NYE TAKTER: Barnetrygden sto stille fra 1996 til 2019. – Det er fakta på bakken som har endret seg, og da må politikken endre seg også, sier Aps Hadia Tajik.

Hadia Tajik: − Ap må våge å tenke nytt

Hadia Tajik (Ap) vil øke barnetrygden, og mener den bør fordeles ulikt mellom fattig og rik. Den tidligere Ap-nestlederen sier hun har «masse arbeidskapasitet» og ikke har blitt skremt vekk fra politikken.

Publisert:

– Vi trenger en ny sosialpolitikk, sier Tajik til VG.

– Fattigdommen har økt. Det er stadig flere barn som vokser opp i fattige familier, med alt det kan få av konsekvenser både for livet som barn og ungdom, og ringvirkninger inn i voksenlivet.

Nå foreslår styret i Rogaland Arbeiderparti, med Tajik i spissen, at barnetrygdenbarnetrygdenPersoner med omsorg for barn under 18 kan få barnetrygd, som skal bidra til å dekke utgifter ved å ha barn. skal økes.

– Vi i Arbeiderpartiet må våge å tenke nytt om politiske virkemidler for å klare å løse problemene vi ser. Andelen unger som vokser opp i fattige familier har økt med nesten fire ganger de siste ti årene, sier hun.

Tajik vil også at Ap skal vurdere skattlegging av barnetrygden gjennom inntektsskatten.

Det vil si at de som tjener mest, vil skatte mest av barnetrygden. Målet er at de med dårligst råd skal få mer penger fra ordningen – og de mest best råd skal få mindre.

– Jeg tror det er mange som spør seg hvorfor familier som har god økonomi skal få den samme ytelsen som andre, sier Tajik og legger til:

– I en tid der regjeringen er veldig tydelige på at de økonomiske rammene er svært stramme, og at det kommer til å være sånn i mange år fremover.

GIKK AV: Hadia Tajik var arbeidsminister i 20 uker. Her på vei ut av pressekonferansen der hun fortalte at hun skulle gå av.

Tajik viser til utregninger fra Finansdepartementet: Barnetrygden kan økes fra 12.648 kroner i året til 20.157 kroner uten å koste staten en krone mer – hvis den skattlegges. Helst vil Tajik og Rogaland Arbeiderparti øke barnetrygden mer enn dette.

– Men jeg tror det er fornuftig, gitt den økonomiske situasjonen, at vi klarer å komme med forslag som lar seg gjennomføre selv uten å endre de økonomiske rammene for barnetrygden, slik at vi tydelig prioriterer de som har minst på en måte som treffer hverdagen og lommebøkene deres, sier hun.

Ikke skremt vekk

Tajik gikk av som arbeids- og inkluderingsminister 2. mars 2022, etter VGs avsløringer om hvordan hun fikk skattefri pendlerbolig med en leiekontrakt hun aldri brukte. Få dager senere trakk hun seg også som nestleder i Ap.

Se video fra pressekonferansen hvor Tajik trakk seg her:

Tajiks tidligere kollega som nestleder, Trond Giske, bygger nå opp et stort lokallag i Trondheim, og utfordrer regjeringen politisk.

Men der Giske insisterer på at han ikke har noen planer om et rikspolitisk comeback, er Tajik på ingen måte avvisende til større oppgaver.

– Hva er dine fremtidsplaner?

– Jeg sitter på Stortinget, i energi- og miljøkomiteen og er 1.-kandidat fra Rogaland Ap, og jeg er glad for å være det, sier Tajik til VG.

– Er du klar for mer ansvar i Ap i fremtiden?

– Jeg har masse arbeidskapasitet, sier hun og fortsetter:

– Hvis det er sånn at det du egentlig spør meg om er om jeg er skremt vekk fra å drive med politikk, så er jeg ikke det. Tvert imot er jeg veldig motivert for å bidra til å finne politiske løsninger for fremtidens Ap.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har tidligere sagt at det ikke er noen sperrer for at Tajik gjør et comeback. «Jeg tror hun er en vi kommer til å se mer av i norsk politikk», sa Støre da han ble intervjuet på Stortingets presselosjes seminar forrige uke.

INNE I VARMEN: – Hadia har store egenskaper og handlekraft, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kort tid etter Tajiks avgang. Her er de to på Rosenberg Verft i Stavanger i juni.

– Må tenke nytt

Barnetrygden sto stille fra 1996 til 2019, da Kristelig Folkeparti gikk inn i Solberg-regjeringen, og satsene har blitt økt hvert år siden.

Heller ikke Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering, som Tajik var en del av, økte barnetrygden da de styrte landet fra 2005 til 2013.

– Det er fakta på bakken som har endret seg, og da må politikken endre seg også, sier Tajik til VG.

– Det er svært mange som er i en ekstremt krevende situasjon, og derfor må vi tenke nytt.

– Kommer noen til å sitte igjen med mindre barnetrygd enn de får i dag?

– Ja, det er sånn at noen av de som har de aller høyeste inntektene, vil sitte igjen med noe mindre barnetrygd enn i dag. Det tenker jeg at lar seg forsvare, så lenge vi gjør det bedre for de mange barnefamiliene som trenger en bedre økonomisk situasjon enn i dag, sier hun.

SER MULIGHETER: Barnetrygden kan bli mer fordelende hvis den beskattes, mener Tajik.

Forrige uke ga en rekke Ap-topper en klar beskjed til regjeringen: Når deres parti styrer landet, skal ikke folk fryse i frykt for høye strømregninger eller måtte gå på Matsentralen for å fø familien sin.

– Det er jeg helt enig i. Og da er vi nødt til å drive med ny politikkutvikling, sier Tajik.

Et sentralt spørsmål de siste ukene, etter Aps katastrofemåling på 16,9 prosent, har vært om Ap må endre politikken sin eller om det er kommunikasjonen som er problemet.

– Jeg håper vi frem mot landsmøtet får se mange flere forslag til hvordan vi kan utvikle en ny sosialpolitikk som treffer de som trenger det mest bedre enn det vi får til i dag, sier Tajik.

Trenger bedre svar

Det holder ikke med billigere barnehage, gratis SFO-timer eller opprydningen i arbeidslivet som hun selv satt i gang som statsråd.

– Alt dette er svært gode forslag som også hjelper på i en vanskelig økonomisk tid, men vi er nødt til å se fremover og drive politikkutvikling for en ny tid, sier Tajik og fortsetter:

– En tid der forskjellene har økt og det har blitt mye flere som har det vanskelig økonomisk. Da trenger vi bedre politiske svar.

Vil endre sosialhjelpen

Tajik mener også at det er tid for å se på innretningen og kravene til sosialhjelpen, for å sikre at støtten er den økonomiske nødhjelpen den er ment som.

– Dels er det for vanskelig for mange å få den, fordi det stilles svært mange krav. Dels ser vi at enkelte ender opp med å gå på sosialhjelp svært lenge, og at det ender opp med å bli en langvarig økonomisk ytelse.

Nav kan kreve at du selger for eksempel bil, hytte eller båt som du ikke trenger til ditt livsopphold hvis du skal få sosialhjelp. Men familier kan trenge for eksempel bilen i hverdagen, understreker Tajik.

– Målet med sosialhjelpen må være at de skal komme seg over en kneik, og det skal være en kortvarig ytelse. Men det blir stadig vanskeligere å komme seg over den kneika hvis kravene er innrettet sånn at de må kvitte seg med verdigjenstandene de har, sier hun.

14 prosent av norske husholdninger låner penger til mat og nødvendig forbruk for å få endene til å møtes, ifølge en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

– Det illustrerer behovet for en offentlig økonomisk nødhjelp som fungerer bedre og treffer bedre enn i dag, sier Tajik og fortsetter:

– Det er ikke sikkert alle disse 14 prosentene av husholdningene skal ha sosialhjelp, men det kan tenkes at noen av dem heller burde ha det enn å ta opp forbrukslån med høye renter, slik de gjør nå. Det får dem bare lenger ned i en vanskelig situasjon.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no