BELTELAGT: På Oslo universitetssykehus Gaustad lever en kvinne i 30-årene beltelagt store deler av døgnet. Foto: Jørgen Braastad , VG

50 tilsyn – ingen reaksjoner på beltebruken

Kommisjonsleder: – Ikke tvil om vedtakene

De siste to årene har kontrollkommisjonen vært på rundt femti tilsyn ved Gaustad sykehus uten å reagere på belteregimet en
kvinne i 30-årene lever under.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Annenhver tirsdag besøker de fire medlemmene i Kontrollkommisjon OUS 4 Gaustad ved Oslo universitetssykehus, der kvinnen tidlig i 30-årene har vært beltelagt hele eller store deler av døgnet gjennom de siste to årene.

Deres hovedoppgave er å sikre rettssikkerheten til mennesker som er innlagt i det psykiske helsevernet med tvang.

Rundt 25 ganger i året går de gjennom pasientenes elektroniske journaler, leser tvangsprotokoller og får fremlagt alle vedtak som har vært fattet siden sist. De besøker fløyen der kvinnen lever, snakker med behandlere og kvinnen selv når hun ønsker det.

Overfor kontrollkommisjonen har kvinnen både klaget på tvangsmidlene og vedtakene om tvunget psykisk helsevern. Hun har ikke fått gjennomslag i løpet av de to årene belteregimet har vart.

Les mer: Psykiateren forklarer beltebruken

– Nødvendige

– Det er ingen tvil om at denne saken reiser mange etiske problemstillinger som har blitt grundig drøftet gjennom dommene i tingretten og lagmannsretten. Men vi har konkludert med at bruken av tvunget psykisk helsevern og de vedtakene som har vært gjort, har vært nødvendige for å unngå at pasienten skader seg alvorlig, sier kommisjonsleder Cato Johannessen til VG.

Kvinnen har tapt retten til å slippe fri fra tvunget psykisk helsevern i tingretten og lagmannsretten. Saken ble avvist av Høyesterett.

– Ifølge kvinnen har det ikke blitt reagert på tvangsbruken gjennom klager eller tilsyn, hvorfor ikke?

– Det er jo fordi vi mener at vedtakene er berettiget. Dette er ikke en sak hvor to pluss to er fire, det er mange vanskelige problemstillinger som har vært grundig drøftet gjennom dommene, men når det gjelder de konkrete vedtakene har vi ikke vært i tvil om at de har vært berettiget, sier Johannessen.

– Ikke funnet spor av tvil

Kvinnens advokat Helge Hjort er kritisk til at kvinnen aldri har lyktes i å få medhold eller forståelse fra kontrollkommisjonen:

LEDER: Advokat Cato Johannessen har ledet kontrollkommisjonen i syv år. Foto: Jon Olav Nesvold , NTB scanpix

– Noe er avskrift av tidligere saker, og konklusjonene bærer intet bud om at man har vært i tvil. Jeg har heller ikke funnet spor av tvil om eller kritikk av all den tilleggstvang hun har måttet tåle, sier Hjort.

– Det er jo ikke slik at vi skriver at vi er i tvil, dersom vi ikke er i tvil, svarer kommisjonsleder Cato Johannessen på advokatens kritikk.

– Og dere har ikke vært i tvil?

– Ikke når det gjelder de konkrete vedtakene.

Kvinnens advokat, Helge Hjort, mener videre at det er uheldig at kommisjonen ikke uttrykker tvil fordi hun har vært utsatt for et regime som nær ingen andre opplever:

– For meg er det helt opplagt at dette er umenneskelig og uverdig behandling som er forbudt etter menneskerettighetene. Det er et problem at dette blir borte hos de kontrollorganer som skal sikre henne rettssikkerhet, sier Hjort til VG.

Cato Johannessen sier at advokatens anførsler er kjent fra de ulike rettsrundene – og at både kontrollkommisjonen og domstolene likevel har kommet frem til at pasienten ikke kan få medhold i sitt krav om at tvunget psykisk helsevern skal opphøre.

– Det er ikke er vanskelig å være enig i at det er en krevende situasjon, men man må velge hva som er viktigst, sier Johannessen.

Les også: Europarådets torturkomité har ikke hørt om liknende sak i nyere tid

Innenfor lovens rammer

VG har vært i kontakt med flere medlemmer av kontrollkommisjonen som sier saken skaper mange utfordringer, men at lovverket er fulgt.

– Vedtakene som er gjort er nødvendige i betydningen av å redde liv, og det er loven som styrer vår virksomhet i kommisjonen. Vi vurderer at vedtakene er innenfor lovens rammer, men det betyr ikke at man ikke blir berørt eller tenker sine tanker om hvordan dette påvirker pasienten, sier lekmedlem Trond Dale til VG.

– Vi ser at det dessverre er nødvendig. Dette er en veldig vanskelig situasjon for pasienten, men jeg opplever at dialogen med sykehus, behandlere og for så vidt kvinnen selv, er god, sier allmennlege Narges Amiri.

Les kommentar: Det handler om å leve

Varamedlem i kommisjonen Tom Børre Jacobsen sier at han synes det er vanskelig å se hva som vil være en bedre løsning for kvinnen.

– Jeg gikk inn i kontrollkommisjonen med en holdning om at tvang og medisinering må unngås, men gjennom saker som denne ser man at det kan være nødvendig for å redde liv.

Jacobsen var selv pasient ved samme lukkede avdeling som kvinnen for ni år siden.

– Det gjør veldig vondt å se at hun fortsatt er en del av systemet. Det tynger meg å vite at hun må leve under slik tvang, sier han.

Jacobsen understreker at han ikke kjenner kvinnen fra tidligere og ikke har noen inhabilitet ved å vurdere hennes sak i kontrollkommisjonen.

VANSKELIG: Tom Børre Jacobsen er pasientrepresentant og varamedlem i kontrollkommisjonen som behandler Gaustad-saken. Foto: Terje Bringedal , VG

– Åpenbart problematisk

Doktorgradsstipendiat Marius Storvik har gått gjennom all praksis den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg har hatt med beltebruk, og kjenner lagmannsrettens dom i kvinnens sak.

– Jeg synes det er rart at kontrollkommisjonen har godkjent dette så mange ganger. Jeg kjenner ikke alle detaljene og vurderingene som er gjort, men jeg synes det er rart at man har akseptert dette gang på gang i en sak som er så åpenbart problematisk og inngripende.

– Saken har blitt løftet til tingretten og lagmannsretten.

– Ja, men det gjaldt først og fremst spørsmålet om frihetsberøvelse – som ser ut til å være en riktig avgjørelse etter gjeldende rett. I spørsmålet om beltebruken opplever jeg at lagmannsretten gjorde venstrehåndsarbeid. Det hadde vært veldig interessant å få en ny rettslig runde på beltebruken gjennom en erstatningssak, sier Storvik.

Les mer: «Må kunne spørre oss hva det er vi redder henne til»

– Grundig belyst

Jusprofessor Aslak Syse mener at saken har blitt grundig belyst i retten:

– I akkurat denne saken har det jo vært brede, juridiske vurderinger gjennom rettssaker der forholdene omkring den aktuelle pasienten er grundig og bredt belyst. Det er ikke mye i domsreferatene som tyder på at kontrollkommisjonsordningen vurderes negativt eller at den ikke har gjort et kvalifisert arbeid.

– Kan kontrollkommisjonene få et behov for å forsvare tidligere avgjørelser?

– Alle som får sine oppfatninger etterprøvet, kan tenkes å ville forsvare tidligere vurderinger. Det er ingen grunn til å tro at dette gjelder mer for kontrollkommisjoner enn for andre kontroll- og tilsynsorganer. Snarere tvert imot skal kontrollkommisjonene være oppmerksom på endrede forhold som kan tilsi en endret vurdering enn hva kommisjonen tidligere har kommet til, fremholder Syse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder