NYUTNEVNT: Hanne C.S Iversen fra Harstad er en av tre nye statssekretærer i det nye innvandrings- og integreringsdepartementet. Foto: Frank R. Roksøy , Harstad Tidende

Listhaugs nye statssekretær ville ikke bosette flyktninger

Hanne C.S Iversen (Frp) skal hjelpe sjefen sin med å få bosatt titusenvis av flyktninger i norske kommuner. Men som lokalpolitiker sa hun blankt nei til å bidra i dugnaden.

Publisert:

Bosetting av flyktninger blir blant Sylvi Listhaugs (Frps) største utfordringer som den nyopprettede funksjonen som innvandrings- og integreringsminister.

Det blir hennes oppgave å følge opp Solveig Hornes (Frp) krav til kommunene om å gjøre plass til anslagsvis 40.000 flyktninger de neste to årene.

Hanne C.S Iversen (Frp) er én av tre nye statssekretærer som skal bistå henne i dette arbeidet. Men Iversen har selv argumentert mot å ta imot flyktninger.

Som ordførerkandidat i Harstad tok hun i høst til orde for å omgjøre kommunens vedtak om å bosette 53 personer.

– Ja, all den tid vi ikke har noen plan for hvor de skal bosettes og hvordan vi skal håndtere de 120 som allerede står i kø for å finne bolig i Harstad kommune. Vi har eksempler på mennesker som har fått jobb i byen, men som ikke får bolig, sa Iversen til NRK før valget i september.

NY ASYL-STATSRÅD: Sylvi Listhaug mottok blomster og nøkkelkort da hun kom til Justis - og beredskapsdepartementet onsdag. Foto: Trond Solberg , VG

Iversen sa at hun lot seg berøre av flyktningkrisen som utspant seg i Middelhavet, men argumenterte for at man heller burde hjelpe flyktningene i nærområdene.

– Ikke god nok integrering

Onsdag sto Iversen i bakgrunnen mens Sylvi Listhaug ga intervjuer om hvordan Norge skal lykkes med integreringen.

– Jeg ønsket en lavere bosetting i Harstad fordi vi ikke klarte å få til en god nok integrering med det systemet som var på plass – for få lærer norsk og får arbeid i forhold til det vil ble bedt til å ta imot. Derfor ønsket jeg å redusere antallet flyktninger.

– Så i dag har du forståelse for at kommuner sier nei til bosetting?

– Jeg forstår at kommuner sier nei i dag, men da er det vårt ansvar fremover å legge til rette for at de kan gjennomføre bosettingen på en god måte.

– Hvordan skal du motivere kommuner til å bosette, når du selv har sagt nei?

– Vi har insentivordninger som nå også er bedret i det siste statsbudsjett. Det er noe av det vi er nødt til å se på fremover, det blir også en del av integreringsmeldingen – hvordan dette kan bil håndterbart for kommunene.

– Vi må sørge for at systemene er gode nok til at kommunene kan håndtere utfordringen i større grad enn i dag. De bør få hjelp til å utforme programmer for norskopplæring og samfunnsforståelse, slik at man har klare opplegg som kommunene i stand til å gjennomføre.

– Må bli bidragsytere

Sylvi Listhaug svarer slik på spørsmålet om hvordan hun skal få kommunene til å si ja til 40.000 flyktninger:

– Det er utrolig viktig at de som får opphold blir bidragsytere i norske samfunnet, og da må vi stimulere kommunene til å bosette for å integrere, få folk i arbeid og betale skatt. Der må vi se på hele integreringspolitikken, derfor har vi meldt at vi skal komme tilbake med en integreringsmelding.

– Kommunenes frist til å svare på den nye anmodningen går ut ved nyttår. Hva gjør du hvis man ikke får resultatet man har håpet på?

– Nå skal vi først la kommunene svare, så tar vi stilling til det spørsmålet når den tid kommer. Jeg er sikker på kommunene gjør en god jobb med bosettingen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder