KUGALSKAP: Dette er kyr fotografert på en gård i Västmanland der det lokale jordbruksverket har konstatert at en 12 år gammel ku i besetningen har kugalskap (BSE). Foto: SCANPIX

Utelukker ikke kugalskap i Norge

Norske veterinærmyndigheter anser risikoen for kugalskap (BSE) i Norge som svært lav, men utelukker ikke at sykdommen finnes.

  • NTB

Artikkelen er over 14 år gammel

- Det vil ikke bli innført særskilte tiltak verken her i landet eller overfor Sverige som følge av at vårt naboland nå har fått sitt første tilfelle av kugalskap, sier avdelingsdirektør Keren Bar-Yaacov i Mattilsynet til NTB.

Veterinærmyndighetene mener at de tiltakene som allerede er innført her i landet for å redusere risikoen for kugalskap er tilstrekkelige.

Aldri påvist

Det er aldri påvist kugalskap (BSE) i Norge og veterinærmyndighetene anser risikoen for at sykdommen finnes som lav, men utelukker ikke at den finnes.

Norske veterinærmyndigheter venter nå på at Sverige starter et sporingsarbeid for å finne ut om kyr som har vært i samme fjøs eller spist samme fôr som den syke kua i Sverige, kan ha kommet til Norge.

- Vi forventer at svenske veterinærmyndigheter informerer oss dersom det skulle vise seg at det fins kyr i Norge som har vokst opp sammen med den svenske kua, sier Bar-Yaacov.

Smitter via fôr

BSE-smitten spres ikke fra dyr til dyr, men gjennom fôr som inneholder rester av infisert kjøtt eller beinmel. Både Norge og Sverige har innført forbud mot bruk av såkalt kjøtt- og beinmel som fôr.

- Den 12 år gamle syke kua i Sverige kan ha spist kjøtt- og beinmel før forbudet mot dette melet kom i Sverige. Det kan være en mulig årsak til at kua er blitt smittet, sier avdelingsdirektør Bar-Yaacov.

Norge innførte forbud mot kjøtt- og beinmel for storfe i 1994. Dersom det finnes kugalskap i Norge, har sykdommen trolig kommet hit før dette forbudet ble innført, tror avdelingsdirektøren i Mattilsynet.

Et av de risikoreduserende tiltakene som er innført mot sykdommen er at slakterier ikke kan bruke risikomateriale som ryggrad og ryggmarg i dyrefôr.

Dødelig hjernelidelse

Mennesker som spiser kjøtt fra BSE-smittede dyr, risikerer å utvikle den dødelige hjernelidelsen Creutzfeldt-Jakobs sykdom. På verdensbasis er rundt 175 mennesker til nå rammet av den verste utgaven av Creutzfeldt-Jakobs sykdom, den såkalte vCJD.

Kugalskap ble påvist hos storfe i Storbritannia i 1986, og på 1990-tallet utviklet kugalskapen seg til en skandale der EU forbød all eksport av storfekjøtt fra De britiske øyene. EU-forbudet ble opphevet i 1999, men Frankrike opprettholdt sitt nasjonale forbud til høsten 2002.

Det er også konstatert tilfelle av BSE hos storfe i Danmark, Nederland, Canada og USA, mens Norge hittil ikke har vært berørt.

Kugalskap er nær beslektet med lignende sykdommer hos andre arter. Eksempler er skrapesyke hos småfe, TME hos mink og CWD hos hjort. Fellestrekkene er at hjernen angripes.

Fra 1981 til 1998 har skrapesyke vært påvist i totalt 54 sauebesetninger i Norge, som oftest kun hos ett eller noen få dyr i besetningen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder