TRE BRØDRE: Mens Arvid har celebral parese og er sterkt bevegelseshemmet, er Lars Peder (t.v.) og Magnus Holøyen i jobb og bor i egen bolig. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Legen snakket ikke med noen av brødrene - alle ble satt under vergemål

TOLGA (VG) På en og samme dag konkluderte kommunelegen med at de tre brødrene ikke kunne styre sin egen økonomi, og at de trengte verge. Brødrene sier de aldri har snakket med eller hatt time hos legen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Det som har skjedd er helt forferdelig. Sønnene mine er blitt utsatt for et grovt maktovergrep som er umulig å akseptere, sier moren Liv Melgård (67) til VG.

Kommunelege Karen Prytz i Tolga granskes nå av Fylkesmannen i Hedmark, som opprettet tilsynssak mot henne i slutten av mai.

– I denne saken foreligger det påstander om at legeerklæringene er utstedt på sviktende grunnlag. Vi vil derfor søke å få klarhet i hva som har foregått, opplyser fylkeslege Trond Lutnæs til VG.

26. juni 2016 tar Nav-leder Synnøve Narjord i Tolga en beslutning som skal få stor innvirkning på livet til de tre brødrene Magnus (24), Arvid (31) og Lars Peder Holøyen (33).

Les også: Gerd Thordis (88) mistet store verdier under vergemål - saken avvist

Narjord har kommet frem til at ingen av brødrene er i stand til å ivareta sine egne personlige eller økonomiske interesser, og fyller ut skjemaene som brukes når kommunen mener personer har behov for hjelpeverge.

Tre dager senere havner saken på bordet til kommunelege Karen Prytz, som er bedt om å skrive erklæringene som skal følge Nav-lederens anmodninger til Fylkesmannen i Hedmark. På dette tidspunktet har hun vært fastlege for Magnus i en kort periode, mens Arvid og Lars Peder alltid har hatt andre fastleger.

– MAKTOVERGREP: Liv Melgård mener sønnene er utsatt for et maktovergrep. Her med sønnene Magnus og Lars Peder Holøyen. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Prytz konkluderer som Narjord med at brødrene ikke har nok orden på økonomien sin til at de er i stand til ivareta sine egne interesser. Fylkesmannen i Hedmark har ingen innvendinger, og 17. mars i år tas den endelige beslutningen om at Arvid, Magnus og Lars Peder skal ha hjelpeverge.

Mistet kontroll over pengene

Konsekvensene blir store for søsknene: I april og mai tar vergene kontroll over brødrenes bankmidler. Det medfører at trygdeytelsene – som er inntekten deres – kommer inn på egne vergekontoer som kun vergene har disposisjonsretten til.

Ordningen innebærer at det er vergene som heretter skal betale regningene og godkjenne alle overføringer til brødrenes private kontoer.

Vergemål: Dette sier loven

Magnus og Lars Peder får også omadressert posten til sin felles verge de første fire ukene, og plutselig mottar de bare reklame i postkassene sine.

Da VG var på besøk på Tolga i slutten av mai, hadde de tre brødrene mottatt til sammen 4310 kroner fra vergene i løpet av en tre ukers-periode. De legger ikke skjul på at de synes det er en nedverdigende ordning.

– Nå er det slik at dersom vi trenger å kjøpe noe spesielt, må vi spørre vergen om å få overført penger. Det er ikke noe kjekt, sier Lars Peder.

Brødrene blir ikke spurt

Både Nav-lederen og kommunelegen mener det er brødrenes helsetilstand som medfører at de ikke kan ta ansvar for sin egen økonomi. Men verken Arvid, Magnus eller Lars Peder blir spurt om å godkjenne vergemålsordningen, slik loven åpner for:

Kommunelege Karen Prytz mener nemlig at brødrene ikke forstår hva et samtykke til vergemål innebærer. Dermed fratas de samtykkekompetansen, noe som gjør at de ikke trenger å gi sin tilslutning til at det blir oppnevnt verge.

Narjord mener Magnus sin evne til å ivareta seg selv økonomisk er «usikker», mens Lars Peder ifølge Nav-lederen har «en uryddig økonomi med betalingsanmerkninger og ubetalte regninger som har gått til Namsmannen». Når det gjelder Arvid, er hennes vurdering at heller ikke han er i stand til å ivareta sine egne økonomiske interesser.

SJEKKER NETTBANKEN: Lars Peder Holøyen og de to brødrene hans har ikke lenger kontroll over sine egne penger etter at de fikk oppnevnt verge. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Bekymret for gårdsdriften

I dokumenter VG har fått tilgang til fremgår det at Nav-lederen er bekymret for at Magnus skal overta og drive farsgården.

– Det antas at han grunnet sine diagnoser og funksjonsevne ikke vil kunne klare det, skriver hun.

De tre brødrene har alle hatt ulike hjelpebehov siden de var små, og Nav-lederen slår fast at både Magnus og Lars Peder har diagnosen lettere psykisk utviklingshemming. Om Arvid - som har cerebral parese, epilepsi og er sterkt bevegelseshemmet - heter det at han har «alvorlig svekket helbred».

Moren sier at Lars Peder aldri er blitt diagnostisert med diagnosen lettere psykisk utviklingshemming.

– Fikk feil diagnose

– Han er aldri blitt utredet av spesialisthelsetjenesten. At han får det stempelet, uten å ha vært diagnostisert av spesialister, er helt horribelt, mener hun.

Sissel Skarsbø Dokken og Marie Goodell er venner av familien og har kjent brødrene i mange år. De mener brødrene er blitt fulgt for dårlig opp fra kommunens side gjennom lang tid.

– Vergemål er ikke løsningen her. Vi er flere som tror at dette er en del av en prosess for å få solgt familiegården, mener de.

Alle de tre brødrene har hele tiden motsatt seg at det blir oppnevnt hjelpeverge for dem, og de støttes fullt ut av moren.

– Denne prosessen har gått over hodet på sønnene mine, sier Liv Melgård.

Har bil og leilighet

Eldstemann Lars Peder bor i dag i egen leilighet på Tolga. Han jobber i en vernet bedrift i kommunen, og bruker fritiden sin på isfiske, fluefiske og dugnadsarbeid i idrettslaget på vinterstid.

– Har du noen gang vært hos kommunelege Karen Prytz?

– Nei, aldri.

Han innrømmer at han fra tid til annen har vært sen med å betale regninger.

– Ja, men det er alltid blitt ordnet opp i, sier han.

Magnus bor også i egen bolig, etter at han flyttet fra farens gårdsbruk i fjor. Gjennom en avtale med den vernede bedriften som eldstebroren jobber på, hospiterer han hos en lokal bonde, og på et bil- og landbruksverksted i den vesle kommunen i Nord-Østerdalen.

Utdannet agronom

– Jeg trives godt med det, sier Magnus, som tok tilpasset agronomutdannelse på Storsteigen landbruksskole i Alvdal for fire år siden. På fritiden jobber han med vedhogst og traktorarbeid for gårdbrukere i distriktet.

VERGEKONTO: I april og mai tok vergene kontroll over de tre brødrenes penger. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Heller ikke han har vært hos kommunelegen, forteller han.

– Jeg har vært til lege en gang de siste årene, etter at jeg ble tråkket på av en ku. Da var det en skotsk vikarlege som behandlet meg, sier han.

Både Lars Peder og Magnus kjører egen bil, som de har lånt penger til i den lokale sparebanken på Tolga.

Til tross for at yngstemann Arvid er sterkt bevegelsehemmet og har bodd hjemme hos moren hele sitt liv, har også han skaffet seg bil, som brukes av støttekontakten og andre som kjører ham på avlastning og et dagsenter i kommunen.

– Så lenge jeg kan bo hos mor, klarer jeg meg veldig bra. Men jeg innser at den dagen hun ikke kan ta vare på meg, så trenger jeg annen hjelp.

– Har du noen gang hatt kontakt med Karen Prytz?

– Nei, det har jeg ikke hatt, sier han.

– Har ikke snakket med legen

VG har snakket med Arvid Holøyens fastlege, Ove Ingebrigtsvoll Feragen. Han bekrefter at han ikke har vært involvert i den aktuelle saken.

– Hva tenker du om at du ikke er blitt rådspurt i en sak som gjelder en av dine pasienter?

– Jeg ønsker ikke å kommentere det, sier Feragen.

Fylkesmannen har gitt kommunelege Karen Prytz frist til 24. juni med å svare på flere spørsmål i saken. Blant annet vil fylkeslegen ha informasjon om grunnlaget kommunelegen har hatt for å skrive legeerklæringene, om hun har vært pasientenes fastlege og om hun har hatt dem til konsultasjon.

ÅPNET TILSYNSSAK: Trond Lutnæs er fylkeslege i Hedmark. Foto: Geir Olsen VG

Prytz sier til VG at hun ikke vil kommentere saken, og henviser til rådmannen i kommunen, Stein Halvorsen. Han sier at de ikke kan kommentere enkeltsaker, og henviser til Fylkesmannen i Hedmark.

– På generelt grunnlag kan vi si at noen har rett til å begjære oppnevnt verge, og andre har en plikt til å melde fra når de ser det er behov for verge. Meldeplikten som påligger kommuner og institusjoner gjelder for institusjon der personen er innlagt, den ansvarlige for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon.

– Kan bruke andres dokumenter

– Brødrene sier de aldri har møtt legen som har skrevet legeerklæringer i saken?

– En lege kan bruke dokumenter som er notert ned av andre i hjelpeapparatet. Det kan være tilstrekkelig. Vedtakene som gjøres er basert på en total dokumentasjon, og det er fylkesmannen som avgjør hvilken dokumentasjon som er tilstrekkelig i forhold til å fatte vedtak om vergemål, sier Halvorsen.

De tre brødrene har fritatt rådmannen fra taushetsplikten, men Halvorsen sier han ikke vil kommentere saken uansett.

Leder for kommunalavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark, Bernhard Caspari, sier til VG at legeerklæringer blir tillagt stor vekt når begjæringer om vergemål skal behandles.

– Som du er kjent med så har det kommet klage på opprettelsen av vergemålene. Vi har av den grunn bedt om en om en «second opinion» fra annet helsepersonell. Dette er i tråd med vanlig praksis.

– Dette handler om tre enkeltpersoner, med ulik bakgrunn og livssituasjon. Når en sak mot tre søsken behandles på en og samme dag, vitner det vel ikke om at det er foretatt en veldig individuell vurdering?

– Praktiske grunner

– Det skal alltid gjøres en konkret vurdering i hver sak. Her er det vel gjort av praktiske grunner.

Caspari sier det er alvorlig dersom et vedtak fattes på bakgrunn av feilaktig informasjon.

– Hvis Fylkesmannen får kunnskap om at det er brukt feil diagnose, og det er gjort en feil, vil vedtaket bli endret.

Leder for Nav i Tolga, Synnøve Narjord, skriver i en e-post at hun ikke vil uttale seg i saken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder