ENDELIG: Ti år etter at straffeloven ble vedtatt, trer den endelig i kraft torsdag 1. oktober. Foto: Robert S. Eik , VG

Ny straffelov: Nå kan du havne i fengsel om du nekter å forlate middagsselskapet

Torsdag trer den nye straffeloven i kraft, og fra i morgen av kan du få inntil to års fengsel for å bli lenger enn du er ønsket. Tøvete, mener høyesterettsdommer.

Angelica Hagen
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Ti år etter at den første delen av straffeloven ble vedtatt i 2005, trer den endelig i kraft torsdag.

Årsaken til forsinkelsen er at politiets straffesakssystemer har vært så gamle at de ikke har hatt kapasitet til å ta imot en ny straffelov. Men i mars ble det klart at den nye straffeloven trer i kraft ved hjelp av en oppgradering av det gamle IT-systemet.

TØV: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal mener den ene bestemmelsen i den nye straffeloven er tøvete. Foto: Tor Erik H. Mathiesen , VG

Det er lovbrudd gjort fra 1. oktober som vil følge den nye straffeloven.

VG har, med hjelp av høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, listet de bestemmelsene som er viktigst å vite om. NRK omtalte bestemmelsene først.

1. Utvider betegnelsen «innbrudd»

Den nye loven utvider hva som kan betegnes som innbrudd. I den gamle loven kan du få bøter om du tilegner deg innpass på ulovlig vis og ikke forlater stedet når du blir bedt om det.

Men i den nye loven kan du få inntil to års fengsel om du tilegner deg innpass på lovlig vis, men ikke reiser når du blir bedt om det.

– I teorien vil det si at du kan få fengselsstraff for å ikke forlate middagsselskapet når du blir bedt om det, sier Matningsdal og kaller det hele «tøvete».

2. Kan stikke fra regningen om du oppgir navn og adresse

Et annet punkt han reagerer på er at det ikke lenger er straffbart å forlate en restaurant eller taxi uten å betale for seg, om man har oppgitt navn og adresse på forhånd.

– Slike bestemmelser burde ikke bli vedtatt. Det er helt meningsløst, vi kan ikke bruke politikrefter på ting som dette, sier han til VG.

3. Straffbart å medvirke

Matningsdal mener imidlertid det også er mye bra i den nye loven og trekker frem bestemmelsen om medvirkning som et eksempel:

Fram til nå har det vært en helt generell bestemmelse om medvirkning. I den nye loven vil alt som er straffbart, være straffbart å medvirke til.

– Dette har stor betydning i trafikkforseelser. I den gamle loven kan du oppfordre sjåføren til å kjøre for fort uten at det får følger for deg, men det er det slutt på fremover, sier han.

4. Strengere straff for familievold

Loven blir også strengere når det gjelder vold i nære relasjoner. I den gamle loven får man maksimalt seks års fengsel for vold på familiemedlemmer. I den nye loven vil fengselsstraffen for grov mishandling på familie straffes med inntil 15 år.

– Vi får mange saker i Høyesterett som er utrolig stygge og så grove at det burde vært strengere straff. Så denne bestemmelsen er en viktig endring, sier Matningsdal.

Ny straffelov: Kan føre til dommermangel

5. Hatkriminalitet strammes inn

Hatkriminalitet har vært straffbart tidligere, men i den nye loven er det enda strengere. I fjor ble det opprettet en gruppe mot hatkriminalitet i politiet i Oslo og i mars ble en mann dømt for å ha spyttet på en hijabkledd kvinne.

Nå vil flere lovbrudd bli sett på som grove dersom det kommer fram at motivasjonen for ugjerningen er basert på offerets etnisitet, legning eller hudfarge, blant annet.

6. Strammer inn nødvergeparagraf

I tillegg vil den nye loven stramme inn paragrafen om selvforsvar. I den gamle loven slipper du straff om du handler i nødverge, selv om du går lenger enn nødvendig i forsvarshandlingen. I den nye loven vil det fortsatt være lov å handle i nødverge, men ikke utover at du er i sikkerhet.

– Vi ser ofte tilfeller av at et ufarlig angrep utløser et alt for farlig angrep på grunn av frykt eller sinne. I den nye loven vil dette kun unngå å få følger i unntakstilfeller, sier Matningsdal.

Anundsen: Klar ordre om ny straffelov

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder