To uker som jordbærplukker: 1807 kroner

På dette jordet på Hadeland har mange titalls polske sesongarbeidere plukket jordbær i sommer.
Paulina Fima (20) kom til Norge for å jobbe for en lønn som er mye høyere enn den hun kunne fått i Polen.
Slik gikk det ikke.
I stedet ble hun hentet fra jobben som jordbærplukker av en advokat og en humanitær organisasjon.

  • Martin S. Folkvord
  • Stella Bugge
  • Bjørn Haugan
  • Terje Bringedal (foto)
  • Jørgen Braastad (foto)
  • Mattis Sandblad (foto)

30. juni: Fra et nedlagt feriested på Hadeland har Paulina Fima (20) akkurat snakket med moren sin på telefon. Hun har grått.

De siste dagene har hun hatt flere slike fortvilte samtaler med moren hjemme i Polen. Hun er redd.

Fima, kjæresten Eryk Jakubowski (20) og tre venner har reist til Norge i tro om at de kan bruke lønnen for fire ukers jordbærplukking til å oppfylle drømmer de har hjemme i Polen.


Timelønnen som står i kontraktene de har fått, er 123 kroner.

Det er tre ganger så mye som minstelønnen i Polen.

Men Fima og de andre føler seg lurt. De har fått vite at de likevel ikke skal få betalt per time, forteller de senere til VG.

I stedet får de betalt per kilo jordbær de plukker.

Dette underbygges av lønnsslipper, dialog i sosiale medier og tolv ulike personer som har jobbet samme sted.

Arbeidet er tungt og jordene glisne. Fima, kjæresten og vennene er langt, langt unna å plukke så mange kilo som skal til for å tjene 123 kroner i timen.

Hun har forstått at denne sommeren ikke blir som de hadde sett for seg.

Nå vil hun hjem. Men hun aner ikke hvordan de skal komme seg dit.

En måned tidligere kom Fimas venn Dominik over denne posten på Facebook:

PÅ NORSK: «Vi ser etter mennesker som vil jobbe med å plukke jordbær i Norge i en periode på 4 til 8 uker. Interesserte oppfordres til å sende en privat melding.»

Posten ble lagt ut av Kinga Guzik, en polsk kvinne som har vært arbeidsleder for jordbærbonden Geir Hæhre i åtte år.

Hverken Fima eller kjæresten blir umiddelbart interessert.

Men da de får se samtalene vennen Dominik har med arbeidsleder Guzik på Messenger, blir de mer positive:

Guzik forklarer at de har en minstelønn på 123 kroner i timen, men at de får 12-14 kroner per kilo hvis det de plukker utgjør mer enn timelønnen.
Det finnes dem som plukker 200 kilo per dag, forteller arbeidslederen.
Etter hvert blir de også tilsendt kontrakter. Der blir timelønnen på 123,15 kroner bekreftet.
Under «andre opplysninger» står det også 12–14 kroner per kilo og «must produsere min. 12 kg for 1 hour».
Fima og de andre tolket dette som at de ville få akkordlønn om de plukket mer enn 12 kilo i timen, men timelønn om de plukket mindre, sier hun senere.

Fimas kjæreste Jakubowski og vennen Dominik har tro på at de kan tjene 40.000 i måneden i Norge.

De leker med tanken på å kjøpe bruktbil. Jakubowski vil kjøpe en Mercedes.

Fima tror ikke på like store summer som kjæresten og vennen, men timelønnen virker uansett forlokkende.

I Krakow bor Fima hjemme hos moren. Å leie egen leilighet har hun ikke råd til på polsk lønn.

Hun drømmer om å starte en organisasjon som hjelper folk som trenger det. En sommerjobb i Norge kan kanskje gi henne ressursene hun trenger til det, tenker hun.

De bestemmer seg for å dra.

Har du tips om arbeidsvilkårene til sesongarbeidere eller arbeidsinnvandrere i Norge? Kontakt VGs journalist.

Fima, kjæresten og vennene kommer til Norge 26. juni. Rundt klokken 23 er de fremme ved det nedlagte feriestedet.

På forhånd har de fått tilsendt bilder av stedet de skal bo.

Det som møter dem, er mindre idyllisk.

– Jeg fikk sjokk da jeg så stedet vi skulle bo. Det var så ekkelt der, sier Fima.

– Vi var fem personer på et kjempelite rom. Komfyren funket ikke. Det var ikke innlagt vann der. Vi kunne ikke vaske hendene våre på rommet vårt – under en global pandemi.

Dette bildet ble de tilsendt på forhånd.
Disse bildene tok de selv etter at de kom frem.

Dagen etter må de opp klokken 04.00.

Bussen som kjører dem og de andre utenlandske sesongarbeiderne til jordbæråkeren, går klokken halv fem om morgenen.

Coronakarantenen på ti dager, som fortsatt gjelder på dette tidspunktet, blir ikke overholdt.

– Vi jobbet fra fem om morgenen til fire om ettermiddagen den første dagen. Arbeidslederne sto og kjeftet på oss og ropte at vi skulle jobbe hardere, oppgir Fima.

VG har vært i kontakt med totalt tolv polakker som har jobbet for Geir Hæhre.

Alle forteller om dager som er betydelig lengre enn de åtte timene som står oppgitt som normalarbeidstid i kontrakten.

På listen som jordbærplukkeren Norbert Winiarski førte over egen arbeidstid, er det ført 15 timer jobb to dager, i tillegg til flere andre lange dager:

For Paulina Fima er ikke de lange arbeidsdagene den største overraskelsen.

Det virkelige sjokket kommer da hun får vite at hun slett ikke får betalt per time, slik det står i kontrakten, forteller hun.

I stedet får hun 12–14 kroner per kilo, uansett hvor mye eller lite hun plukker.

– Jeg plukket 40 kilo på elleve timer den første dagen. Det blir en timelønn på 43 kroner, sier Fima i dag.

I norsk landbruk er det ulovlig å betale en arbeider i myndig alder mindre enn 123 kroner i timen.

Alle de elleve andre jordbærplukkerne VG har snakket med, forteller at de fikk betalt per kilo bær de plukket.

Flere av dem visste at de ikke ville få betalt per time, men i stedet få lønn basert på hvor mye de plukket da de bestemte seg for å komme til Norge.

Men de var blitt forespeilet at det ikke ville være noe problem å plukke til mer enn 123 kroner i timen, hevder de.

Til VG forteller de at de ikke var i nærheten av en slik timelønn:

Lønnsslippen til en av arbeiderne viser at han etter 14 dagers opphold har fått utbetalt totalt 1807 kroner. Det er inkludert et forskudd på 200 kroner, samt trukket skatt og husleie på 70 kroner per dag.
Lønnsslippen viser ingenting om antall timer han jobbet eller hvordan lønnen hans er regnet ut.

VG har sett lønnsslipper til fem andre sesongarbeidere som har jobbet samme sted. Alle viser lignende beløp.

Mannen som fikk utbetalt 1807 kroner, sier at han jobbet 62,5 timer mens han jobbet for Hæhre.

Med 123 kroner i timelønn utgjør 62,5 timer 7687 kroner.

I sosiale medier har arbeidsleder Kinga Guzik skrevet flere ganger at det ikke er timelønn, men betaling per kilo, såkalt akkordlønn.

FriFagbevegelse har tidligere har omtalt arbeidsforholdene til Hæhres sesongarbeidere. Ingen tjener mindre enn 123 kroner i timen på hans gård, oppga han da.

VG har spurt Hæhre om hvorfor lønnsslippene viser så lave summer, hvorfor hans egen arbeidsleder skriver i sosiale medier at det er akkordlønn og hvorfor tolv personer som har jobbet for ham, sier at han ikke betaler timelønn.

Hæhre har avslått å kommentere dette. Han besvarer heller ikke noen av VGs andre spørsmål.

Årsaken er at så mye av det ikke stemmer, oppgir han.

VG har bedt ham konkretisere hva som ikke stemmer. Hæhre har ikke svart.

Arbeidsleder Guzik kaller påstandene «en eneste stor løgn» og ønsker ikke å kommentere saken.

Flere av jordbærplukkerne VG har snakket med, reagerer på Hæhres utsagn til FriFagbevegelse om at alle får betalt per time.

– Vi fikk bare kilobetaling, sier Bartek Sarna (20).

Det var så mange råtne bær som måtte kastes, at det ikke var mulig å plukke nok til at det lønte seg å jobbe i jordbæråkrene, forteller han.

– Bare se på lønnsslippen min, sier Konrad Wojtowicz om jordbærbonde Hæhres påstander.

Ifølge sine egne notater jobbet han 49,5 timer på fem dager før han sluttet.

Lønnsslippen han signerte før han dro, viser at han fikk utbetalt 2096,50 kroner.


Paulina Fima, kjæresten og vennene er fortvilte etter første dag i åkeren.

Allerede denne kvelden er de enige om at de må bort om ikke lang tid. De begynner å se etter andre jobber i Norge.

To dager senere skal Paulina sende denne mailen til en mulig arbeidsgiver:

PÅ NORSK: Hei, dette er Paulina. Jeg er sammen med 4 kolleger i Norge, spesifikt i Roa. Vi kom for å plukke jordbær, vi har vært her i nøyaktig 3 dager og jeg kan bare kalle det et mareritt... Vi ser desperat etter en jobb for å komme oss vekk fra dette stedet. Vi har jobbet 13–17 timer i strekk, de behandler oss veldig dårlig og boforholdene er forferdelige. Vi er fem personer, vi jobber veldig hardt og er ambisiøse, vi kom for å jobbe hardt og tjene noe. [...] vi får noen usle små zlotys per time. Om annonsen din fremdeles gjelder, er vi veldig interesserte i, i grunn desperate etter, å starte i morgen. Det beste ville være å ta kontakt på telefon. Paulina Fima.

Andre dag jobber de ikke på grunn av været.

Tredje dag er de tilbake i åkeren. Da dagen er over, begynner det virkelig å merkes på kroppen.

Både Fima og de andre forteller at de har vondt i ryggen etter å ha plukket i 11 timer nok en dag.

Fima har forkjølelsessymptomer. Beina hennes er fulle av blåmerker, fordi hun ikke vet hvordan man bør sitte når man plukker:

Bildet er tatt dagen etter at Fima forlot jobben som jordbærplukker.

Dagen etter, 30. juni, er smertene fortsatt der. I tillegg regner det. Derfor bestemmer de seg for ikke å jobbe.

Det gjør at hun og kjæresten får beskjed om å snakke med jordbærbonde Hæhre, forteller Fima.

– Han var veldig aggressiv og sa «jeg bryr meg ikke om du er syk eller om det regner, du skal jobbe uansett», forteller hun om jordbærbonde Hæhre.

Etter denne samtalen bestemmer hun seg for å komme seg vekk så fort som mulig.

Men hun vet ikke hvordan.

De er langt inne i skogen, kjenner ikke landet og har ikke mye penger.


Fima ringer den polske ambassaden, som setter henne i kontakt med advokat Gracja Skallerud.

– Det hun sa om arbeidsforholdene, fremsto som urovekkende. Da dro jeg rett fra kontoret og satte meg i bilen, sier advokaten til VG.

Skallerud kontakter Agnieszka Wyrzycka, som er tilknyttet den humanitære organisasjonen Caritas. To timer senere kommer tre biler kjørende fra Oslo til det nedlagte feriestedet.

Derfra kjører de til et såkalt «safe house» som Frelsesarmeen driver på hemmelig adresse.

Her får de bo i to dager. Så flyr de hjem til Krakow.

Fra venstre: Dominik Stachowski, Wiktor Blach, Gracja Skallerud, Paulina Fima, Eryk Jakubowski og Jakub Soja.

«Safe house» og hjemreise.

Flybillettene betales av Frelsesarmeen, forteller deres sosialfaglige leder Aleksandra Czech.

Advokat Skallerud har anmeldt saken til politiet.

Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet var 8. juli på en felles kontroll i jordbæråkeren Hæhre leier.

Rapporten fra tilsynet er ikke forventet klar før i september, oppgir politioverbetjent Heidi Fuglehaug ved Gran lensmannskontor.

Fra venstre: Dominik Stachowski, Eryk Jakubowski, Paulina Fima, Wiktor Blach, Jakub Soja.

Det er ikke bare hos Geir Hæhre at utenlandske plukkere opplever at de ikke får hva de er blitt lovet.

Landbruket er kjent for problemer knyttet til bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Det er grunnen til at minstelønnen på 123 kroner i timen er lovfestet i denne bransjen. I de fleste andre bransjer er lønnsnivået ikke noe loven sier noe om.

I fjor ble en polsk statsborger siktet for menneskehandel av 30-40 sesongarbeidere i det daværende fylket Sogn og Fjordane.

Det var den lave lønnen, de lange arbeidsdagene og den dårlige innkvarteringen som gjorde at politiet tok ut siktelse for brudd på bestemmelsene i lovgivningen mot menneskehandel, sa politiadvokat Bernt Dahlsveen i Vest politidistrikt da.

Saken er ennå ikke berammet for retten.


At det er mange problemer med lave lønninger og dårlige arbeidsforhold i jordbruksbransjen, kan komme av at de rekrutterer sesongarbeidere, sier Lars Mamen.

Mamen er daglig leder i organisasjonen Fair Play Bygg, som jobber mot arbeidslivskriminalitet i byggebransjen.

Organisasjonen har også engasjert seg i og varslet om saker i andre bransjen, og Mamen var den som først varslet A-krimsenteret om saken på jordbæråkeren Hæhre leier.

– Sesongarbeidere er bare i Norge en kort stund, noe som gjør det vanskeligere å skifte jobb. Siden de ikke kjenner forholdene i Norge, forsøker mange å lure dem, tilby arbeidsforhold og lønn som strider mot norsk lov, sier Mamen.

Han legger til:

– Jeg frykter at ungdommene i denne saken bare er toppen av isfjellet.

Mamen ser likevel noe positivt i historien til Paulina Fima, kjæresten og vennene.

– Den viser tydelig at polsk ungdom ikke er villig til å finne seg i hva som helst. Disse ungdommene har vært bevisst hva de har krav på, og når de ikke har fått det har de sluttet og varslet. Det er bra.


Vel hjemme i Polen har både Fima og kjæresten Jakubowski fått nye jobber.

Jakubowski jobber som elektriker. Han jobber ti timer daglig, seks dager i uken.

Fima har fått jobb på en gokartbane.

Hun jobber tre dager i uken, men håper hun vil få mulighet til å jobbe mer etter hvert.

Både Fima og Jakubowski tjener rundt 40 kroner i timen i de nye jobbene, forteller de.

Noen brukt Mercedes kommer de ikke til å kjøpe med det første.

Foreløpig er det Fiaten til Fimas mor som gjelder.

Lønnen de får i Polen er marginalt mindre enn hva de ville tjent på å plukke jordbær for Geir Hæhre, ifølge deres egne utregninger.

Hva tenker hun om at hun tjener mindre enn hun gjorde i Norge?

– Det handlet ikke bare om lønn, det handlet om ikke å få det vi ble lovet, sier Fima.

Kjæresteparet har ikke lukket døren for å dra tilbake til Norge for å jobbe, selv om denne sommeren ikke ble som planlagt.

– Men da kommer vi til å sjekke alt veldig nøye før vi drar.

– Og vi kommer ikke til å akseptere å få noe annet enn det som står i kontrakten, sier Fima.

Flere artikler

  1. Polacy pracujący przy zbiorze truskawek – 1807 koron za 14 dni pracy

  2. Støre om jordbærplukkernes lønn: – Tilhører et helt annet århundre

  3. Lønnstyveri og sosial dumping

  4. Tenåringsjenter fikk sin første sommerjobb takket være coronaen

  5. Arbeidsministeren om jordbærplukkere: – Åpenbart hull i lovverket

  6. Slik kan du slå ned på rasisme

Fra andre aviser

  1. Koronakrisen sørget for deres første sommerjobb

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder