Slår alarm før badesesongen: Kun 16 av landets 280 brannvesen har redningsdykkertilbud

Publisert: Oppdatert: 08.05.16 14:40

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Bare i de største byene har brannvesenet råd til å drifte en redningsdykkertjeneste, og nå slår fagmiljøet alarm. Særlig frykter de drukningsulykker i feriekommunene.

Badesesongen er ennå ikke i gang, men allerede har minst 28 personer omkommet i drukningsulykker i Norge i år, ifølge ferske tall fra Norsk Folkehjelp.

Nå frykter noen av landets fremste eksperter på redningsdykkeroppdrag at kapasiteten ikke skal strekke til i sommerhalvåret.

Sjekk disse: Nå kommer superbrannbilene

– Underkapasiteten til redningsdykkerne er noe vi som fagmiljø har vært bekymrede for lenge, sier redningsdykker Lars Fossum i Oslo brann- og redningsetat (OBRE).

– Burde vært statlig finansiert

Av landets 280 brannvesen (se faktaboks) er det nemlig bare 16 som har kapasitet og utstyr til å drive redningsdykkerarbeid. Fossum mener mye hadde vært løst dersom det ikke var opp til kommunene å organisere det livreddende arbeidet.

– Redningsdykkertjenesten burde vært statlig finansiert, ikke kommunalt. Det vil være altfor dyrt å ha redningsberedskap overalt, og derfor bør et statlig organ organisere hvilke stasjoner som har det. Jeg kan skjønne at en kommune ikke vil ta økonomisk ansvar for å opprette en redningsdykkertjeneste. Det vil selvsagt tjene nabokommunene, som slipper å betale noe som helst, sier han.

Ulykke i Tyssedal: Irakiske brødre døde etter drukningsulykke

Dag Botnen, prosjektleder i «Det store brannløftet», et prosjekt som Gjensidigestiftelsen står bak, er enig i sin kollegas betraktninger.

– Redningstjenestene er plassert rundt i landet ut ifra størrelsen på brannvesenet, ikke den relle risikoen for drukning. For eksempel er risikoen større i Tønsberg og Sandefjord enn i Oslo, men disse stedene er ikke store nok til å drifte egne tilbud, sier Botnen, som også er brannsjef i Hallingdal brann- og redningstjeneste.

Ber DSB om hjelp

Han viser til den statlige organiseringen av redningsinnsats til sjøs, det redningsmannskap blir flydd ut for å drive redningsarbeid på båter i havet. Når han nå ber om en liknende organisering for hele redningsdykkertjenesten, mener han Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bør komme på banen.

– Det må enten komme fra DSB eller grasrota, og fordi grasrota er så spredt, bør DSB kjempe for å få igjennom dette, sier Botnen.

Det er imidlertid lite som tyder på at Botnen får det som han vil, ifølge pressevakt Rune Kjøs i DSB.

– Dette er ikke noe DSB jobber med eller som vi har på agendaen, sier Kjøs.

Feriekommunne særlig utsatt

Lars Fossum i OBRE er særlig bekymret for de typiske feriekommunene mellom Oslo og Kristiansand. På denne strekningen er det bare brannvesenet i Drammen som tilbyr redningsdykkertjeneste.

I Tjøme, en kommune med 4700 fastboende, mer enn firedobles folketallet i sommerhalvåret, ifølge kommunens hjemmeside. Fossum anslår at utrykningstiden fra Drammen til Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy, er omkring 50 minutter. Dersom Norsk Luftambulanse rykker ut med helikopter, kan tiden reduseres til 40 minutter.

– I tillegg har det mye å si om vi er opptatte med et annet oppdrag. Står vi for eksempel midt i en brann, vil det i enkelte tilfeller hindre at vi kan reise, sier Fossum.

Ordfører Bente Bjerke (Ap) i Tjøme kommune forteller at spørsmålet er en gjenganger på deres kommunestyremøter.

– Vi er en kommune med stor småbåttrafikk, og derfor er etablering av redningsdykkerberedskap noe vi jevnlig har oppe til vurdering. Gjennom vår deltakelse i Vestfold interkommunale brannvesen IKS, har vi samtidig et godt samarbeid med Drammen brannvesen og ellers et bra overflateredningstilbud. Så langt har vi vurdert at dette er tilstrekkelig, men dette er selvsagt et kost/nytte-spørsmål, sier ordføreren.

Helikopterulykken: Slik var redningsarbeidet

Redder 20-30 i året

De flere brannvesen har en eller annen form for overflateredningsberedskap, ifølge leder Henrik Litland i Norsk redningsdykkerforum. Men når en person havner under vann, kommer overflateredningen til kort.

– Det begynner å bli kritisk med en gang man ikke får puste. Da er man i prinsippet død, ofte allerede etter et minutt. Så har vi konkrete eksempler på at mennesker har blitt reddet opp og overlevd etter å ha ligget under vann i helt opp mot en time, sier Litland.

Han viser til eksempler som Caroline, som lå 50 minutter under vann i desember 2013, og treåringen som overlevde en 300 meter lang biltur i en elv i fjor.

– Tallene på hvor mange som reddes hvert år, er veldig grove. Det vi vet, er at redningsdykkertjenestene er involvert i 20-30 redninger hvert år, selv om flere av disse er i eller i nærheten av overflaten. I tillegg henter vi opp 40-60 døde personer i året, sier Litland.

340.000 kroner i året

I fjor omkom 125 personer i norsk trafikk, ifølge tall fra Trygg Trafikk. Til sammenlikning omkom 102 personer i drukningsulykker, ifølge Norsk Folkehjelps tall. Fossum viser til at omkomne i trafikken stadig reduseres, mens antall drukningsulykker holder seg stabilt.

Flere årsaker: Penger til svømmeopplæring når ikke frem

– Når man ser på hvor mye ressurser samfunnet legger ned i arbeidet med trafikkulykker, og sammenlikner det med ressursene som brukes på drukningsulykker, er det et unaturlig sprik. Summen som brukes på redningsutstyr i vann, er skremmende lav, sier han.

Ifølge rapporten «Redningsdykkerberedskap i Vestfold», utarbeidet i 2012, koster det årlig 340.000 kroner å drifte en redningsdykkertjeneste med 18 dykkere. Oppstartsprisen kommer på 3,4 millioner kroner.

– Det er pengene som rår, men det er viktig å huske at det også er store penger å spare på å redde liv. Det er dessverre typisk at mange må dø i drukningsulykker før vi får en reaksjon, sier Fossum.

Bidrag fra Røde Kors

I tillegg til de 16 brannkorpsene i døgnkontinuerlig beredskap, finnes det to redningsdykkertilbud i Grenland og Førde. Disse drives av Røde Kors og baserer seg på en tilkallingsordning der redningsdykkerne sitter hjemme på vakt.

– De gjør helt klart en viktig jobb. Utfordringen er at man ikke har garantert oppmøte fra frivillige organisasjoner, slik at man fra gang til gang er avhengige av at de kan stille opp, sier brannsjef Dag Botnen.

Regjeringen vil nå undersøke situasjonen.

– Redningsdykkerberedskapen er noe vi tar svært alvorlig. Vi gir derfor nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) et oppdrag med kort frist for å utrede redningsdykkerberedskapen vår, slik at vi får kartlagt situasjonen grundig, sier statssekretær Ove Vanebo (Frp) til VG.

Denne artikkelen handler om