Nå kommer sola - men bare på Østlandet

Tre stormer på vei mot Vestlandet og Nord-Norge

Nei, dette er ikke våren!

- Dette er ikke våren. Jeg synes det er for tidlig. Det blir minusgrader om morgenen over nesten hele Østlandet.

Dette sier statsmeteorolog Lina Larsgård ved Meteorologisk Institutt. Værgudene smeller til med en heidundrende omlegging denne uken: Mens lavtrykkene har gått i rute inn mot Sør- og Østlandet, legges nå kursen hardt om - og både vind og nedbør kommer inn mot Vestlandet og hele kysten nordover.

Her ligger det for øyeblikket hele tre stormer i prognosene - for kommende uke.

LES OGSÅ: Rekord-sen vår i fjor

- Det som skjer, er at vinden kommer inn fra mer vestlig hold, og det gir pent vær på Østlandet. Siden det er ganske tidlig på året, betyr det kalde, klare netter, mens sola varmer godt på dagtid, forklarer Larsgård.

11 grader i Oslo

Første soldag ser ut til å bli lørdag, men skikkelig godvær kommer først mandag til Østlandet.

- Vi kan vente oss 6-7 plussgrader på dagtid, foreløpig ser onsdag ut til å bli den mest vårlige med kanskje 11 pluss, sier hun.

Heller ikke kollegar Cecilie Villanger i StormGeo mener det er selve våren som er her - ennå. Hun viser til nattefrosten, og dessuten et ufyselig vær på kysten.

LES OGSÅ: Tyvstart på våren (VG+)

På kysten av Vestlandet og til dels i fjellet må folk brette opp kragen og finne fram kalosjene. For her ser det ut til at lavtrykkene skal prøve å ta igjen det forsømte i løpet av en kort uke:

- Det første litt kraftige lavtrykket kommer fredag, da har jeg meldt liten storm i Langfjellene.

Mye nedbør

Neste storm ankommer i løpet av søndag, og er et intenst lavtrykk som kommer inn over De britiske øyene, men heldigvis spakner noe nordover langs norskekysten. Likevel ser det ut til å blåse sørvestlig storm eller kuling fra Vestlandet til Lofoten søndag og muligens mandag.

LES OGSÅ: Regn-vinteren over på Østlandet

Den tredje stormen er et mindre, men også nokså intenst lavtrykk som seg ut til komme inn onsdag, og å kunne gi storm fra Trondheim og til Bodø - nokså rett vestlig vind her.

- Dette er langt fram, og det vil hefte noe usikkerhet både om styrke på disse lavtrykkene, hvilken bane de tar. Men det ser ut til å være til dels mye nedbør som regn høyt til fjells med disse lavtrykkene. Her mener jeg ikke noe ekstremnedbør, men jevnt mye regn, sier Lina Larsgård.

Månedsvarselet fra Det europeiske værsenteret i England tilsier at vi får en mild værtype i Skandinavia ut hele mars. Oppdateringen tirsdag av dette varselet åpner for innslag av høytrykk og pent vær særlig i Sør-Norge siste halvdel av måneden.

Tilbake til fremtiden

Rekordvarm vinter i Bergen, rekordvåt vinter på Østlandet. Likevel - dette er ikke en veldig spesiell vinter. Snart blir dette normalt.

Dette er budskapet fra klimaprofessor Helge Drange ved Universitetet i Bergen.

Han mener at vi har lett for å huske de nokså kalde vintrene vi har lagt bak oss siden 2010, og glemme de mange varme vintrene vi hadde på 90-tallet og 2000-tallet:

- Tar vi temperaturen for landet som helhet, har vi hatt flere vintre etter 1988 som er jevnbyrdige med denne siste vinteren. Og selv om vi har hatt tre nokså kjølige vintre etter 2010, er den lange, milde trenden svært overbevisende. Vi vil fortsatt få kalde vintre, men det er milde vintre som denne siste vi vil oppleve som det normale om ganske få tiår.

LES OGSÅ: 2013 var varmt

Vinden bestemmer

Fra år til år er vinterværet i Norge prisgitt vindretningen: Blåser det fra nord og gjerne øst, blir det tørt og kaldt. Blåser det fra sør og vest, blir det mildt og vått.

- Været på vår breddegrad bestemmes i stor grad av hvordan jetstrømmen bukter seg rundt jorden. Noen ganger ligger jetstrømmen nord for oss, og gir mildt vær over Norge. Andre ganger går den lenger sør, noe som gjerne gir kulde. I vinter har buktningene på jetstrømmen gitt kulde på østkysten av USA, men mildvær hos oss, forklarer Drange.

Det er bare fire år siden Bergen opplevde den kaldeste vinteren på flere tiår. Nå har de opplevd den varmeste som noen gang er målt. Dette skjer samtidig med tørkerekord i Midt-Norge og nedbørsrekord på Østlandet.

Advarer mot raske konklusjoner

Men klimaprofessor Helge Drange - i mange år forskningsleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning - advarer mot å trekke konklusjoner på grunnlag av disse kjappe svingningene:

- Det er de som mener at kalde vintre har sammenheng med den reduserte sjøisen i Arktis, og at dette også forklarer milde vintre. Men husk da på at vi hadde en serie med svært milde vintre særlig på 90-tallet, mens sommerisen i Arktis først ble dramatisk redusert i 2007. Det er mulig vi aldri vil forstå dette helt, sier Drange.

LES OGSÅ: Forskere venter klima-baksmell

Det er likevel noe vi kan si med sikkerhet, mener han:

- Det er at vintertemperaturen har økt over tid. Dette skjer samtidig som nedbørsmengden øker. Dette er et meget klart klimasignal som har vart mye lenger enn for eksempel de få milde årene på 1930-tallet. Vi må forberede oss på stadig oftere slike milde vintre. Det betyr for eksempel at skisentre som ikke ligger så høyt, må sørge for økonomisk buffer for å tåle stadig flere milde og snøfattige vintre, sier han.