Arbeidslivsundersøkelse: De med kort utdanning og lav inntekt rammes hardest av coronakrisen

En av seks arbeidstagere har blitt permittert eller hatt inntektstap, viser en fersk undersøkelse. En overvekt av disse har kort utdanning og lav inntekt.

  • Jantra Hollum

Artikkelen er over 50 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

11,2 prosent av arbeidstagerne har vært antatt syke av coronaviruset, viser Arbeidslivsbarometerets coronaundersøkelse.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har de siste 12 årene kartlagt arbeidslivet for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). I år har de i tillegg kartlagt den aktuelle situasjonen etter coronatiltakene.

AFI legger nå frem de foreløpige funnene fra de første 1177 besvarelsene. Dataene er samlet inn i perioden 24. mars til 31. mars.

– Dette er en pågående studie. For å gi helsemyndighetene informasjon om hvordan coronatiltakene påvirker sykelighet og arbeidslivet, ønsket vi å gå ut med det nå, sier Svenn-Erik Mamelund, forsker ved AFI, til VG.

Denne uken skal regjeringen ta en beslutning om tiltakene som ble innført 12. mars skal fortsette.

Undersøkelsen viser at sykeligheten er høyest for arbeidstagere mellom 30 og 44 år. Det kan henge sammen med at de også er gruppen som i mindre grad følger rådene om håndvask. Undersøkelsen finner en klar sammenheng mellom hyppig håndvask og redusert sykelighet.

Undersøkelsen viser også at coronaviruset i hovedsak er et problem i Oslo og omegn. Det å bo sammen med foreldrene sine eller i store husholdninger, gir også høyere sykelighet.

Bekymret for sosial ulikhet i sykelighet

Undersøkelsen viser at de fleste lytter til myndighetens smittevernråd, men avslører også en sosial forskjell i hvem som følger rådene.

– Arbeidstagere med kort utdanning og lav inntekt er de som i mindre grad følger tiltak om sosial distansering og bruk av offentlig transport. Det er ikke så veldig rart, fordi det er ofte yrkesgrupper der man ikke har mulighet til å jobbe hjemmefra, forteller Mamelund.

Han forteller videre at kan være sosial ulikhet i arbeidstagernes helsekunnskap og i hvilken grad man følger helserådene. Forskerne tolker at det kan handle om språkvansker.

Undersøkelsen har ikke påvist sosial ulikhet i sykelighet, men det kan forklares med at vi ennå er tidlig i pandemien, påpeker Mamelund.

– Men jeg er bekymret for at det kan bli resultatet dersom dette fortsetter. Sosial ulikhet i hvem som følger rådene kan ende opp med at det blir forskjell i sykelighet og dødelighet.

Flest med kort utdanning og lav inntekt som permitteres

– Vi ser at nesten ingen er upåvirket av coronakrisen, men folk blir påvirket på forskjellig måte, sier forsker Mari Holm Ingelsrud, som også står bak undersøkelsen.

De med kortere utdanning og lav inntekt, er de som oftest blir permitterte fra arbeidsplassen eller permitteres for å passe barn og har inntektstap. Mange av de med lang utdanning og høy inntekt er pålagt å jobbe hjemmefra.

– Gir hjemmekontor de med høy utdannelse og inntekt en fordel med tanke å forhindre smittesituasjoner?

– Vi har tall på at det er lettere for de med hjemmekontor å etterleve smitteverntiltakene, fordi da kan man unngå å ta kollektiv og man blir ikke utsatt for fysiske møter med andre mennesker i løpet av arbeidsdagen.

– Bidrar det til sosial ulikhet i sykelighet?

– Vi har ikke tall på det, men det er ikke usannsynlig at det kan føre til en sosial ulikhet i smitte og sykelighet etter hvert.

En av seks arbeidstagere har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler. Blant dem som har blitt permittert eller har opplevd inntektstap i forbindelse med coronatiltakene, er det en overvekt av dem som fra før av har lavere inntekt og kortere utdanning.

– Coronakrisen fremhever og synliggjør de ulikhetene som allerede finnes i arbeidslivet. De med kortere utdanning er i en mer usikker posisjon i arbeidslivet. De med faste, gode jobber opplever kanskje ikke de store konsekvensene når slike kriser skjer, hvert fall på kort sikt, forteller Ingelsrud.

– Hvilke arbeidstagere er det som kommer dårligst ut av coronakrisen?

– Det er de med kortere utdanning og lav inntekt.

Det er derimot ett positivt funn fra undersøkelsen:

– Mange av de yngste permitterte viser interesse for å utdanne seg videre inn i nye jobber, dersom de skulle miste den jobben de har nå, sier hun.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Arbeidsliv
  3. OsloMet

Flere artikler

  1. Bedrifter anslår sju milliarder tapt i uken: – Kan føre til en kraftig og langvarig krise

  2. Pluss content

    På jakt etter ny jobb? Her er ekspertenes råd

  3. Pluss content

    15 råd til deg som vil ha drømmejobben hjemmefra

  4. Pluss content

    Ny undersøkelse: Slik påvirkes barna av coronakrisen

  5. Coronakrisen koster de unge dyrt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder