Sametingspresidenten: − Hagen er på bærtur

Sametingspresident Silje Karine Muotka reagerer sterkt på at Carl I. Hagen vil ha omkamp på Høyesteretts dom i Fosen-saken.

Bør Høyesterettsdommen i Fosen-saken gjenåpnes?

Det spør tidligere Frp-leder Carl I. Hagen om i en kronikk.

Der skriver han at samer har fått en særrettigheter til landområder i Norge, til hinder for gruvedrift og vindkraft. Reindrift er først og fremst er kjøttproduksjon, ikke samisk kultur, ifølge Hagen.

«Hvorfor Høyesterett har definert reindrift som utøvelse av en kultur er for meg ubegripelig, og da kan selvsagt både lovgiver (Stortinget) og en senere og mer oppegående dom i Høyesterett endre dette» skriver Hagen.

Hagen sitter på Stortinget som representant for Oppland og er i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Frp.

Dette rokker ved grunnvollene i prinsippet om en tredeling av makten i en rettsstat, sier jusprofessor Øyvind Ravna ved universitetet i Tromsø (UIT).

– Det har allerede begynt å knake litt i det norske rettssystemet når den utøvende makt, representert ved regjering og departement, har brukt så lang tid på å forholde seg til dommen. Det er i seg selv kritikkverdig, sier Ravna.

– Skal man i stedet for å ta grep, begynne å undergrave Høyesteretts troverdighet og mistenke Høyesterett for å ha gjort en dårlig jobb, da går man et steg videre. Det bør verken Carl I. Hagen eller andre sentrale politikere åpne for å gjøre.

Sametingspresident Silje Karine Muotka oppsummerer kronikken slik:

– Her er Hagen på bærtur. Min konklusjon er at han har misforstått totalt hva som ligger til grunn for samisk politikk og rettigheter, sier Muotka.

Regjeringen har nå varslet en gjennomgang av håndtering av Fosen-saken.

Derfor regnes reindrift som kultur

Det er ikke Høyesterett som kom fram til at reindriften regnes som kultur og derfor omfattes av et vern, sier jusprofessoren. I Norge har Stortinget vedtatt at menneskerettighetene skal inn i Grunnloven og gis forrang foran andre lover.

FNs menneskerettighetskomité har gitt urfolk med særlig tilknytning til naturområdet sitt, et eget vern. Det skal sørge for at de får fortsette å bruke naturen sånn som de tradisjonelt har gjort.

– Det er ikke tvil om at også reindrift omfattes av dette vernet. Staten har en plikt til å sikre at den kan fortsette, og man skal ifølge komiteen foreta positive tiltak for at den fortsetter, sier Ravna.

Hagen kan gjerne mene at det var uklokt gjort av Norge å underlegge seg disse reglene, sier Ravna, men det er i tråd med loven.

– Det er et spørsmål om Norge skal være en stat som forholder seg til internasjonale menneskerettigheter eller ikke.

Reindriften er viktig for å ivareta språket på en god måte, sier Ravna. Han er enig med Carl I. Hagen på ett punkt: reindrift er også kjøttproduksjon.

– Jeg kan være enig i at reindrift ikke bare er kultur, det er også en næring. Reindriften har tre mål, den skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig, sier Ravna.

– Her er Hagen på villspor

Carl I. Hagen omtaler det som en vetorett, og skriver at samer ikke bør få særrettigheter til landområder som fortrenger annen næring som gruvedrift og vindkraft.

– At samer har en vetorett er en enorm vrangforestilling som kommer av at man ikke kjenner saken godt nok, og Hagen hjelper denne vrangforestillingen fram, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (SNR).

Det er ikke mangel på vindkraft og annen utbygging i områdene der det er reindrift, svarer Muotka.

Det samer har rett på, er konsultasjon i saker der utbygging rammer deres reindrift. Sametingspresidenten viser til at konsultasjon i disse sakene er til det beste for alle parter.

Fosen-saken er den første der samer har vunnet fram i Høyesterett med en påstand om at deres menneskerettigheter er krenket. I alle tidligere forsøk har Høyesterett kommet fram til at inngrepet ikke var stort nok.

– Så er det likevel ikke aksept for at det må tas hensyn til. Det bekymrer meg veldig og det burde bekymre flere, sier Muotka.

De to vindkraftverkene Fosen-konflikten handler om, er det to største av totalt seks vindkraftanlegg i området. Disse to førte til konflikt fordi de rammet vinterbeitene til de lokale reindriftssamene på Fosen, sier Muotka. De kan ikke klare seg uten vinterbeitene.

– Det er altså bare to av dem som medfører at grensa for hva reindrifta kan tåle, er overskredet. Det er ganske langt fra å være noen vetorett, sier Muotka.

Det finnes en teoretisk mulighet for at man kan gjenåpne en dom i en sivil sak i Høyesterett, sier jusprofessor Øyvind Ravna.

– Men jeg kan ikke komme på ett tilfelle der det har skjedd.

– Ikke uventet

Carl I. Hagen svarer på kritikken med at han mener dette handler om fortolkninger.

– Min tolkning er at reindrift er næringsvirksomhet. At sametingspresidenten har en annen mening respekterer jeg fullt ut, sier Hagen.

Hagen mener ingen folkegrupper har særskilte rettigheter til å bruke fysiske landeområder.

– Noen vil være uengig med meg, og det var ikke uventet, sier Hagen.

Når det gjelder kritikken fra Ravna om å undergrave Høyesteretts troverdighet, stiller Hagen spørsmål ved faktagrunnlaget.

Han vil at det skal gjøres nye undersøkelser av hvordan reinsdyrene beveger seg på Fosen.