FIKK BOT: «Min beste venn døde i forbindelse med dette», skrev «Frode» i sitt svar til politiet. Han fikk bot for narkotikabruk etter å ha ringt 113. Saken ble senere henlagt.

Ringte 113 da vennen tok overdose – fikk bot

Kan du risikere straff for narkotikabruk hvis du ringer 113? «Frode» fikk bot, mens «Thomas» fikk rulleblad.

Av 

Runa Fjellanger

Publisert:

– I verste fall vil noen dø i påvente av at man skal rydde vekk ting så politiet ikke skal finne noe, sier «Frode» til VG.

Vinteren 2018 ringte han 113 fordi en venn hadde tatt overdose. Da fikk han en bot på 2000 kroner.

Slik blir det ikke hvis regjeringen får flertall for rusreformen. Da vil bruk, kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika blir straffefritt.

Men Senterparti-politiker Kjersti Toppe, som er mot rusreformen, sier at det spres feilinformasjon om 113 – og at «ingen får noe på rullebladet av å be om akutt helsehjelp».

– Uavhengig hva du mener om rusreformen, kan du ikke lage et sånt bilde av norsk helsevesen, sier Toppe til VG.

Men både «Frode» og «Thomas» ble straffet for narkotikabruk etter en telefon til 113.

«Frode» skjønte at noe var galt da han våknet, forteller han. Kvelden før hadde de to mennene drukket seg fulle og ruset seg.

– Jeg våknet ti på halv syv om morgenen. Da lå han i den samme stillingen, og jeg skjønte at noe var galt. Han var død, rett og slett, sier «Frode», som er i slutten av 40-årene.

Han ringte 113.

– Da politiet dukket opp, så sa jeg at det lå noen piller i lommen på jakken min.

Det førte til en bot på 2000 kroner. Saken ble senere henlagt, etter at advokat Dagfinn Hessen Paust tok kontakt med politiet.

Dette skrev «Frode» i sitt svar på anmeldelsen:

DETTE SKRIVER «FRODE»: «Jeg godtar ikke boten og tar med glede fengselsstraff. Dette som prinsipp. Min beste venn døde i forbindelse med dette. Jeg sa ifra til politiet om at det lå tre tabletter i min lomme. At saker som dette ikke henlegges, bør være en tankevekker. Vi går mot en mer human behandling av folk med rusproblemer, og det bør ha betydning for denne saken. Jeg trodde faktisk at politiet hadde viktigere ting å jobbe med enn å bøtelegge noen for tre tabletter med nerveberoligende medisiner. Jeg godtar ikke boten som sagt. Om jeg får fengselsstraff vil selvsagt tiden bli brukt for å synliggjøre politiets behandling av denne fillesaken.»

Politiet: Kan føre til at færre ringer 113

Det var advokaten til «Frode» som sørget for at saken ble henlagt. Men vanligvis ville ikke den siktede hatt advokat i en sak som dette, sier Paust, som også sitter i sentralstyret til Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).

Det bekrefter Beate Brinch Sand, leder av felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt:

– Besittelse av narkotiske tabletter er som regel et bøteforhold og da har normalt ikke den siktede krav på oppnevnt forsvarer. De fleste bøter som politiet skriver ut blir vedtatt og ender heller ikke i rettsapparatet, sier hun til VG.

– Skal politiet gi forelegg eller bot i saker som dette?

– Nei. Det kan få uønskede virkninger opp mot at personer da kan vegre seg for å varsle nødetatene om mer alvorlige forhold. I dette tilfelle burde det heller ikke vært opprettet anmeldelse for forholdet.

– Kan det å gi forelegg eller bot i saker som dette, føre til at færre ringer 113?

– Ja, det kan bli en konsekvens.

– Kan det føre til at enkelte prioriterer å kvitte seg med ulovlige rusmidler, fremfor å ha fullt fokus på gjenopplivning?

– Ja, det er grunn til å anta at det kan være tilfelle.

SKULLE IKKE VÆRT ANMELDT: – Dette skal ikke skje, og det er ingen grunn til å tro at dette skjer i mange saker i dag. Etter 2018 er det for øvrig iverksatt viktige tiltak for å sikre tettere samhandling mellom avdelinger for blant annet å unngå at slike situasjoner som denne oppstår, sier Beate Brinch Sand, leder av felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt. Foto: Oslo politidistrikt

Ringte 113 da vennen døde – fikk rulleblad

– Vi ringte helsehjelp med en gang, selv om jeg visste at dette kom til å innebære at jeg selv ble straffet. Det var aldri aktuelt å ikke kontakte hjelp, sier «Thomas» til VG.

For noen år siden var to av vennene hans i en alvorlig trafikkulykke. En av dem døde, mens den andre fikk store skader.

– Vi ble tatt inn på politistasjonen. Da sa de til oss at vi måtte være helt åpne om rusbruk, og at det ikke var det de var ute etter, sier «Thomas».

Han hadde tatt rusmidler, og fortalte selv dette til politiet.

VG har valgt å anonymisere politidistriktet etter ønske fra «Thomas». Politiadvokaten som behandlet saken, svarer på VGs spørsmål på e-post.

– Det er standard prosedyre ved politiavhør av vitner at vitnet oppfordres til å forklare seg sannferdig, men at de ikke behøver å forklare seg om forhold som kan pådra straff for dem selv eller nærstående, skriver politiadvokaten.

Det førte til en påtaleunnlatelse (se faktaboks). «Thomas» måtte ikke betale bot, men saken står på hans utvidede politiattest.

«Thomas» forteller at de ba om å få snakke med helsepersonell om det som hadde skjedd.

– Vi satt jo der og hadde nettopp funnet en nær venninne død.

– Har slitt enormt mye

VG har stilt det lokale politikontoret spørsmål om dette. De viser til politiadvokaten.

– Jeg vet ikke hva han mener med å prate med noen. Fokuset i innledningsfasen til disse vitneavhørene var å forsøke å få vitnets forklaring så «ren» som mulig, det vil si hva de selv husket, uten at de var påvirket av andres forklaringer, skriver politiadvokaten, som understreker at vitnene fikk tilbud om samtaler med kriseteam etter avhørene.

Både ulykken og møtet med politiet har preget «Thomas».

– Jeg har slitt enormt mye med psyken i ettertid og har ikke jobbet siden. Jeg har slitt veldig med å føle skyld, sier «Thomas» til VG.

les også

Vil skrote rusreformen: – Det er en gavepakke til gjengene

Politiet: Kunne ikke henlegges

– Han fikk påtaleunnlatelse, i likhet med andre, fordi de hadde vært gjennom en traumatisk hendelse og fordi det i utgangspunktet ikke var dette (bruk av narkotika) politiet var opptatt av under etterforskningen. Det var å oppklare trafikkulykken, skriver politiadvokaten.

– Skal politiet gi straffereaksjoner eller påtaleunnlatelse i saker som dette?

– Om politiet bør gi reaksjon i saker som dette vil nødvendigvis avhenge av omstendighetene. Utgangspunktet i denne saken var at jeg behandlet en sak hvor det var erkjent bruk av narkotiske stoffer og hvor utgangspunktet er straff av bot, skriver politiadvokaten og fortsetter:

– Ut fra bevisene i saken kunne saken derfor ikke henlegges, men min vurdering var da – ut fra omstendighetene – at reaksjonen ble satt så mildt som jeg hadde muligheten til.

– Kan det føre til at færre ringer 113?

– Om personer lar være å ringe 113 i frykt for at egne straffbare forhold blir oppdaget har jeg ikke noen sikker formening om, det vil avhenge av den enkelte persons oppfatning av hvor viktig man anser øyeblikkelig hjelp å være.

– Kan det føre til at enkelte prioriterer å kvitte seg med ulovlige rusmidler, fremfor å ha fullt fokus på gjenopplivning?

– Slik loven er nå kan det være at enkelte prioriterer å kvitte seg med narkotiske stoffer fremfor å hjelpe andre. Det vil i utgangspunktet ikke frita for straff at du har hjulpet andre ved å ringe 113, men det kan vektlegges ved valg av reaksjon.

MOT RUSREFORM: Sp-politiker Kjersti Toppe. Foto: Odin Jæger

Toppe: Ikke et argument for rusreform

Sp-politiker Kjersti Toppe viser til et svar fra helseminister Bent Høie, der han bekrefter at helsepersonell har taushetsplikt.

– Det er uheldig hvis ungdom eller andre tror de ikke kan ringe 113, fastlege eller legevakt fordi de tror de blir dømt, sier hun til VG.

Hun understreker at politiet ofte kommer til ulykkessted, men at det ikke har noe med taushetsplikten til helsepersonell å gjøre.

– Det har vært en del praksis hos politiet før, som vi mener man må gå bort ifra. Men vi må ikke avkriminalisere for å få det til.

– Jeg mener også at det ikke skal være slik. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at det skal være standarden, sier hun om «Frode» og «Thomas» sine saker.

Publisert:

Les også

  1. Bent Høie om rusreformen: – Tiden er inne for å bytte ut straff med hjelp

    I stedet for å ta imot mennesker som faller og hjelpe dem på beina, har vi gjort det vondt å falle og vanskelig å komme…
  2. KrF hardt ut mot «egen» rusreform – håper opposisjonen griper inn

    KrF er mot sin egen regjerings rusreform og håper den ikke blir vedtatt i Stortinget slik den er nå.
  3. Regjeringens forslag til rusreform: – Rusavhengige skal nå få hjelp, ikke straff

    Får regjeringen flertall for forslaget vil det bli straffritt å oppbevare opptil 10 gram cannabis.
  4. Kjemper for rusreform: – Jeg viser meg på mitt mest sårbare

    Mens TV-kameraet filmer, setter Michelle Muren en sprøyte i dokumentaren «Vinden Snur».

Mer om

Narkotika

Politikk

Kjersti Toppe

Flere artikler

  1. Nei, en joint definerer ikke fremtiden din

  2. Støres rusplan: Rus-bøter skal forsvinne fra rullebladet

  3. Kritisk til SMKs sushi-utredning: Anslår verdien til minst 30.000 kroner

  4. Pluss content

    DEN MØRKE HEMMELIGHETEN

  5. Pluss content

    JENTA I KJELLEREN

Fra andre aviser

  1. Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

    Bergens Tidende
  2. Ringte ambulanse da venn tok overdose – ble bøtelagt for narkotikaoppbevaring

    Bergens Tidende
  3. Debatt: – Rusreforma kan spare liv

    Bergens Tidende
  4. Dødsbrannen i Ytrebygda: Politiet mener det ikke var montert røykvarslere

    Bergens Tidende
  5. Nå vil Ap henvende seg til Sp og Frp for å torpedere deler av regjeringens rusreform

    Aftenposten
  6. Kriminal-, helse-, sosial- og ruspolitikk har samme mål

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no