Én at ti norske kvinner har blitt voldtatt minst en gang, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Mener ny app kan løse samtykkeproblemet

Kripos skriver på sine nettsider at det ble det anmeldt i underkant av 2000 voldtektssaker i 2019. Det er fortsatt store mørketall for voldtekt, skriver de.

30 land i Europa har fått en samtykkelov, som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt. SV mener at vi bør få en slik lov i Norge, mens Høyre er imot.

Guro Angell Gimse (H) mener at debatten om en samtykkelov er for teknisk, og sier at det viktigste er å sikre bevis. Gimse mener at det er bevissituasjonen som er problemet, og at en samtykkelov ikke vil hjelpe på det.

Mange saker henlegges fordi politiet mangler bevis, og det blir ord mot ord i rettssaken. Det er streng bevisbyrde for å dømme noen til straff, og ofte vil det da kreves noe mer enn en forklaring fra fornærmede.

Petter Eide sier at kravet for bevis i retten fortsatt vil være vanskelig selv om man får en samtykkelov, men at det vil være tydeligere hva som er lov og ikke.

Les også

Første person dømt etter ny samtykkelov

Saken dreier seg om en mann som overnattet hos en kvinne han hadde hatt kontakt med over sosiale medier.

Kan løse samtykkeproblemet

I appen «Lawyered» kan man kan skrive under en gyldig kontrakt på under et minutt. Den kan dermed sikre at samtykke er gitt før man har sex.

– Problemet med samtykkeloven er at det er vanskelig å bevise samtykke i praksis, og denne appen skal løse dette problemet, sier Mia Westby.

Hun har laget appen sammen med Carina Elise Godou.

I appen kan man også avklare grenser man har under akten.

Westby sier til VG at appen vil ikke kunne stoppe en voldtekt, men at den kan hjelpe med å hindre at noe vil skje i ettertid.

Appen kan også ha en oppdragende effekt, og føre til at en person tenker seg om to ganger før man bryter det som ble avtalt i forkant, mener hun.

– Jeg håper folk vil se en nytte av å bruke ett minutt på å signere en kontrakt og ikke overlate bevisspørsmålet til et par dommere som i hvert fall ikke var tilskuere til akten, sier Godou.

– Latterliggjør hva det handler om

Petter Eide (SV) syns ikke at en samtykkeapp høres ut som en god ide.

– Jeg er veldig engstelig for å gå den veien. Å gjøre det til en kontrakt bidrar til å latterliggjøre hva det handler om, sier han.

Han er opptatt av at loven skal klargjøres, men at man ikke skal ha kontrakter.

– Den som gjør overgrepet vet veldig godt om den andre parten er med eller ikke. Det skal man vite uten at man har en app. Er han i tvil så får han heller la være. Det handler om forståelse og respekt, sier han.

I «Regjeringens handlingsplan mot voldtekt 2019-2022» står det at 98 prosent av alle som sikes for voldtekt er menn. Hovedtyngden er mellom 15 og 30 år.

Håper det kan normaliseres

Westby sier at det kanskje ikke føles så naturlig å dra opp en app før man har sex, men håper at det kan normaliseres.

– Det er ikke slik at samtykke generert i appen vil kunne hindre en voldtekt, samtykket kan trekkes tilbake på et hvilket som helst tidspunkt. Den gir kun en indikasjon på hva som er avtalt i forkant og kan bidra til kommunikasjon som igjen kan føre til trygghet, sier Westby.

Det er viktig å få frem at det er en app med Micro kontrakter som OGSÅ kan brukes i en samtykkesituasjon

Appen har flere mikrokontrakter, blant annet kan man skrive under på kjøpsavtaler.

Les også

Ville lære unge om sex – ble fjernet fra YouTube

Det gikk ikke helt knirkefritt da Asan skulle lansere sin nye reklamekampanje på Facebook og YouTube forrige fredag.

Fikk du med deg denne? Danmark innfører samtykkelov – Rødt mener Norge må gjøre det samme

En myte at jenter angrer og anmelder

Stine Solli (28) i Sex og Samfunn tror ikke at det er vits med en samtykkeapp.

– Poenget med å gi og få samtykke er jo for å aktiv vise hverandre at man vil ha sex, slik at det ikke skal være noen tvil. Ikke for at en skal ha bevis, sier hun.

Hun sier at det er en myte at jenter som angrer på sex anmelder for voldtekt.

– Det vet vi at ikke stemmer. Det er heller motsatt at folk ikke skjønner at de har blitt voldtatt, sier hun.

Solli sier at en del av de som begår overgrep heller ikke innser at de har begått et overgrep.

– Dette hører vi ofte som eksempel, men det er en påstand det er lite hold i. Det vi vet er at det trolig både avdekkes og anmeldes altfor få voldtekter, og at prosessen ofte er svært belastende. Det er usannsynlig at noen gjør dette uten grunn.

Solli sier at deres inntrykk heller er motsatt, altså at mange ikke innser at de har blitt utsatt for ovregrep.

Det er heller ikke uvanlig at personer som begår overgrep ikke innser at det er det de har gjort, sier hun.