SLITER: Partilederne i regjeringssamarbeidet har ennå ikke funnet ut hvordan de skal samarbeide om nye miljøavgifter. Her spiser de middag sammen i statsministerboligen. Erna Solberg (H), Siv Jensen (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V), FOTO: KRISTER SØRBØ/VG Foto: Krister Sørbø VG

Erna kaller inn til skatte-forhandlinger i siste liten

I fjor høst lovet statsminister Erna Solberg personlig at regjeringen skal gjøre det dyrere å forurense. Først nå innkaller Solberg til forhandlinger om hvordan det skal skje.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Vi har en nøtt å knekke, men vi mangler fortsatt den riktige nøtteknekkeren, sier Hans Olav Syversen (KrF) til VG.

En uke før regjeringens avgjørende budsjettkonferanse er ikke de fire flertallspartiene enige om hvordan de skal løse det grønne skatteskiftet, som skal gjøre det dyrere å forurense, og om bare seks uker skal statsbudsjettet for 2017 legges frem.

Sjef-nøtteknekker og statsminister Solberg har frem til nå ikke hatt egne møter med alle de fire borgerlige partilederne for å knekke denne store nøtten.

Dermed kan det spøke det for hele det grønne skatteskiftet, fordi tiden fram til nyttår kan bli for knapp til å gjøre så omfattende skatteendringer.

Møtes torsdag

Men mandag denne uken ble det etter det VG erfarer inngått muntlige avtaler om et første forhandlingsmøte mellom de fire partilederne. Møtet blir på torsdag denne uken.

Samme dag arrangerer de fire partiene en konferanse sammen på Chateau Neuf i Oslo, og det planlegges for et første forhandlingsmøte under eller rett i etterkant av denne konferansen. Det er foreløpig ikke spikret om forhandlingsmøtet skal være på Chateau Neuf eller Statsministerboligen bak Slottet, får VG opplyst.

STUDIETUR: Frp-leder og finansminister Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande besøkte i begynnelsen av august Canada for å lære om hvordan de økte grønne avgifter for å få til et mer klimavennlig forbruk. Her fra Vancouver. Foto: Julia Brännström Nordtug / Finansdepartementet NTB scanpix

I forkant av dette møtet har de fire partiene hatt en arbeidsgruppe sammen, som har jobbet med å utarbeide et notat. Dette notatet består etter det VG forstår av en rekke forslag til økte avgifter som skal få ned klimautslippene i Norge, og en oversikt over hvordan de økte inntektene til Staten kan gis tilbake til «folk flest» i form av lavere skatter eller avgifter.

Drivstoffavgiften urørt

Arbeidsgruppen har bestått av Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen, Høyres gruppenestleder Nikolai Astrup, KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-nestleder Terje Breivik.

Kilder VG har snakket med forteller at arbeidet i denne gruppen har gått svært trått, og at notatet de nå har utarbeidet ikke er noen skisse fordi det ikke har vært reelle forhandlinger.

– Det er egentlig bare en oversikt over ulike løsninger vi har snakket om. Vi er ikke enige om noen forslag, sier en kilde tett på forhandlingene.

Og ifølge VGs kilder har den store elefanten i rommet – økte avgifter på bensin og diesel – ikke blitt diskutert.

Da de fire borgerlige partiene i fjor høst ble enige om en budsjettavtale, skjedde det etter at Solberg personlig måtte gripe inn og avgi et løfte til Venstres partileder Trine Skei Grande. Der lovet Solberg at Høyre/Frp-regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 ville legge frem et forslag til hvordan skatteskiftet skal skje.

De fire partiene avtalte høsten 2015 at avgiftene på utslipp av CO₂ skal øke så kraftig fra 2017, at det i seg selv får utslippene ned. Samtidig har partiene forpliktet seg å redusere andre skatter og avgifter tilsvarende:

«Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene», ifølge budsjettavtalen mellom de fire partiene fra høsten 2015.

Etter det har Norge forpliktet seg til store utslippskutt på klimatoppmøtet i Paris i desember 2015.

Krevende

Og i sommer har EU varslet at Norge må kutte 40 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Men problemene ser ut til å stikke dypere enn bare mellom regjeringen og Venstre/KrF.

Regjeringskilder VG har snakket med sier at heller ikke statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har klart å bli enige seg imellom om hvordan skatteomleggingen skal gjennomføres.

Det mest konkrete som ligger på bordet nå, er forslaget fra Venstre-leder Trine Skei om å øke avgiftene på bensin og diesel med opptil en krone, for deretter å gi alle et nytt miljøfradrag på skatten, som hun lanserte i VG 17. august.

Hans Olav Syversen (KrF) roser Venstres initiativ overfor VG, men er usikker på om denne skissen vil være det som partiene til slutt faller ned på:

– For KrF er det avgjørende å øke avgiftene på CO₂-utslipp så mye at det medfører en atferdsendring slik at utslippene går ned. Da er det naturlig å se på økning av drivstoffavgiftene og avgiftene i transportsektoren, hvor vi er helt nødt til å få til store utslippskutt, sier Syversen til VG.

Vil øke avgiftene

KrF la i fjor inn forslag om å øke både drivstoffavgiftene med noen tiører, og samtidig sette opp CO₂-komponenten på nye biler.

Frp-nestleder Per Sandberg (Frp) sa til VG i juli at alle miljøavgiftene bør samles ett sted, på drivstoffavgiftene, slik at de som forurenser mest, også betaler mest.

Dette er imidlertid et omstridt syn internt i Frp, hvor mange fraber seg alle forsøk på avgiftsøkninger.

Overfor VG argumenterer flere sentrale Høyre-folk – ingen av dem vil navngis i avisen – for at regjeringen heller burde gå videre med redusert skatt på dem som forurenser lite, fremfor avgiftshopp for alle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder