Arbeidsministeren: Flyktningene konkurrerer med arbeidsledige om ny jobb

Slik vil Hauglie sysselsette innvandrere

134.000 nordmenn er uten arbeid. De vil stå i samme jobbsøkerkø som flyktninger og innvandrere, ifølge Anniken Hauglie (H).

Arbeidsledigheten i Norge øker kraftig, mye grunnet oljenedturen. Ferske tall fra SSB viser at 134.000 nordmenn (4,8 prosent) ikke har en jobb å gå til.

På toppen av dette, kommer den økte flyktning- og asylstrømmen til landet, der det å komme seg i arbeid omtales på tvers av alle politiske partier som nøkkelen til en suksessfull integrering.

Hvordan skal vi få til å sysselsette nyankomne, samtidig som så mange nordmenn trenger ny jobb? Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) legger ikke skjul på at det er en utfordring.

– Alle skal jo inn i det samme arbeidsmarkedet. Det er ingen tvil om at flyktningene, de som skal få opphold i Norge, skal konkurrere om de samme jobbene med ungdom som faller utenfor og nordmenn som mister jobben, sier statsråden til VG.

10 nordmenn forteller: Slik rammet oljenedturen oss

– Det er mange ledige jobber

Hun understreker at mange av dem som nå mister jobben er høyt utdannede ingeniører og IKT-ansatte, som ikke nødvendigvis vil peile seg inn på de samme jobbene som nyankomne, men at det tross alt er ett marked for alle.

– Er det nok jobber til alle?

– Det er mange ledige jobber. Situasjonen på arbeidsmarkedet er todelt; ledigheten er høyest langs kysten i næringer som olje og gass, mens i åtte av landets fylker har den gått ned. Det er stor etterspørsel etter folk i deler av landet, mens det er manko på jobber i andre deler av landet, svarer Hauglie.

Les også: Slik gir flyktningbølgen flere jobber

Disse tre gruppene konkurrerer

Jon Rogstad, sosiolog og forskningsleder i Fafo, sier at det er «åpenbart» at Hauglie har rett i at det er en konkurranse. Disse tre gruppene stiller likt til start, ifølge ham:

1. Voksne innvandrere og flyktninger som har kommet til Norge.
2. Nordmenn som søker seg over til en annen næring eller omskolerer seg fordi jobben deres har forsvunnet.
3. Nordmenn som ikke har fullført utdanning, typisk de som dropper ut av videregående skole.

– Jeg ser på utsagnet hennes som et tegn på at hun ønsker likebehandling; at innvandrerne ses på for hva de kan, ikke hvem de er, sier Rogstad.

– Hvis dette er en konkurranse, er det noen som peker seg ut som vinnere?

– Vi vet at arbeidsgivere er veldig skeptiske til folk som ikke kan norsk, som igjen brukes som indikator på om de forstår norskhet. Skjønnsmessige vurderinger avgjør flere ansettelser. Arbeidsgivere vil ha faste håndtrykk og de som kan janteloven – typisk norske kjerneverdier, sier forskningslederen.

– Institutt for samfunnsforskning har tidligere vist at økt arbeidsledighet gir en frykt for at «innvandrerne skal ta jobbene våre». Kan Hauglies utsagn bidra til en slik frykt?

– Nei, jeg tror ikke det. Nå har vi en erkjennelse om ar Norge er og blir et flerkulturelt samfunn, svarer Rogstad.

Leste du? Thomas søkte over1000 jobber – så fikk han ja

Slik lyktes tyrkiske Nazire

Høyre-politikeren deltok onsdag morgen i et paneldebatt i regi av tankesmien Agenda, med tema «100.000 nye flyktninger, eller 100.000 nye arbeidstakere?». Her fortalte flyktningen Nazire Kocakulak (41) fra Tyrkia om hvordan hun gikk fra mobbeoffer og tvangsgiftet til å drive egen renholdsbedrift med 36 ansatte.

– Det viktigste noen har sagt til meg, er: Jeg vil ikke vite hva du har opplevd, jeg vil se hva du kan. Det var en innkjøpsleder som sa det. Det hjalp meg mye, for da ble jeg trygg, forteller Kocakualk til VG.

Hennes beste råd til flyktninger som ønsker seg en jobb er som følger: Lær norsk og lær Norge så tidlig som mulig.

Listhaug-forslag: Innvandrere som stryker i norsk kan miste pengestøtte

– Det er et skikkelig tøft arbeidsmarked. Jeg er redd mange flyktninger har dårligere sjanser enn nordmenn flest på grunn av språket og navnet sitt, sier Kocakulak.

Arbeidsministerens punktliste

Det som hindrer god sysselsetting av innvandrere er dårlig norsk, lav utdanning, lite nettverk og lang ventetid på asylmottak, ifølge Fafo. Anniken Hauglie vil overkomme hindringene på denne måten:

1. Kartlegge kompetansen til de nyankomne.
2. Sikre at de får tidlig norskopplæring og undervisning i samfunnsfag.
3. Sørge for at barna får en god skolegang.
4. Redusere arbeidsgiverens risiko ved å ansette innvandrere med lokkemat som økt lønnstilskudd og muligheten til å ansette midlertidig.
5. Stille krav til de nyankomne om at selv oppsøker nettverkene der de bor. – De må drikke de kaffekoppene, de må stille opp på den dugnaden og melde seg på samfunnet, sier Hauglie.