Én av fire bruker over to timer på lekser hver dag

LEKSEPRESS: Mange foreldre i Oslo kjøper privat leksehjelp til barna sine. Samtidig viser forskning at undommer i Oslo bruker mest tid på lekser i Norge. Presset kan bli for stort, frykter fagfolk. Foto: Espen Rasmussen VG

Leksehjelpsdebatten: Oslo-ungdommer på leksetoppen

Ungdom i Oslo ligger på norgestoppen i tiden de bruker på lekser. Det samlede trykket er blitt for stort, mener pedagogikkprofessor.

  • Shazia Majid

Artikkelen er over fire år gammel

I går fortalte VG om det private leksehjelpsmarkedet som er tredoblet siden 2008. En av tre leksehjelpsbedrifter holder til i Oslo, viser tall fra Brønnøysundregistrene.

Prestasjonspress er blitt løftet frem som en av forklaringene på at flere elever tyr til privatlærer, særlig i Oslo. Det bekymrer fagfolk.

– Det samlede trykket på barn og ungdom er veldig stort. Oslo har veldig mange høyt utdannede foreldre, de har stor påvirkning på barns skolevaner og suksess, sier Tom Are Trippestad, professor i pedagogikk ved Høyskolen i Bergen.

Tall fra NOVA-rapporten «Ung i Oslo 2015», hvor mer enn 24 000 Oslo-ungdom har deltatt, viser at hver fjerde Oslo-ungdom bruker mer enn to timer daglig på lekser etter skoletid.

– Oslo har et skolesystem som legger mye vekt på sammenligning, testing og resultater. Det betyr at ulike faglærere kan ha strategisk interesse av at barna scorer bra i sine fag. Summen av de enkelte faglæreres lekser kan derfor gi stor arbeidsbyrde. Det er viktig at skolen ser hele barnet og ikke deler det opp i fag, sier professoren.

Les også: Ikke rart at elever går i bakken

Lenket til lekser

Hele en av ti ungdommer i Oslo oppgir at de bruker tre-fire timer eller mer på lekser hver eneste dag.

Dette er betydelig mer tid enn resten av landet. Bare siden 2012 har andelen som bruker mer enn to timer, økt med nesten ti prosent.

Undersøkelsen viser også en bekymringsfull økning i psykiske plager, særlig hos jentene. I 1996 hadde en av ti Oslo-ungdommer mellom 13–19 år depressive symptomer. I 2015 har tallet økt til en av fem. En av tre jenter i videregående skole har psykiske plager. Forholdene avslørt i rapporten henger tett sammen med ungdommene sosioøkonomiske forhold.

– Jeg er for moderat bruk av lekser. Men den utviklingen vi ser i Oslo nå, hvor så mange elever bruker over to timer hver dag på lekser, er ikke nødvendigvis god. Poenget med lekser er å lære seg selvstendighet og egne arbeidsvaner. Det forsvinner hvis man sitter med privatlærer. Hovedbegrunnelsen for lekser faller bort, sier Trippestad.

Puggeskole

Professoren viser til økningen i psykiske plager hos ungdommer i Oslo. Han mener utviklingen med boom i leksehjelpsmarkedet begynner å ligne på forholdene i Shanghai og Singapore. Disse scorer blant annet høyt på PISA-resultater, fordi foreldrene sponser privatlærer og elvene sitter og pugger på fritiden, ifølge Trippestad.

Også politikere reagerer på veksten i bruk av privatlærere.

– Det er bekymringsfullt at så mange føler behov for å kjøpe privat leksehjelp. Dette viser at vi beveger oss i en retning der de som har penger til å kjøpe seg leksehjelp får en bedre grunnlag videre i livet, enn de som ikke har råd til dette, sier Audun Lysbakke, leder i SV og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Delte meninger i Oslo

Bystyremedlemmer i Oslo er delt i synet på privat leksehjelp.

– Jeg kan ikke se at det er noe i veien om man gjør det, det kan jo være til hjelp for barnet dersom man selv ikke klarer å hjelpe til med matten for eksempel, sier Camilla Wilhelsmen (Frp), nestleder av Byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.

Hun får følge av Miljøpartiet De grønnes Shoaib Sultan.

– Vi vet jo at for enkelte elever er slike tilbud viktige og gode supplement til vanlig undervisning og til stor hjelp for mestring i skolen. Dog, man skal være forsiktige med å la det utvikle seg til at dette blir noe flere og flere elever må ta, da må vi se litt på om skolen fyller sin rolle på en ordentlig måte, sier Sultan.

Maren Malthe-Sørenssen (H) syns også det er greit å kjøpe leksehjelp dersom foreldre mener barna deres trenger ekstra undervisning.

– Det er allikevel uheldig om barn ikke får tilstrekkelig undervisning på skolen til å lykkes i skolefagene, fordi skolen skal følge opp både faglig svake og faglig sterke barn.

Erik Lunde (KrF) på sin side mener dette bærer galt av sted.

– Dette syns jeg er en svært problematisk utvikling. For det første er det ikke størrelsen på lommeboken som skal avgjøre om elevene skal kunne realisere sitt potensial. For det andre burde foreldrene selv engasjere seg mer i barnas utdanning, sier Lunde, som er medlem av kultur og utdanningskomiteen i Oslo bystyre.

Les også

Mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Barn og unge
  3. Oppvekst
  4. Oslo

Flere artikler

  1. Pluss content

    Leksehjelpmarkedet tredoblet

  2. Leksehjelpsmarkedet tredoblet siden 2008

  3. Karoline (16): – Helt normalt å ha privatlærer

  4. Ikke rart at elever går i bakken

  5. Utdanningsforbundet om leges stressalarm: – En vekker

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder