DREPT: Knut Kristiansen ble drept i leiligheten sin i Oslo i juli 1999. Nå har DNA-teknologi hjulpet politiet å løse saken.

Ble siktet 24 år etter drapet på Knut (71): Siktet mann domfelt flere ganger

Mannen som politiet mener drepte Knut Kristiansen i 1999, er domfelt flere ganger. Ifølge dommene slet han med rus og psykisk helse.

Publisert:

I snart 24 år har drapet på Knut Kristiansen (71) på Sandaker i Oslo stått uoppklart. Nå mener politiet at de vet hvem som drepte den omgjengelige språkforskeren.

Ifølge politiet er den utpekte drapsmannen en mann fra Oslo. På drapstidspunktet var han i midten av 40-årene. Han døde i 2000, året etter at Kristiansen ble drept.

Hvilken relasjon det eventuelt var mellom de to i forkant av drapet, vet ikke politiet.

Les mer om drapet på Knut Kristiansen her (NB! saken er fra 2015)

Innlagt på psykiatrisk 18 ganger

Politiet mener det 24 år gamle drapsmysteriet nå er oppklart, og sier de kan knytte den utpekte gjerningsmannen direkte til drapet gjennom DNA-teknologi.

Den utpekte gjerningsmannen ble domfelt flere ganger på 1980- og 1990-tallet. I dommene beskrives det et tungt rusmisbruk og gjentatt oppfølging ved psykiatriske institusjoner.

I en dom fra 1994 står det:

«Han har en alvorlig sinnslidelse som gjør at han Iett kan gå inn i akutt psykotisk forvirring. De psykiske plagene har vart gjennom en årrekke, og han har i forbindelse med sykdommen vært innlagt i alt 18 ganger ved psykiatriske avdelinger siden 1979.»

Stor spesial: De uløste drapene

ÅSTEDET: Knut Kristiansen ble drept i leiligheten sin i denne bygården på Sandaker i Oslo i 1999.

Lege: Ikke psyke til fengsel

I dommen fra 1994 ble han dømt til 60 dagers betinget betinget Ved dom til betinget fengsel slipper man å sone i fengsel, så lenge visse betingelser oppfylles. De som dømmes til betinget fengsel får som regel en prøvetid på to år. Blir det gjort nye straffbare handlinger i prøvetiden, som retten bestemmer, kan du havne i fengsel.fengsel for tre innbrudd i ekssamboerens leilighet, promillekjøring og besittelse av hasj.

Mannens psykiske helse var sentralt i rettssaken, men han ble vurdert som strafferettslig tilregnelig. I retten ble det lagt frem et brev fra mannens lege.

Der sto det at han «neppe har den psykiske styrke som skal til for å sitte i fengsel.»

Domstolen la vekt på mannens psykiske helse i forbindelse med straffeutmålingen. I dommen står det: «(...) man kan heller ikke utelukke at soning av fengselsstraff vil kunne fremprovosere et nytt utbrudd av hans psykiske lidelse.»

SPRÅKFORSKER: Knut Kristiansen ble drept med massiv, stump vold.

Truet med å «blåse hue» av kvinne

I 1998 ble den utpekte drapsmannen blant annet dømt for trusler, skadeverk, innbruddsforsøk og vold. Også i denne dommen er mannens rusbruk og psykiske helse et tema:

I 1998-dommen ble han blant annet dømt for å truet en hotellresepsjonist. Han sa han hadde en pistol og truet med å «blåse hue» av henne, ifølge dommen.

«Han viste henne et langt rør, og sa at det var en lyddemper. Derfor ville ingen høre hva som skjedde», står det i dommen. Røret skulle senere vise seg å være en hasjpipe.

Vanket i belastet rusmiljø

Under rettssaken i 1998 forklarte den nå utpekte drapsmannen at han «vanket i et tøft miljø, der ordbruken er langt kvassere enn vanlig», og at han aldri hadde vurdert å følge opp truslene med handling.

I dommen står det at politiet «i lengre tid var usikker på tiltaltes tilregnelighet, og at man ønsket en rettspsykiatrisk undersøkelse».

Samtidig pekes det på at domstolen har inntrykk av at «tiltalte utvilsomt har ressurser».

DRAPSGÅTE: Drapet på språkforskeren har stått uløst i 24 år. Her et stikkbrev fra politiet som ble hengt opp i oppgangen i bygården på Sandaker i 1999.

Dukket opp i Birgitte Tengs-saken

I etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995 dukket navnet til den nå utpekte drapsmannen opp.

Dette fordi etterforskerne på et tidspunkt vendte søkelyset mot rusmiljøet i Oslo, hvor det gikk et rykte om at en rusmisbruker var drapsmannen i Birgitte Tengs-saken.

Den nå utpekte drapsmannen skulle angivelig vite navnet på denne personen. Politiet gikk i 2002 for alvor opp dette sporet, men da hadde den nå utpekte drapsmannen vært død i to år.

Politiet avhørte den gang flere personer i miljøet rundt den nå utpekte drapsmannen, for å forsøke å finne ut hva han hadde visst om Birgitte Tengs-saken.

Hadde innrømmet vold

På torsdagens pressekonferanse beskrev også politiet den utpekte drapsmannen som en mann som i perioder levde et vanskelig liv med rusproblemer og som til tider var alvorlig psykisk syk.

De fortalte også at han tidligere hadde vært anmeldt for trusler og i noen tilfeller vold med kniv eller skytevåpen – og at han hadde vært siktet for alvorlig vold.

– Han hadde vært under etterforskning for en voldssak, og erkjent forholdene, men den saken kom ikke til domsavgjørelse før han døde. Etter det ble den henlagt, opplyste politiinspektør Grete Lien Metlid.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no