Foto: VG/Forsvaret/NTB Scanpix

Regjeringens plan: Slik blir det nye Forsvaret

OPPDATERT: **Vil legge ned Andøya **Vil seile mer **Vil kjøpe fire patruljefly og fire ubåter **Dette skjer med Hæren

INNENRIKS

I regjeringens nye langtidsplan ligger det an til at Forsvaret får 172 nye milliarder de neste 20 årene - som blant annet skal gå til fire nye ubåter, fire nye overvåkningsfly og en større etterretningstjeneste.

Publisert: Oppdatert: 15.06.16 16:24

Arbeidet med langtidsplanen har vært preget av uvanlig stort hemmelighold. Først i et møte fredag morgen vil sentrale sjefer i Forsvaret få svar på hvordan regjeringen ser for seg Forsvaret de neste 20 årene.

VG kan i dag presentere noen av hovedtrekkene i planen som statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og Frps nestleder Per Sandberg skal presentere for offentligheten fredag klokken 12.

Forsvarsbudsjettene vil vokse betydelig i årene som kommer. Som Frithjof Jacobsen skriver i sin kommentar, foreslår regjeringen å legge på forsvarsbudsjettene med totalt 172 milliarder 2015-kroner de neste 20 årene.

Det er likevel ikke tilstrekkelig til at Norge når helt opp på NATOs felles vedtatte mål om to prosent av brutto nasjonalproduktet til forsvar.

SAKEN ER OPPDATERT - SE OVERSIKTEN OVER HOVEDTREKKENE I REGJERINGENS NYE PLAN FOR DET NYE FORSVARET LENGER NEDE

De store pengene vil gå til de elementene som er mest etterspurt av NATO og USA, som er Norges viktigste allierte, får VG opplyst.

Nordområde- og NATO-fokus

Alliansetenkningen vil gjelde hele det «nye» Forsvaret:

For å være sikker på at allierte styrker kommer Norge til unnsetning i en krisesituasjon, vil den norske forsvarsplanen fokusere enda sterkere på hvilke behov Norge kan dekke i NATO-samarbeidet, som kampfly, hærstyrker, spesialsoldater eller andre nisjekapasiteter.

Den alt overskyggende hovedoppgaven til det norske forsvaret, sier flere av VGs kilder, vil være å holde NATOs nordflanke og ha kontroll på Russlands aktivitet i nordområdene, i Barentshavet og i Norskehavet.

Eller som Frithjof Jacobsen formulerer det i sin kommentar: Forsvaret blir definert av Russland og USA.

Nytt NATO-oppdrag

VG kjenner til at Regjeringen ønsker å delta med et betydelig bidrag i en flernasjonal NATO-styrke som skal bli en del av NATOs «snubletråd» mot Russland i Øst-Europa. NATO-soldater skal stasjoneres i Estland, Latvia, Litauen og Polen, med en bataljon i hvert land. De norske soldatene skal ikke utstasjoneres permanent.

Dette utenlandsoppdraget er ikke en del av langtidsplanen, men vil tære på Hærens ressurser her hjemme og kan være et argument for å skjerme Hæren for vesentlige kutt nå.

Den nye langtidsplanen tar utgangspunkt i Forsvarssjefens Fagmilitære råd (FMR), som ble lagt frem i september i fjor.

VG får opplyst at minimumsforslaget i FMR på flere områder blir videreført også i Forsvarsdepartementets plan. Men det blir – som varslet – flere forandringer.

172 friske milliarder

Langtidsplanen vil medføre en betydelig økning av forsvarsbudsjettet. VG får opplyst at regjeringen vil legge 172 milliarder 2015-kroner ekstra på forsvarsbudsjettene de neste 20 årene. Det er marginalt lavere enn forsvarssjefens ønske om 175 milliarder kroner.

En betydelig del av de friske pengene i langtidsplanen vil gå til investeringer i nytt materiell. Det bekreftet forsvarsministeren under NATOs forsvarsministermøte i Brussel tirsdag.

Fire nye maritime patruljefly

I sitt forslag ville forsvarssjefen erstatte de seks Orion-flyene som i dag brukes til maritim overvåkning og ubåtkrig med droner. I langtidsplanen vil regjeringen etter det VG kjenner til gå inn for å erstatte dem med fire nye maritime patruljefly.

De nye overvåkningsflyene skal operere fra Evenes, dagens Orion-base på Andøya blir lagt ned.

Argumentet er at flyene er avgjørende for å holde oversikt over Norges enorme havområder, og kontroll på Russlands skarpeste våpen i nord: Atomubåtene som kan bære interkontinentale missiler og krysserraketter med ekstremt høy presisjon.

Langtidsplanen nevner ikke en spesifikk flytype. Men i praksis er det bare ett reelt alternativ: Amerikanske P-8 Poseidon.

Fire nye ubåter

Tilstedeværelse og kontroll over hav- og nordområdene har også gjort det nødvendig for regjeringspartiene Høyre og Frp å rydde plass til nye ubåter. Langtidsplanen vil ifølge VGs kilder gå inn for at Norges aldrende ubåter i Ula-klassen blir erstattet.

Ifølge planen skal det kjøpes inn fire nye ubåter, noe mindre enn Sjøforsvarets eget ønske om seks stykker.

Uansett antall blir dette en av de største investeringene i Forsvaret noensinne. De nye ubåtene skal etter planen være i drift tidlig på 2020-tallet.

LES MER: En av disse blir Norges nye ubåt

Hæren- og HV-beslutning utsettes

Hæren har lenge fryktet at de vil komme dårligst ut i den nye langtidsplanen. Nå skyves beslutningen om hva som skal skje med Hæren frem i tid.

Etter det VG kjenner til, skal det utarbeides en egen utredning om «Fremtidens landmakt».

Kort fortalt: Hva slags hærstyrker Norge skal ha i fremtiden, hvor de skal stasjoneres og hva slags våpensystemer de skal ha. Også Heimevernet (HV) skal inkluderes i denne utredningen.

I mellomtiden foreslår regjeringen at Hæren skal bestå omtrent som i dag: De tre bataljonene, Telemark bataljon på Rena, Panserbataljonen på Setermoen og 2. bataljon på Skjold blir opprettholdt. Samtidig opprettes det et nytt jegerkompani på Garnisonen i Sør-Varanger som skal utstyres med tyngre, panserbrytende våpen.

Som Frithjof Jacobsen skriver i sin kommentar, blir det satt av betydelige midler til nye investeringer i Hæren. Men beslutningen om hva de skal brukes til, blir ikke bestemt før den nye landmakt-studien er klar.

Vil seile mer - men kutter korvetter

Fregattene, som har slitt med å ha nok mannskap og ligget mye til kai, skal seile mer. I langtidsplanen foreslår regjeringen å øke antallet besetninger fra tre til fem, som betyr langt flere seilingsdøgn enn i dag. Det betyr ogåså tyngre tilstedeværelse i nordområdene.

Sjøforsvarets korvetter, Skjold-klassen, foreslås lagt ned. Men det skjer først om ti år. Da er de nye kampflyene operative, og vil erstatte deler av kapasiteten korvettene har i dag. Det dreier seg først og fremst om å kunne levere langtrekkende presisjonsvåpen.

Styrking av Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten har i flere år vært Forsvarets budsjettvinner. Driften av to etterretningsskip, i stedet for ett, krever mer ressurser. Det samme gjør ny teknologi og nytt trusselbilde.

Langtidsplanen legger opp til en styrking av Etterretningstjenestens kapasiteter fremover.

Etterretningstjenesten vil også nyte godt av beslutningen om å kjøpe nye maritime patruljefly.

DETTE ER NORGES NYE SPIONSKIP:

• Satser store summer på nye «Eger»
• «Marjata» er verdens mest avanserte

Kystjegerkommandoen kuttes

Kystjegerkommandoen (KJK) i Harstad vil, ifølge VGs opplysninger, bli foreslått lagt ned i sin nåværende form. Men det kan bli omkamp om den lille, men hardtslående og spesialiserte avdelingen når langtidsplanen skal opp til behandling i Stortinget. I Arbeiderpartiet jobbes det for at i alle fall deler av KJK skal beholdes i Nord-Norge, gjerne som en del av Marinejegerkommandoen (MJK).

Sortland beholdes - Andøya legges ned

Langtidsplanen foreslår det som omtales som «en bærekraftig støtte- og basestruktur». Det betyr at flere av dagens militærleire og –anlegg vil forsvinne. Men det vil bli gjort endringer fra forsvarssjefens militærfaglige råd også her.

De nyinnkjøpte overvåkningsflyene skal flyttes til Evenes, dagens Orion-base på Andøya blir lagt ned.

Et av argumentene som blir brukt i langtidsplanen, er at kostnadene ved flytting i flere tilfeller overstiger gevinsten ved nedlegging. Etter det VG erfarer, blir blant annet Kystvaktens base på Sortland ikke lagt ned, slik forsvarssjefen foreslo.

Stabs- og støtte-kutt

Også innen stabs- og støttestrukturen blir det betydelige kutt. Nøyaktig hvor store – og hvor de kommer – har ikke VG klart å bringe på det rene.

I forsvarssjefens militærfaglige råd foreslo forsvarssjefen å kutte 800 stillinger i ledelse og administrasjon, samt å gjøre store endringer i ledelsen for hver enkelt våpengren. Effektiviseringsprosesser er allerede i gang flere steder i Forsvaret.

Skolesystemet legges om

Forsvaret bruker flere milliarder kroner i året på utdannelse en rekke steder i landet. Etter det VG kjenner til, vil regjeringen foreslå en betydelig omlegging av Forsvarets skolesystem.

De ulike krigsskolene og andre institusjoner består som selvstendige enheter, men legges ifølge VGs kilder under Forsvarets høgskole. Slik skal det spares penger på administrasjon, drift og innkjøp

- Sikrer reell balanse

Forsvarsdepartementet (FD) vil ikke kommentere VGs opplysninger om hva den nye Langtidsplanen vil inneholde.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skriver dette i en epost til VG:

«Regjeringen vil presentere en langtidsplan for forsvarssektoren som innebærer en kombinasjon av et økonomisk løft, fortsatt effektivisering og strukturendringer. Den nye langtidsplanen skal sikre en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Forsvarets operative evne er ikke tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen, og sektoren har ikke ressurser til å drifte og vedlikeholde den strukturen som Stortinget har vedtatt, skriver Søreide».

HØR PODCAST: VGs politiske redaktør Hanne Skartveit har intervjuet professor i internasjonal politikk, Janne Haaland Matlary, om Norges forsvarsevne og det fremtidige forsvaret. Hør podcasten på Soundcloud, trykk den røde avspillingsknappen nedenfor.

Her kan du lese mer om