KRISEN KREVER MER: Helse- og omsorgsminister Bent Høie har merket at arbeidsmengden har økt etter coronakrisen. – Jeg setter enda større pris på de pusterommene jeg får, sier han. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Høie advarer mot flere pandemier: – Kommer til å skje med om lag ti års mellomrom

Helseminister Bent Høie ser mest frem til den dagen han kan erklære krisen for over, men ber folk forberede seg på at dette ikke blir den siste.

  • Oda Ording
  • Hanna Kristin Hjardar (foto)
  • Runa Fjellanger

Artikkelen er over 91 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Det har gått mer enn syv uker siden helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og resten av regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid.

Nå har de lagt føringer for gradvis gjenåpning, med skoler, barnehager og frisører i spissen. Likevel tror Høie det kan ta lang tid før vi er tilbake til normalsituasjon.

– Det kan være snakk om ett til to år, men det betyr ikke at vi skal leve med 12. mars-tiltakene så lenge. Når vi nå har fått kontroll på smittespredningen, har vi mulighet til å åpne opp over tid og kontrollert, sier statsråden.

Han viser til regjeringens nye strategi, om å starte mer omfattende testing, sporing og isolering. Dette, i kombinasjon med mer generelle tiltak som håndvask og reguleringer på gruppestørrelser, skal etter planen erstatte de inngripende tiltakene.

les også

Nakstad om de strenge corona-tiltakene: – Kan beskrives som et eksperiment

VIL VURDERE VIRKSOMHETER: Høie sier at regjeringen vil vurdere alle virksomheter som nå er stengt, og komme med et tidspunkt der de mener at åpning vil være mulig. Foto: Hanna Kristin Hjardar

– Ansvaret er så stort

I november ble det klart at Høie trekker seg fra den nasjonale politikken, og går over i stillingen som fylkesmann i Rogaland etter mer enn 20 år som innvalgt på Stortinget.

Tre måneder senere fikk han coronakrisen i fanget.

– Jeg hadde ikke planlagt en nedtrapping da jeg sa ja til stillingen som fylkesmann. Men jeg hadde heller ikke planlagt at jeg skulle lede en nasjonal helsekrise, sier Høie.

Han er glad for at det skjer etter mange år med erfaring som helseminister, men erkjenner samtidig at dette er hans hittil største utfordring som politiker.

– Det er så altomfattende, og ansvaret er så stort. Dilemmaene er så store, og spørsmålene er vanskelige. Vi vet fortsatt altfor lite om viruset og spredningen. Det betyr at du må ta beslutninger som har vidtstrekkende konsekvenser, på et grunnlag som er det best mulige, men ikke det optimale. Ettertiden kan vise at det man trodde man visste, var annerledes.

– Ap-leder Jonas Gahr Støre har pekt på at Norge var dårlig forberedt, med mangel på smittevernutstyr, legemidler og for lav intensivkapasitet. Hva mener du om det?

– Evalueringen om hvordan vi håndterte krisen, vil vise at vi på noen punkter kunne ha vært bedre forberedt. Ett av dem vil sannsynligvis gå på lager av beskyttelsesutstyr. Men jeg er uenig i den generelle konklusjonen Støre trekker om at Norge var for dårlig forberedt – det har vi ikke godt nok grunnlag for å si i dag.

les også

Han skal lede granskingen av coronahåndteringen

– Dette kommer til å skje igjen

Nå ser han mest frem til den dagen man kan erklære at krisen er over.

– Den dagen kommer, det er det fine å tenke på i alt som er vanskelig.

– Er du helseminister når det skjer?

– Det vet jeg ikke, men at det tar slutt, det vet vi. Den ikke fullt så positive beskjeden, er at dette kommer til å skje igjen. Vår vurdering er at det kommer til å skje med om lag ti års mellomrom, sier Høie.

Han håper erfaringene fra coronapandemien vil gjøre verden bedre rustet til å håndtere den neste, ved å forstå betydningen av internasjonalt samarbeid og solidaritet.

– Det jeg frykter aller mest er at krefter som mener det motsatte – at det er nasjonalstaten som skaper trygghet – får gjennomslag. For meg som står midt oppi dette, ser jeg enda sterkere nå enn før hvor avhengige vi er av samarbeid gjennom EU og WHO. Hvis ikke vi klarer å holde på internasjonal solidaritet og samarbeid, da blir denne krisen mye verre.

– WHO hadde i forkant av coronaen advart mot at pandemi var den mest sannsynlige trusselen. Hva får deg til å tro at vi er bedre rustet neste gang?

– Jeg håper og tror at dette vil føre til en helt annen forståelse for at helsesikkerhet er totalt involvert i all annen sikkerhet, både generell sikkerhetstenkning, økonomisk og fattigdomsbekjempelse.

NEDTRAPPING: Høie sier det vil være naturlig med en nedtrapping av reiserestriksjoner og karantenebestemmelser for ulike land. Foto: Hanna Kristin Hjardar

– Noen vil bli glade, mens andre vil bli skuffet

Forrige torsdag la Høie og kulturminister Abid Raja (V) frem retningslinjer for arrangementer; Fra 7. mai er det tillat med inntil 50 deltagere.

– Jeg tror at noen vil bli glade, mens andre vil bli skuffet. Det er viktig å understreke at det som nå oppleves som positivt, er avhengig av at vi sammen er flinke til å unngå smittespredning, sa Høie noen timer før han presenterte retningslinjene.

– Kan man bli nødt til å gjeninnføre tiltak hvis folk blir for slepphendte?

– Det vil for eksempel si at hvis vi nå sier at det er greit å gjennomføre et bryllup i juni, men folk ikke er flinke og vi får smittespredning i mai, kan det hende man må avlyse. Det er et kollektivt og individuelt ansvar. Og det har vi jo vist til nå at vi har fått til, så jeg tror vi kommer til å få det til videre.

les også

Roar måtte forlate kona på bryllupsreise: – Jeg savner ei hånd å holde i

Gjør nye vurderinger om sykehjem

– Rundt halvparten av coronadødsfallene i Norge knyttes til sykehjem. Bør man forberede seg på at dette er noe av det siste som åpnes igjen?

– De som bor på sykehjemmene, er de som er mest sårbare. Folk bor tett og det er mange ansatte. En del av beboerne har kognitiv svikt, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til mange regler. Det gjør det veldig krevende med godt smittevern på sykehjem, og derfor har vi hatt strenge regler for å skjerme dem fra risiko, sier statsråden og tilføyer:

– Men de tiltakene er også veldig belastende for dem som bor der og deres pårørende. Mange bor der i den siste tiden av livet. Det å tenke på at man ikke skal få møte sine nærmeste i den tiden, er også en enorm belastning.

Derfor har Høie gitt Helsedirektoratet og relevante aktører et oppdrag.

De skal se på hvordan man kan legge til rette for at eldre og syke kan møte sine nærmeste på måter som ikke medfører smittefare – en balanse mellom hensynet til smittevern og hensynet til å leve et verdig liv.

Les også

  1. Samme bilde i fem land: Over halvparten av coronadødsfall skjer ved institusjoner

    En fersk rapport fra London School of Economics viser at Norge ikke er alene.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Bent Høie
  3. Regjeringen
  4. Smittevern

Flere artikler

  1. Slik vil regjeringen håndtere en ny smittebølge: – Ingenting er utelukket

  2. Helseministeren varsler en uvanlig vår

  3. Skoler og barnehager stenges til over påske

  4. Erna Solberg varsler de sterkeste tiltakene vi har hatt i fredstid i Norge

  5. Bjørnar Moxnes: – Økonomisk ruin for mange

Fra andre aviser

  1. Høie om koronatiltak: Farlig å gå for raskt fram

    Bergens Tidende
  2. Støre: – Vi var dårlig forberedt da krisen

    Aftenposten
  3. Høie: De som håper på en vanlig vår, blir nok skuffet

    Fædrelandsvennen
  4. Dette skal til for at myndighetene letter på korona­tiltakene

    Bergens Tidende
  5. Slik svarer myndighetene på kritikken mot smittesporingsapp

    Bergens Tidende
  6. I Bærum stenges skolekantinene, andre steder fortsetter som før. Her er grunnen til at kommunene har ulik praksis.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder