygging av terrorhandlinger. Foto:Mattis Sandblad,VG

– Samtidig er det fullt forståelig at folk blir mer urolige etter anslagene i Paris og ikke minst i København. Dette vekker vonde minner fra 22. juli og frykt for at det utenkelige skal skje igjen.

Les også Anders Giævers kommentar: Det han kunne lært oss

– Flere eksempler fra de siste årene viser at det er vanskelig å avverge denne typen terror utført av enkeltpersoner, sier Humlegård.

– Hva ville politidirektøren selv ha svart på VGs spørsmål om tillit til at politiet kan avverge terror i Norge?

– Jeg vet at vi aldri har hatt mer fokus på beredskap og å forebygge terror, og har stor tillit til den jobben mine egne ansatte gjør. Samtidig viser mange eksempler at det er vanskelig å avverge den terroren vi har sett flere eksempler på de siste årene, svarer Humlegård.

Halvparten avverget

Det kan ekspert på terrorisme og forebyggingsstrategier, professor Tore Bjørgo, bekrefte. Han har funnet i alt 14 planlagte terroraksjoner i de skandinaviske landene de siste ti årene. Halvparten ble avverget.

– I en større internasjonal sammenheng så klarer politi- og sikkerhetstjenester å avverge de fleste planlagte terroraksjoner. I Skandinavia er syv av fjorten planlagte angrep avverget. Samtlige syv som ble avverget, var gruppebaserte aksjoner, sier Bjørgo.

Les også:En terroraksjon som ble avverget

Terroraksjonene som er planlagt og gjennomført av enkeltpersoner, er det verre å avverge, viser Bjørgos kartlegging. Her er noen av eksemplene Bjørgo sikter til:

** .Selvmordsbomberen Taimour Abdulwahab døde av skadene han pådro seg da han sprengte to ladninger med 10 minutters mellomrom i er travelt sentrumsområde i Stockholm 11. desember 2010.

** Massedrapsmannen Anders Behring Breivik utførte sine to grufulle terroraksjoner på Utøya og i regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011 .

** Omar Abdel Hamid El-Hussein sto bak to terroraksjoner i København 14. og 15. februar i år, da han drepte tre mennesker i synagogen og i kulturhuset Krudtønden.

Attentatmann delvis stoppet

Bjørgo mener El-Hussein er en av få soloterrorister som delvis er stoppet av politiet.

– Mannen i København lyktes ikke i å drepe ham som trolig var hovedmålet, Lars Vilks, men han kom så langt at han fikk gjennomført et forsøk. Vi kjenner ikke planen hans i synagogen, men han ble stoppet utenfor, minner Bjørgo om.

Dermed var heller ikke terroren i København «vellykket». Vaktene gjorde jobben sin, mener professoren, som har forsket spesielt på forebygging av terroraksjoner.

Foto: Grafikk:Kenneth Lauveng,

Han er ikke overrasket over at tilliten er fallende til at politiet kan avverge en fremtidig terroraksjon i Norge. Men påpeker at VGs måling like mye gir svar på noe annet:

– Det kan like gjerne bety at flere har mener det er blitt større sannsynlighet for at en terrorhandling vil skje. Scenarioet fremstår som mer realistisk for folk etter den siste tidens hendelser, blant annet i København, sier Bjørgo til VG.

Flere blir bekymret

Politidirektør Humlegård er enig:

Jeg tror det er naturlig at flere blir bekymret når terror rammer ett av våre naboland.

– Hvordan kan politiet styrke tilliten igjen?

– Vi har etter 22. juli satt inn flere tiltak for å bedre beredskapen, samtidig blir det satset på forebygging og hindre at det skjer radikalisering i utsatte grupper. Vi er også avhengig av et godt samarbeid med kommuner, skoler, menigheter og ungdomsmiljøer, og i flere politidistrikt er det egne medarbeidere som har dette som ansvarsområde. I år styrker vi ytterligere våre lokale PST-ledd med flere nye stillinger i arbeidet mot radikalisering, svarer Odd Reidar Humlegård.

PSTs siste trusselvurdering vier også faren for soloterrorisme spesiell oppmerksomhet.

«Personer som opererer på egen hånd, vil fortsatt representere en særskilt utfordring. 22. juli-angrepene viste at enkeltpersoners planlegging, selv over lang tid, er vanskelig å fange opp. Med svært kort planlegging og minimale forberedelser blir dette problemet ytterligere forsterket. Slike personer kan i tillegg ha psykologiske forstyrrelser som gjør dem utforutsigbare. Ved fremtidige terroraksjoner fra enkeltpersoner kan det ikke påregnes noe varslingstid. Dette utfordrer samfunnets muligheter til å iverksette risikoreduserende tiltak, og beredskapstiltak kan fort bli irrelevante, skriver Politiets sikkerhetstjeneste i sin åpne trusselvurdering.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder