NAV-KRISEN: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forsøker å forklare hvorfor det tok så lang tid før de endret praksis når det gjelder eksport av trygdeytelser. Her er statsråden på vei ut fra programmet Debatten på NRK tidligere i uken. Foto: Trond Solberg, VG

Hauglie: – Fortsatt ikke fritt frem å ta med trygd ut av landet

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sier det fortsatt ikke er fritt frem å motta sykepenger eller arbeidsavklaringspenger i utlandet.

Hauglie står i en storm etter NAV-skandalen ble avslørt. VG har den siste uken rettet flere forespørsler om å få møte henne til et intervju, det har hun ikke ønsket å prioritere. Hun har svart på VGs spørsmål via e-post.

Det var Anniken Hauglie som sendte stortingsmelding 40 om trygdeeksport til Stortinget 16. juni 2017. EØS-forordningen om trygd blir henvist til syv ganger, og meldingen slår fast at «Gjennom EØS-avtalen har mottakerne rett til å eksportere de aller fleste ytelsene, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til land innen EØS».

les også

NAV-skandalen: Far og datter begge dømt

– Hvordan kan dere fastslå det uten at de blir fulgt opp i praksis overfor NAV, trygderetten og domstolene?

– Stortingsmeldingen har tatt for seg eksport i den forstand at folk bosetter seg i utlandet med norske trygder. Regjeringen ønsker å begrense trygdeeksport, men ikke ved å bryte forpliktelser i avtaler vi har inngått. Det som er kjernen i saken vi nå har gått ut med – er hvordan NAV har behandlet alle som ikke har vært bosatt, men som har vært på et midlertidig opphold i utlandet. NAV har nå konkludert med at lengden på oppholdet ikke er det sentrale, men i hvilken grad man fyller de øvrige vilkårene for å ha rett på ytelsen. Det er fortsatt ikke fritt fram for å motta sykepenger eller AAP i utlandet, det følger forpliktelser og vilkår med. 

Hvorfor gikk det så lang tid siden Trygderettens endrede domspraksis i disse sakene om opphold i EU/EØS-land, før regelverk og praksis ble endret?

– Jeg har merket meg at enkelte har uttalt at de hadde ønsket å få vite om utviklingen i Trygderettens praksis på et tidligere tidspunkt. Det har jeg stor forståelse for. De involverte instansene arbeider nå for fullt med å skaffe seg oversikt, og rette opp i feil. Jeg er svært opptatt av at det som kan rettes opp, blir det. Saken har fått svært alvorlige konsekvenser for de mennesker som er berørt. Jeg har derfor, som nevnt på pressekonferansen tidligere i uken, besluttet at saken skal granskes og at hver stein skal snus, sier hun.

les også

Hauglie om NAV-skandalen: Slik gikk den store alarmen hos departementet

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen var saksordfører for stortingsmeldingen da den kom til Stortinget i 2017. Torsdag sa han til VG at Hauglie, regjeringen og Ap den gangen gjorde hva de kunne for å tone ned at EØS-avtalen gjør at folk kunne ta med seg trygden til EØS-land.

– Dette viser hvilket krysspress statsråden var under. Krav om innstramminger av trygdeeksport var så sterkt at de forsøkte å tone ned at det var i strid med EØS-reglene, sa han.

les også

Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp

Hauglie reagerer kraftig på påstandene.

– Det er sterke påstander Lundteigen kommer med her. Hvis han på den ene siden mener at stortingsmeldingen om trygdeeksport er krystallklar på at EU/EØS-reglene trumfer norsk lov, hvordan kan han samtidig påstå at regjeringen bevisst underslår retten til å ta med ytelser ut, spør hun og legger til:

– Stortingsmeldingen omtaler riktignok også folketrygdloven som sier at det kun i visse tilfeller er lov å ta med disse ytelsene ut, men som det er beskrevet, går EU/EØS-reglene foran.

les også

Her er oversikten over hvor NAV-dommene er fra

De første avgjørelsene i Trygderetten som presiserer at EØS-retten har forrang og at opphold innenfor EØS-området ikke hindrer utbetaling av kontantytelser som sykepenger og AAP, kom i juni 2017.

Kjennelsen er fra oktober det året: En litauisk sjåfør fikk foten knust i en trafikkulykke i Norge. Han fikk et krav fra NAV på 650.000 kroner fordi han hadde reist hjem til hjemlandet sitt etter ulykken.

Trygderettens dommer, Constanse Holtermann, opphevet NAVs beslutning 27. oktober 2017. Trygderetten varslet NAV om feiltolkning av EØS-reglene.

18. januar i 2019 ble NAV i møte med departementet bedt om å vurdere om praksisen var i samsvar med EØS-reglene.

Seks dager senere, den 24. januar, skrev NAV i et brev til departementet at praksis burde endres. Selve beslutningen om at praksis kunne endres, kom 5. mars, i et nytt brev fra departementet til NAV.

I brevet slutter departementet seg til at praksis skal endres, men ber NAV om å innføre krav om meldeplikt, og kravet om aktivitet.

– Hvorfor tok det så lang tid til praksis ble endret?

– Departementet ble kjent med at etaten var usikker på egen praksis på korte opphold før jul 2018. NAV opplyser at de allerede da hadde stilt behandling av klagesaker i bero. Etter et møte i januar 2019 mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, tok direktoratet selv initiativ til at praksis ble lagt om i saker med korte opphold i et annet EØS-land, noe departementet ga sin tilslutning til i brev 5. mars.

Da ble praksis endret når det gjelder korte opphold. Men det skulle ta veldig mange måneder for departementet fanget opp at også mange med lange opphold var feildømt og stemplet som trygdesvindlere, mennesker som har tapt store summer på NAVs feil.

– Når forsto departementet at den feile lovforståelsen ville ha konsekvenser også for de eldre og avgjorte sakene? 

– Departementet ble første gang varslet om dette da NAV kontaktet departementet i månedsskiftet august/september om at de var i tvil om feil praksis også kunne gjelde dem med lange opphold, og at saken dermed hadde et større omfang enn det som kom fram i dialogen med departementet mellom desember 2018 til mars 2019. Derfor ble direktoratet i møter bedt om å vurdere sin praksis rundt lange opphold grundig. Departementet ble formelt orientert den 27. oktober 2019 om at praksis var uriktig og legges om umiddelbart. NAV har satt av betydelige ressurser på å rette opp i sakene, og gjennomgår saker på ny.

– Kan du bli sittende som ansvarlig statsråd når norske innbyggere har blitt feildømt?

– Jeg er i likhet med alle andre opptatt av at de som er urettmessig straffet, eller som har fått urettmessige krav om tilbakebetaling, skal få oppreisning. Den varslede eksterne gjennomgangen for å granske hva som har skjedd vil bli igangsatt så snart som mulig, slik at vi kan ta lærdom av det. Vi skal snu hver stein og få alle fakta på bordet.

– Hvorfor skiller dere på korte og lange saker; hvorfor er det viktig?

– Det var NAV som reiste problemstillingen i brevet til departementet 20. desember 2018. De beskrev praksis for korte opphold. Det var først i august i år at NAV opplyste om at de også hadde feil praksis på det de betegnet som lange opphold.

Dette intervjuet ble laget før VG-saken om at EFTA-domstolen allerede i 2013 slo fast at norsk trygdelov var til hinder for EØS-avtalen. Den saken har ikke Hauglie anledning til å kommentere før over helgen, melder departementet.

Aps Lise Christoffersen sier det er feil at Ap har tonet ned ESØ-relevansen.

–  Alle partier, inklusive Arbeiderpartiet, har vært opptatt av å klarlegge de mulighetene vi har til å begrense trygdeeksport til utlandet. Arbeiderpartiet var med på følgende komitemerknad: «Komiteen slutter seg til regjeringens målsetting om å redusere eksporten av norske velferdsytelser. Men skrev også at komiteen «tar til etterretning at EØS-avtalen avgrenser hva Norge kan gjøre av innstramminger for å avgrense trygdeeksporten.»

Hun viser til at de har vektlagt dette i flere andre saker senere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder