KRIGERE: De kurdiske krigerne slåss mot IS i de nordøstlige delene av Syria. Bildet viser kurdiske krigere fra PKK i området ved Sinjai-fjellet der IS massakrerte yezidier. Foto: Asmaa Waguih , Reuters

Advokat: Sårede kurdiske krigere flyktet til Norge over Storskog

Frykter utsendelse til Russland

Flere kurdiske krigere med alvorlige krigsskader og sykdom er blant de 5500 menneskene som har søkt asyl på grensen ved Storskog i høst, ifølge advokat Jan Birkeland.

Publisert:

Nå frykter de utsendelse til Russland fordi de valgte feil vei inn i landet, ifølge advokat Jan Birkeland, som representerer flere av krigerne som har kjempet mot IS, blant annet i Kobane, sier han.

– Det er ingen tvil om beskyttelsesbehovet til denne gruppen. De vil få asyl hvis søknaden realitetsbehandles. Det får disse krigerne av UDI. Storskog er deres vei inn i Schengen, og Norge er for dem det første trygge landet.

Forrige tirsdag ble tretten enslige menn sendt tilbake til Russland over Storskog.

Blant dem var to menn fra Jemen, et land Norge ikke har returnert asylsøkere til siden april i fjor.

REPRESENTERER KURDERNE: – Det er stor risiko for at disse krigerne mister livet hvis de sendes til Russland. Dermed kan man si at utsendelse vil være et brudd på den europeiske menneskerettigjetskonvensjonen, sier advokat Jan Magne Birkeland, Foto: Lise Åserud , NTB scanpix

Flere av soldatene som har kommet over Storskog er syke eller skadet, ifølge Birkeland:

* En mann er alvorlig kreftsyk, og har vært på norsk sykehus.

* En mann har tumor i hodet.

* To har mistet et bein.

* En skal ha mistet begge beina i forbindelse med bombenedslag.

* En har et ubrukelig bein på grunn av skuddskader.

* Enkelte livstruende diagnoser som blod- og skjelettsykdommer.

Fire menn og en sykkel

Det var et bemerkelsesverdig skue som skal ha møtt grensevaktene på Storskog en dag i september i fjor.

Fire personer holdt tak i én sykkel. To av dem var blinde. Én av dem hadde kun ett bein.

De skal ha blitt skadet under krigen i Syria.

VG har møtt tre av kurderne og snakket med en av dem på telefon. En av mennene VG møter opplyser at han er dømt til døden i Iran. Dette bekrefter kilder i det politiske kurdiske miljøet i Oslo.

LES OGSÅ: Listhaug om hvorfor Russland er trygt

SENDER UT: Tretten asylsøkere er sendt tilbake over grensen på Storskog. Nå et tilbakeføringen til Russland foreløpig stanset. Foto: Terje Mortensen , VG

– Vi ble kjørt helt til grensen og brukte sykkel de siste 50 meterne. Politiet så oss og hjalp oss. De var hyggelige. Vi ga dem passene og visumene og forklarte at de var falske, sier den alvorlige, magre mannen (35) fra den iranske delen av kurdernes Kurdistan.

Til tross for sin relativt unge alder er han sterkt preget av det han beskriver som et liv med krig:

Først som politisk aktiv og kriger for den kurdiske saken i grenseområdene mellom Iran, Tyrkia, Syria og Irak. Deretter som kriger og etter hvert logistikksoldat da krigen endret karakter og handlet om kampen mot IS.

– Vi kunne ikke dra gjennom Tyrkia og over havet til Hellas. Vi er politisk aktive kurdere og mange av oss har vært det i mange år. Vi har vært i krig lenge, tyrkiske myndigheter fengsler oss hvis de får tak i oss. Det var heller ikke fysisk mulig å flykte over havet til Hellas og gjennom Europa. Alle har alvorlige skader og sykdom, sier krigeren som er oppvokst i den iranske delen av Kurdistan. Mannen har ikke sett sin familie på 18 år, forteller 35-åringen.

Listhaug advarer Europa: Flyktningstrømmen blir større enn i fjor

– Vil bli hengt i Iran

Han har levd lenge i den irakiske delen av Kurdistan fordi han har en dødsdom fra hjemlandet. Også 35-åringens bror, som fortsatt befinner seg i grenseområdene mellom Tyrkia og Irak, er dømt til døden av iranske myndigheter. En annen bror er martyr, drept i krig. Han forteller at faren ble henrettet av iranske myndigheter for mange år siden, men at moren bor i Iran. Det gjør også flere av søskenflokken som talte 13 barn.

– På grunn av helseproblemer har jeg de siste årene jobbet med logistikk ut fra kurdiske områder i Irak og ikke i selve krigshandlingene, sier han.

BOMBET: Røyken velter ut etter bombenedslag i Kobane høsten 2014. Her raste voldsomme kamper og fronten var kurdiske geriljasoldater. De drev IS ut av byen etter måneder med intense kamper. Foto: Str , Afp

Etter at de fire mennene trillet sykkelen over Schengens yttergrense ved Storskog i september, forteller 35-åringen at det samme vei har kommet flere grupper krigsskadede kurdere til Norge. Blant dem flere kvinner.

Flere skal ha sonet lange fengselsdommer. En av kvinnene skal ha rømt fra en lang fengselsdom i Tyrkia for politisk aktivisme, og har levd lenge i Makhmur-leiren i Tyrkia som stadig angripes av IS.

En annen kvinne skal ha deltatt i kamphandlingene i Kobane. Slaget om grensebyen er et av de mest brutale siden krigen i Syria startet i 2011. 40 prosent av soldatene som sloss mot IS i Kobane, skal ha vært kvinner.

En av kvinnene som befinner seg i Norge, skal ha vært kriger i 25 år, sier kilder VG har møtt.

– Trenger sykehusbehandling

Erling Folkvord, Rødt-politiker og mangeårig forkjemper for kurdernes sak, bekrefter at krigerne er i Norge.

– Jeg kan bekrefte at jeg har visst dette en tid. Dette er kurdere med krigsskader fra kampen mot IS som har kommet til Norge over Storskog. Flere av dem trenger sykehusbehandling. Noen er i gang med å få slik behandling, sier Folkvord.

SPESIELT FOLK: Rødt-politiker Erling Folkvord har støttet kurdernes sak i en årrekke. Han var rett utenfor Kobane da kampene raste der høsten 2014. Foto: Espen Braata , VG

Han sier at krigerne kommer fra organisasjonen YPG/Folkets forsvarsstyrker og fra YPJ/Kvinnenes forsvarsstyrker.

– Dette er forsvarsstyrkene som i løpet av de siste tre årene er bygd opp i den selvstyrte nordlige delen av Syria. Det var de som forsvarte Kobane mot angrep fra IS høsten 2014. Med amerikanske flystøtte klarte de å befri byen i januar 2015, sier Folkvord.

De fleste i gruppen skal nå være ute av akuttmottak, ivaretatt andre steder i Norge. Etter at de nå stansede utsendelsene av asylsøkere til Russland startet tirsdag i forrige uke, er de ikke lenger sikre på at de vil få asylsøknaden behandlet i Norge.

– Absolutt ikke trygt

– Hvis de skulle bli sendt tilbake, kan de bli utsatt for absolutt hva som helst. De lever i områder med fiender på alle kanter. De er absolutt ikke trygge i Russland. Russerne er involvert i krigen i Syria for sine egne interesser. For disse menneskene betyr ikke Russland en millimeter trygghet. Sendes de ut, er det til død og tortur, sier Folkvord.

Dette bekrefter Trude Falch, som er seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp og spesialist på Midtøsten, Irak og Syria.

– Dette er folk som ikke har noe sted å dra. Kurderne kontrollerer en smal stripe land i det nordlige Syria som utsettes for angrep fra IS. Grensen mot Tyrkia er i praksis stengt, sier Falch.

SLÅSS MOT IS: Dette er helt spesielle folk som sier at de slåss mot IS på vegne av menneskeheten, sier Erling Folkvord om geriljasoldatene i YPG og YPJ. Foto: Stringer/iraq , Reuters

Byen Kobane er lagt i grus i kampene mot IS. 50-80.000 av de 400.000 som flyktet derfra da IS angrep har likevel vendt tilbake.

– Å få behandling for krigsskader er nesten umulig. Retur til Syria er uaktuelt, kurdisk gerilja blir arrestert i Tyrkia, det er ikke noe alternativ. Om noen av de skadde behandles i Kurdistan-regionen Irak, vet jeg ikke, men den regionen har allerede nærmere to millioner fordrevne og flyktninger. I Iran er kurdere virkelig ille ute og det er ikke mulig å sende skadede geriljasoldater dit. De må hjelpes ut av området for å få hjelp, sier Falch, som ikke var kjent med at geriljasoldater har kommet til Norge som asylsøkere.

– Skal tilbake til krigen

Mannen (35) VG møter er blek og tynn. Han forteller om skader etter å ha levd som kriger i fjellene i mange år, i tillegg til epilepsi og en tumor i hodet som gir voldsomme hodesmerter.

– Jeg ble alvorlig syk i Russland og ble sett på av en lege. Han sa at jeg måtte leve med smertene. Det var ikke noe hjelp å få. Vi er tusenvis av skadede krigere etter kampene de siste årene. Vi som er sendt ut til Norge, er blant de mest alvorlig skadede og syke. Av oss fire som kom sammen til Norge, er jeg den friskeste, sier han.

PATRULJE: Disse kvinnelige krigerne patruljerer ved Makhmur likeved Mosul i Irak. I dette området har den 35 år gamle krigeren VG møter, levd i lengre perioder. Han sier befolkningen lever i frykt for angrep og selvmordsbombere. Foto: Ahmad Al-rubaye , Afp

35-åringen er medlem av PJAK/Det frie livs parti som er tyrkiske PKKs søsterorganisasjon i Iran.

– Ideologisk er vårt parti motstandere av å sende medlemmer ut av landet for å søke hjelp. Alle som har flyktet skal returnere hjem og fortsette kampen. Vi har flyktet for å få hjelp til behandling. Kunne vi «stått på beina », hadde vi kjempet videre, sier mannen.

Falske papirer

PÅ HJUL: Krigerne har kommet i puljer, den første i september. Dette er en av de første asylsøkerne som syklet over grensen ved Storskog. Foto: Mattis Sandblad , VG

Han sier at alle kjøpte falske papirer i Irak og reiste med fly til Moskva. Hans gruppe skal ifølge 35-åringen ha blitt holdt skjult rundt i to måneder, før smuglere sendte ham og de tre andre nordover. Krigeren gjenkjenner ordet Murmansk og sier at de ble fløyet dit. Deretter var det ordnet biltransport til grensen ved Storskog. De visste at de måtte passere den på sykkel.

– Vi ble kjørt så langt det var mulig å komme. De siste femti meterne trillet vi sykkelen over.

– Hvorfor var dere i Moskva i to måneder?

– Vi hadde ikke kontroll på det. Noen jobbet med reisen videre og det var smuglerne som bestemte når vi skulle dra.

– Hvorfor valgte dere Norge?

– Vi dro hit fordi vi vet hvordan Norge forholder seg til menneskerettigheter. Norge har tatt menneskerettighetene inn i sin lov. Andre land praktiserer det ikke. Vi mente at Norge var det beste landet fordi våre rettigheter blir beskyttet her.

– Har dere vært gjennom asylintervjuet?

– En av oss har hatt intervju. Vi andre har ikke hatt intervjuet ennå.

– Du kom til Norge fra krigsområdene for fire måneder siden. Hvordan lever du her?

– Det er ikke lett å sove. Alt jeg har sett kommer tilbake når jeg lukker øynene. Under situasjonen i Sinjarfjellene, dit 80.000 jesidier rømte da IS angrep, så jeg kanskje mer enn 100 jesidikvinner drepe sine egne barn for at de ikke skulle bli fanget av IS. Det er situasjoner du aldri glemmer.

VG spurte tirsdag morgen Justisdepartementet om hvordan Storskog-instruksen slår inn overfor asylsøkere som de syke og krigsskadede kurdiske geriljasoldatene. Instruksen sier at alle som har kommet over grensen ved Storskog, skal søke asyl i Russland. Justisdepartementet meldte tirsdag ettermiddag at de trengte mer tid på svare.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder