HIGH FIVE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble møtt av begeistrede lesere av begge kjønn da han delte ut barnebokpris til forfatter Iben Akerlie nylig. Foto: Erlend Daae VG

PISA-rapporten: Gutter er fremdeles lesesinker

Mange flere gutter enn jenter sliter med lesing. Den siste PISA-testen viser at lesekløften har vært stabil i årevis.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er store forskjeller i lesing i jentenes favør både i Norge, de andre nordiske landene og i gjennomsnittet i de over 60 OECD-landene som er med i PISA-undersøkelsen fra 2015.

I Norge er det 40 poengs forskjell i leseferdighet i jentenes favør, noe som tilsvarer lesekløften også fra undersøkelsene i 2000, 2009 og 2012.

– Dette resultatet har vi sett også i tidligere undersøkelser, bekrefter Marit Kjærnsli i norske PISA.

Les selv: Hele PISA-rapporten

KJØNNSFORSKJELLEN: Tabellen viser differansen mellom guttenes og jentenes gjennomsnittlige resultat i lesing i de best presterende OECD-landene i PISA 2015 (mørkeblått) og PISA 2012 (lyseblått).

I rapporten vektlegges det at kjønnsforskjellene i lesing blant 15-åringene er nærmest uendret fra tidligere undersøkelser.

– Det er svært interessant med tanke på at både gutter og jenter presterer signifikant høyere enn i tidligere PISA-undersøkelser. Dette betyr at der norske gutter tidligere har prestert svakere enn gjennomsnittet i OECD, presterer de nå likt (494 poeng), og jentene presterer signifikant over (533 poeng), ifølge PISA-rapporten.

Les også: Knalltall for norske elever i PISA-undersøkelsen

Sprikende nivå

Samtidig viser et annet hovedfunn at fremgangen generelt er størst for guttene, men like fullt spriker nivået i lesing mellom kjønnene som før.

Og det er den høye andelen svake guttelesere som bekymrer mest.

– Andelen svake guttelesere er likevel omtrent konstant i alle PISA-undersøkelsene, så selv om flere middels gode lesere er løftet til gode og svært gode lesere, er det liten eller ingen bevegelse blant de leserne som har kritisk svak lesekompetanse, skriver utdanningsforsker Tove Stjern Frønes i lesekapittelet i PISA-rapporten.

Lest denne? Dårligere resultater i 2012

FRYKTER FRAFALL: Også for å få ned frafallet i videregående, er det vesentlig å fjerne kløften i leseferdigheter mellom gutter og jenter, mener Marianne Aasen (Ap) i Stortingets utdanningskomité. Foto: Frode Hansen VG

To av ti norske gutter på 15 år ligger under nivå 2 i lesing. Nivå 2 kjennetegnes av svært enkle leseoperasjoner med både lette oppgaver og tekster.

Elever med lese- og skrivevansker vil finnes på dette nivået. Men det er også andre, særlig gutter som ikke mestrer denne grunnleggende lesingen, ifølge rapporten.

– Hvorfor klarer ikke skolen å løfte gutteelevene som sliter mest med lesing, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen?

– Vi må sette inn større innsats tidlig, gjerne allerede i første klasse. Altfor mange elever blir ferdig med de første trinnene uten at de egentlig har lært seg å lese. Vi må også forske mer på hvorfor guttene henger etter. Vi vet at de blir hengende etter ganske tidlig i skoleløpet, svarer Røe Isaksen.

Må lese mer

Direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet mener mer mengdetrening må til for mange gutter.

– Vi vet at denne mengdetreningen har betydning. Der må vi jobbe med guttene.

– Mindre Playstation og mer lesing?

– Ja, på en eller annen måte må vi få guttene til å lese mer. I noen sammenhenger må de kanskje spille mindre og lese mer, svarer Nilssen.

Artikkelen fortsetter under videoen

Sp's skolepolitiker på Stortinget, Anne Tingelstad Wøien, foreslo tidligere i år at Norge skal melde seg ut av PISA-målingene. Hun betviler hvilken nytte Skole-Norge har av testingen, målingen og sammenligningen med andre lands elever.

Samtidig påpeker Wøien, som selv er tidligere lærer, at guttene fortsatt henger etter i lesing.

– Det er veldig bekymringsfullt. Jeg vet ikke hvordan vi skal få flere gutter til å lese. Mange er mer opptatt av å gjøre ting enn å sette seg ned med en bok. Kanskje de vil orke å lese mer hvis de får anledning til å spikre, bruke hendene sine og bevege seg mer i skolehverdagen, spør Wøien.

Marianne Aasen (Ap) advarer mot å ta lett på problemet med gutter som sliter med lesing og dropper lesing.

– Det er en sammenheng mellom å slite med lesing i ungdomsskolen og stå i fare for å droppe ut av videregående. Derfor er det så viktig å tette denne lesekløften mellom jenter og gutter så tidlig som mulig. For det er gjerne gutter på yrkesfag i videregående som representerer det største frafallet, sier Aasen til VG.

Leselyst

Hun mener lesing er lystbetont, og at det derfor er en kjempeutfordring å finne guttas leselyst.

Forskning gjengitt i PISA-rapporten viser at kjønnsforskjellen minsker betraktelig når innholdet i tekstene som leses fenger guttene. For jentene ser det ikke ut til at motivasjonen har en like stor effekt på prestasjonene, de presterer jevnt på alle typer tekster.

Tove Frønes skriver i PISA-rapporten at det er viktig å løfte gutte-leserne som sliter, både for egen opplevelse av mestring og læring, men også for at de skal delta i voksenlivet.

– Det finnes ingen yrker lenger der lesekompetanse ikke er viktig for å utføre arbeidet, og i de absolutt fleste yrker har lesing en sentral plass, skriver Frønes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder