«Helge Ingstad»-rapporten: Derfor kolliderte fregatten

LILLESTRØM (VG) Manglende erfaring, lite bruk av relevant utstyr, dårlig kommunikasjon og en fastlåst oppfatning av situasjonen trekkes frem som mulige faktorer til ulykken av havarikommisjonen.

Havarikommisjonen presenterte fredag sin rapport etter kollisjonen mellom fregatten «Helge Ingstad» og supertankeren «Sola TS» nord for Bergen for nøyaktig ett år siden.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er en skyldfordeling. Vi er ikke ute etter syndebukker, men prøver å ha et systemperspektiv, sier kommisjonens leder William J Bertheussen.

HAVARIKOMMISJONEN: Fra venstre: Avdelingsdirektør Dag Liseth, direktør William Bertheussen, leder for sjøseksjonen Kristian Haugnes og fagstabsleder Ingvild Ytrehus. Foto: Hallgeir Vågenes

Her er hovedpunktene i kommisjonens beskrivelse av alt som gikk galt utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden nord for Bergen natt til 8. november i fjor:

Glemte fregatten

Da «Helge Ingstad» under seilasen sørover meldte seg for sjøtrafikksentralen i Fedje, unnlot operatøren på sentralen å plotte fregatten i overvåkingssystemet.

Da operatøren på Fedje VTS zoomet inn på farvannet rundt ved Stureterminalen, var KNM Helge Ingstad utenfor bildet.

Fire minutter før kollisjonen spurte losen på tankskipet Fedje VTS hvem som kom imot. Da tok det halvannet minutt før trafikkoperatøren husket «Helge Ingstad».

- Trafikklederen hadde ikke overvåket KNM Helge Ingstads seilas, fastslår kommisjonen.

Trafikkinformasjon som Fedje VTS mottok fra «Sola TS», ble ikke videreformidlet til «Helge Ingstad». Heller ikke at supertankeren forlot kai kl. 03.45.

- Trafikklederen anså at det ikke var behov for trafikkregulering eller informasjon til fartøy i området, skriver kommisjonen.

Da fregatten og tankeren nærmet seg hverandre, antok trafikklederen at de så hverandre på broinstrumentene. Han overlot den videre kommunikasjonen til fartøyene.

Men «Helge Ingstad» ante ikke hva som lå foran dem – og «Sola TS» hadde heller ikke plottet fregatten eller de andre fartøyene i umiddelbar nærhet i sin radar.

Trodde «objektet» lå i ro ved land

Samtidig som «Sola TS» meldte sin avgang, startet vaktskiftet på fregatten. Påtroppende og avtroppende vaktsjef diskuterte hva det lysende objektet ved Stureterminalen kunne være.

Begge hadde en klar forestilling om at «objektet» lå i ro nært land og ikke tilsa noen fare.

Den fatale misforståelsen vedvarte helt til kollisjonen ikke var til å unngå.

Fulgte ikke med på radar

- Påtroppende vaktsjef så heller behov for overvåking av farvannet på radar, all den tid vaktsjef var trygg på egen forståelse av situasjonen, skriver kommisjonen.

Siden «objektet» - som altså var en 250 meter lang tanker fullastet med råolje - ble antatt å være stasjonært, ble det ikke undersøkt nærmere eller fulgt på fregattens radarer.

- Siden tankskipet ikke var målfulgt, gikk det ikke alarmer som tilsa at KNM Helge Ingstad var på kollisjonskurs med Sola TS, skriver havarikommisjonen.

På broen på «Helge Ingstad» var vaktsjef, en vaktsjef under opplæring og fem unge menige. Bemanningen var normal. Vanlig var det også at de drev navigasjonstrening.

Utkikken var i messa

- Opplæringsaktiviteten tok deler av broteamets oppmerksomhet. Dermed hadde de i den avgjørende perioden redusert kapasitet til å overvåke trafikksituasjonen, skriver kommisjonen.

Bedre ble det ikke av at den ene av to utkikker, på styrbord side, hadde fått tillatelse til å gå i messa for å spise. Utkikken var først tilbake på broen to minutter før kollisjonen.

I ettertid er det også kommet frem at to av de syv som utgjorde brobesetningen denne natten, har begrenset kontrastsyn.

Rormannen så - men sa ikke fra

Rormannen var den første som oppdaget at noe var i bevegelse mot dem, flere minutter før kollisjonen. Men han sa ikke fra, fordi han trodde vaktsjefen var oppmerksom på hva som kom forut.

- Først like før sammenstøtet oppfatter rormannen at de er på kollisjonskurs. Inntil da trodde han det ble en grei passering, sier kommisjonens fagleder Ingvild K. Ytrehus.

Tankeren la ut fra Sture med flomlys på dekk. Belysningen så ut som en forlengelse av lysene fra terminalen. Navigasjonslanterne var vanskelige å oppfatte i lyshavet.

- Tankskipet fremsto som et lysende objekt og avstandsbedømmelsen var vanskelig i mørket, skriver havarikommisjonen.

Kommisjonen påpeker også at det var liten kommunikasjon mellom brobesetningen og losen på «Sola TS» og at de trolig ikke var klar over effekten dekkslysene hadde for lanternene.

Fordi «Helge Ingstad» ikke sendte ut AIS-signaler som kunne identifisere dem, skjønte ikke losen på tankeren hvilket fartøy som kom rett mot dem.

«Helge Ingstad» oppfattet ikke at tankskipet prøvde å varsle dem med Aldis-lampen. Da losen ba dem svinge styrbord, trodde vaktsjefen på fregatten at han snakket med et annet fartøy.

Reagerte sekunder for sent

38 sekunder før sammenstøtet var «point of no return», ifølge Havarikommisjonen: Det var da brobesetningen måtte kaste fregatten over til styrbord for å unngå kollisjon.

- Omtrent 30 sekunder før kollisjonen oppdaget de at det lysende objektet var et fartøy. Da handlet de veldig raskt, men man har jo en reaksjonstid, sier Ingvild K. Ytrehus.

Brobesetningen rakk aldri å avverge kollisjonen.

- Hovedproblemet var at man hadde feil oppfatning for lenge, før man foretok en manøver, sier sjef for marinen, flaggkommandør Rune Andersen.

Vaktsjef på «Helge Ingstad» hadde bare hatt ansvaret for å føre fregatt i åtte måneder.

- En mer erfaren vaktsjef ville trolig hatt kapasitet til å fange opp svake signaler om fare og større forutsetning for å fatte mistanke om at noe var galt med egen forståelse av situasjonen, fastslår havarikommisjonen.

Fire mistenkt i saken

Politiet etterforsker hendelsen og mistenker fregattens vaktsjef, losen på «Sola TS» og operatøren på trafikksentralen på Fedje for mulig straffbare forhold.

Fredag opplyser politiet til NRK at de også vil avhøre en fjerde person som mistenkt. Det er kapteinen på «Sola TS»-

Overfor Sjøforsvaret, Kystverket og det greske tankbåtrederiet legger kommisjonen frem 15 tilrådinger som kan forbedre sikkerheten.

Kystverket driver sjøtrafikksentralen på Fedje og tar til seg læringspunktene.

– Dette tar vi på største alvor, og vil nå bruke tilrådingene i en inngående gjennomgang for å forbedre våre tjenester. skriver kystdirektør Einar Vik Arset.

– Ulykken vil endre marinen

Sjøforsvaret har ansvar for fregattene:

- Ulykker som denne skal ikke skje. Vi må bli bedre, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, som er sjef for Sjøforsvaret.

Sjøforsvarets hovedfokus er å lære av ulykken.

- Vi går systematisk til verks for å følge opp sikkerhetstilrådingene, sier Stensønes.

Flaggkommandør Rune Andersen, som er sjef for marinen, legger til:

- Vi er ydmyke i forhold til svakhetene som er avdekket. Denne ulykken kommer til å endre marinen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder