FIKK OPPDRETTSFISK: Bjørn Rune Gjelsten er forkjemper for villaksen. I Altaelva fikk hans følge oppdrettslaks på kroken tidligere i sommer. Her under fiske i Målselvfossen forrige uke, hvor han i år ikke har fått noen oppdrettslaks. Foto:Marius Fiskum,VG

Milliardær bekymret for «verdens beste» lakseelv

Kongen og Gjelsten fikk oppdrettslaks i Altaelva

TROMSØ (VG) Rømt oppdrettslaks i Altaelva kan ødelegge elvas posisjon som verdens beste, skade villaksbestanden – og renommeet til norsk oppdrettslaks, frykter Bjørn Rune Gjelsten.

Eirik Linaker Berglund
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Den lidenskapelige laksefiskeren har investert millionbeløp for å bidra til å styrke villaksbestanden i Målselva i Indre Troms, som VG omtalte lørdag. Her har den tidligere Aker-toppen hatt hytte og enerett på laksefisket i kulpen under Målselvfossen hver juli måned siden 2002.

Les intervju og se video fra Gjelstens fiskeparadis her (VG+).

I Målselv er laksebestanden robust. Det er heller ingen oppdrettsanlegg i nærheten av utløpet i Malangen.

Gjelsten har i en årrekke også fisket i Altaelva i Finnmark, som går for å være den elven i verden med mest storlaks - og av mange fiskeentusiaster regnes som «verdens beste lakseelv».

Fisket her er svært ettertraktet, og rikfolk fra hele verden står i kø for å betale millionbeløp for å leie de beste fiskeplassene.

Rekordmye oppdrettslaks

Bjørn Rune Gjelsten, og flere med ham, er nå bekymret for fremtiden både til Altaelva som attraksjon – og til villaksen. Det er nemlig ikke blitt uvanlig å få oppdrettslaks på kroken, som følge av flere rømninger fra oppdrettsanlegg i regionen de siste årene, senest fra et Marine Harvest-anlegg i Kvænangen tidligere i sommer.

Tall fra et forskningsprosjekt i regi av blant andre Norsk institutt for naturforskning og oppdrettsnæringen viser at det trolig aldri har vært mer oppdrettslaks i Altaelva så tidlig på sesongen. I juni var andelen oppdrettslaks av fangsten på fjorten prosent – en økning på over ti prosent fra fjorårssesongen sett under ett. Det vanlige er at innslaget av oppdrettslaks øker utover høsten, fordi den går senere opp elven enn villaks.

Tidlig i juli fanget Bjørn Rune Gjelsten og hans gjester seks lakser i Sautso, området øverst i Altaelva som regnes for å være det mest fasjonable fiskestedet.

To av fiskene var oppdrettslaks.

– Det var en tankevekker. Jeg ble lei meg og oppriktig bekymret, sier Gjelsten til VG.

Da kong Harald var på sin årlige tur i elven i samme tidsrom, fikk også hans følge oppdrettslaks på kroken, slik blant annet ifinnmark.no rapporterte.

Blander seg med villaksen

Ved siden av at lakselus fra oppdrettsanlegg spres til villaksyngel på vei ut i havet og kan gi lavere lakseoppgang i norske elver, er frykten at genetisk innblanding fra oppdrettslaks fører til redusert villaksbestand over tid. Det viser en fersk rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Rådet slår fast at lakselus og oppdrettslaks i elvene er de to gjenværende, ikke-stabiliserte truslene mot villaksen i Norge.

2010: Villaksen utrydningstruet

Bjørn Rune Gjelsten understreker at han ikke er mot oppdrettsnæringen – snarere tvert imot. Han frykter imidlertid for næringens renommé internasjonalt dersom villaksbestanden blir ødelagt.

– Oppdrett og havbruk har vært en fantastisk verdiskaper for Norge, og er kommet for å bli. Utfordringen er hvordan næringen på en klok måte tilpasser seg utfordringen med å holde en robust villaksstamme til beste for begge parter.

Oppdrettsnæringen vil ha glede av en ren villaks for å profilere oppdrettslaksen internasjonalt. Jeg mener løsningen er å snakke sammen, legge bak seg en del av stridighetene, og se hvilket felles ansvar vi har. I Alta haster det veldig, poengterer Gjelsten.

Han mener myndighetene må våkne.

– Altaelva er unik, både laksen og naturen rundt. Jeg tror ikke lokale og sentrale myndigheter fullt ut forstår hvilken perle dette er. Det skal ikke veldig mange historier om fangst av oppdrettsfisk til for at utlendingene uteblir. Det går et tog snart, som snart sannsynligvis ikke er reverserbart, fremholder Gjelsten.

ELVELEDER: Tor-Erland Nilsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap mener oppdrettsnæringen må stanse vekstplaner, sikre anleggene og gå over til lukkede anlegg for å få bukt med problemene med rømninger. Foto: RUNE ØSTLYNGEN, ALTAPOSTEN Foto:,

Får støtte

– Jeg deler Gjelstens bekymringer fullt ut. Vi har hatt et par-tre dårlige år. Vi skal ikke holde på så lenge med det, før vi begynner å slite med å få folk hit, sier Tor-Erland Nilsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap.

Fangsttallene bekymrer Nilsen.

– I oktober i fjor var 22 prosent av fisken vi fanget i Sautso oppdrettslaks. Det er et fantastisk område, Vi må ikke ødelegge det med oppdrettslaks, sier Nilsen.

Tall fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at det er i Sautso, i den øverste delen av elven, at innslaget av oppdrettslaks er størst – rett og slett fordi oppdrettslaksen ofte naturlig går så langt opp i elven som den kan. Her er også produksjonen av villaks halvert de siste tiårene, trolig på grunn av vannkraftverket. For andre deler av Altaelva har produksjonen økt, ifølge NINA.

OPPDRETTSFISK: Slik så deler av fangsten ut under prøvefiske i Sautso i Altaelva en dag i fjor høst. FOTO: TOR-ERLAND NILSEN Foto: ,

Forsker: – Kan få langvarige konsekvenser

Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) følger situasjonen i Altaelva tett gjennom forskning finansiert både av oppdrettsnæringen og sentrale fiskeri- og miljømyndigheter.

– Vi har igangsatt grundige undersøkelser for å se på om det kan være tilfelle at man har hybridisering, altså at oppdrettslaksen gyter sammen med villaksen, basert på at det er en betydelig mengde oppdrettslaks i øvre deler av elven. Dette er et tema som krever fokus, helt klart, sier Tor Næsje, forskningsleder for havbruk i NINA.

Han påpeker at han ikke ønsker å krisemaksimere situasjonen.

– Altaelva er fremdeles en av verdens beste elver, men gjentatte år med mye oppdrettslaks i øvre deler av lakseførende strekning kan bli utfordrende. Ett år med mye oppdrettslaks kan naturen tåle, men år etter år kan gi langvarige konsekvenser. Det er viktig at vi nå får denne kunnskapen om statusen, så vi kan vurdere tiltak ut fra det, sier Næsje.

Oppdrettsdirektør: – Villaksen viktig for omdømmet

– Villaksen er selve avlsmaterialet i oppdrett, så sånn sett er det riktig og viktig for omdømmet til næringa at vi jobber tettest mulig sammen med villaksinteressentene for å bevare villaksen, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til VG.

ADM. DIR: Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Foto:Audun Braastad,NTB Scanpix

I en kronikk sammen med NHO i Altaposten nylig påpekte han viktigheten av samarbeid partene mellom.

Ystmark vil ikke låse seg til en debatt omkring lukkede anlegg for å hindre rømninger, slik mange har tatt til orde for.

– Oppdrettsnæringen har gått fra å ha de hardeste miljøkravene i verden til å få enda strengere krav. Myndighetene må stille krav, og så må det være opp til oss å utvikle de beste teknologiske løsningene. Det foregår et stort og variert forskningsarbeid, så det er viktig at vi ikke velger en endelig løsning for tidlig, sier Ystmark.

– Vi vet at Altaelva er en perle

Ordfører Laila Davidsen (H) i Alta avviser at lokale myndigheter ikke innser hvor viktig Altaelva er. Kommunen har tidligere sagt nei til mer oppdrett.

AVVISER KRITIKK: Alta-ordfører Laila Davidsen (H). Foto:Javad M. Parsa,

– Gjelsten kan være bra trygg på at vi vet at Altaelva er en perle og at vi er stolt av den. Vi gjør det som står i vår makt for å ivareta Altaelva, og det ønsker vi å stå i bresjen for det i fremtida, sier Davidsen.

– Det vi er usikre på, er hva slags konsekvenser andre elementer har for elven. Man har ikke god nok dokumentasjon på at oppdrett gjør skade, og i alle fall ikke dokumentasjon på at det ikke gjør skade.

Vi har sagt at vi ønsker en time-out i økning av oppdrett, til vi vet at det er trygt. Vi må vente til teknologien er kommet så langt at både oppdrett og villaks kan leve sammen. For så langt har ikke det vært tilfelle. Fra myndighetene er det vekst som er i fokus. Det stilles for lite krav til at aktørene skal ha null rømninger. Det er en utfordring vi har hatt i Alta over år. Hvis Gjelsten kan hjelpe oss med den, så sier jeg takk, sier Davidsen.

Grieg Seafoods, som har oppdrettsanlegg i Alta, erkjente tidligere i sommer overfor NRK at næringen må bli bedre på å hindre rømninger.

– Rutinene strammes mye mer inn og jeg er sikker på at vi er på vei i riktig retning. Vi stålsetter oss, vi vet hvilken vei vi skal gå, og vi skal klare å rekke nullvisjonen, sa kommunikasjonsansvarlig Lasse Sørnes til NRK Finnmark.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder