David fyrer ikke for kråka, men ekspertene fant én strømtyv

FROGNER (VG) David Guldager er ingen strømsløser, fastslår enøk-ekspertene. Men de fant én strømtyv som kan ha tappet huset for 6000 kilowattimer i året.

Tidligere denne måneden sto optikeren fra Lillestrøm frem i VG og fortalte at han hadde fått en strømregning for desember på over 10.000 kroner. Og det etter strømstøtte.

Etterpå fikk han tyn i sosiale medier for at han og familien angivelig skulle ha brukt altfor mye strøm i julemåneden. Da gikk det med 5467 kilowattimer for å holde eneboligen på rundt 200 kvadratmeter sånn passe varm. Det kostet Guldager og samboeren den nette sum av 10.615 kroner etter fratrekk av strømstøtte på 11.176 kroner.

Ekspertbefaring

Men de hadde det ikke spesielt varmt, i kjøkkenet og stua var temperaturen drøye 18 grader. Og med en ettåring i huset – som krabber rundt på gulvet – kan man ikke ha det stort kaldere.

– Fyrer han for kråka?

– Nei, han fyrer ikke for kråka, slår bygningsfysiker Trond Ulriksen fra Multiconsult fast.

Han er på befaring sammen med energirådgiver og makker Trond Ivar Bøhn. Besøket er kommet i stand etter initiativ fra NVE som ville se om de kunne bidra til at Guldager og familien fikk redusert strømregningen og samtidig gi sparetips til andre.

Bevæpnet med et termokamera for å avdekke varmelekkasjer saumfarer delegasjonen huset som ble bygget i 2008. Vi tar hele runden; stue, kjøkken, soverom og utleiedelen som nylig er pusset opp etter en vannlekkasje.

– Vi fant ikke noe graverende. Det er ikke noe som er riv ruskende galt. Vi har heller ikke sett at det trekker spesielt ved listene eller andre store ting, sier bygningsfysikeren.

Det de fant var noe varmeutslipp oppe i taket inne på kjøkkenet og en glipe ved ytterdøren i utleiedelen i underetasjen, men ellers var det ikke stort å sette fingeren på.

– Du har relativt gode tolags vinduer som er produsert i 2007 og fylt med argon gass, sier Ulriksen henvendt til David Guldager. Bygningsfysikeren legger til at trelags vinduer selvsagt er vesentlig bedre, men at det ikke er lønnsomt å bytte vinduer ennå.

– Med godt vedlikehold er levetiden for vinduer 30–40 år, skyter makker Trond Ivar Bøhn inn. Vinduets alder kan du lese i avstandslisten mellom glassene, der finner du produksjonsåret.

De klør seg litt i hodet, ekspertene. Er det virkelig ikke noe som kan utbedres? David Guldager har jo full kontroll på alt. Han styrer temperaturen i alle rom via en app på mobilen, de to minste barna på fire og snart ett år bader ikke oftere enn to-tre ganger i uken og han fyrer mye med ved for å holde kostnadene nede.

For 45-åringen har det også vært viktig å sette søkelys på at strømstøtten ikke er så god som man umiddelbart kan få inntrykk av siden den regnes ut fra ut fra gjennomsnittlig månedlig spotpris i det prisområdet du bor. Ikke hva du faktisk må betale for strømmen.

Huset er moderne, det har til og med balansert ventilasjon hvor mye av varmen fra luften gjenvinnes. Kan det være her hunden ligger begravet? Etter å ha studert forbruket på Davids app, bestemmer gutta seg for å ta seg inn på kryploftet som ligger bak soverommet i andre etasje. Det er der ventilasjonsanlegget er installert.

– Hvis rotoren på varmegjenvinneren har stoppet opp, får du ingen gjenvinning av varmen, og den skal ligge på over 80 prosent, foreslår Bøhn. Han tar på seg en hodelykt og forsvinner krypende på alle fire inn i hullet ved siden av dobbeltsengen.

– Reima er røket!

– Fungerer ikke varmegjenvinneren, går det unødvendig mye energi til varmebatteriet, sier Ulriksen.

Vi hører noen dempede lyder bak veggen. Det tar litt tid før Bøhn dukker opp igjen med verdens største glis. Vi har bare sett ham smile bredere en gang tidligere denne formiddagen; det var da han fortalte om solcellepanelet han fikk kjøpt til boligen sin før prisene skjøt i været.

– Reima er røket! Dette kan faktisk utgjøre ca. 6000 kilowattimer i året, hoier Bøhn.

Smilet smitter over på David som begynner å juble av glede. Gåten er løst; ventilasjonsanlegget fungerte ikke slik det skulle.

– Fantastisk! istemmer navnebror Trond Ulriksen fra Multiconsult.

– Godkjentstempel

Totalforbruket i eneboligen som ligger i Lillestrøm kommune er på rundt 30.000 kilowattimer. Trekker man fra 6000 er David på omtrent samme nivå som det enøkekspert Trond Ivar Bøhn bruker hjemme i sin egen, eldre enebolig.

Guldager har måttet ha på varme i leiligheten i underetasjen for at den skulle tørke opp etter en vannlekkasje i april.

– Dette er en huseier som er i overkant bevisst på strømforbruket sitt. Det er ikke blant rådene våre å krabbe inn på loftet og åpne ventilasjonsanlegget, sier Olav Isachsen som er senior rådgiver i seksjon for energibruk i NVE.

Hans kollega Erik Due, senior kommunikasjonsrådgiver i NVE, peker på at David har gjort alle riktige grep når det gjelder oppvarming, varmtvann og belysning. Han har til og med undersøkt eneboligen nøye med hensyn til energiforbruk før han kjøpte den.

– Du har fått godkjentstempel av myndighetene, slår Due fast i det eksperttruppen forlater eneboligen på Frogner i Lillestrøm.

David Guldager er meget fornøyd etter besøket. Nå har han fått bekreftet at han har gjort alt riktig. En røket rotorreim er jo ikke det første man tenker på.

– Dette var riktig godt å høre. Den koster det jo ikke så mye å reparere og forhåpentligvis vil det bedre energiforbruket.

Se også: